Slik foregår hoved- og mellomoppgjør
I hovedoppgjør forhandles hele tariffavtalen, mens i et mellomoppgjør er det kun lønn som er til forhandling. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år. Hovedoppgjøret er med andre ord det mest omfattende. Her forklarer vi i Parat deg hva som faktisk skjer i oppgjørene.
Hva er hovedoppgjør?
I et hovedoppgjør forhandles det om både lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen, for eksempel arbeidstid, permisjoner og rettigheter. Hovedoppgjør skjer hvert partallsår og gjelder normalt for en toårsperiode.
Hva er mellomoppgjør?
Mellomoppgjør skjer i årene mellom hovedoppgjørene, altså i oddetallsår. I et mellomoppgjør forhandles det kun om lønn, ikke om øvrige vilkår i tariffavtalen.
Oppsigelse av tariffavtalen – en nødvendig formalitet
For å starte forhandlinger må en av partene si opp den gjeldende tariffavtalen. Dette er en ufarlig og nødvendig prosess for å kunne endre vilkårene. Dersom tariffavtalen ikke sies opp innen fristen, forlenges den automatisk med ett år.
Hva er frontfagsmodellen?
Tariffoppgjørene starter alltid med det såkalte frontfagsoppgjøret, der konkurranseutsatt industri – altså bedrifter som konkurrerer i det internasjonale markedet – forhandler først. Resultatet her legger føringer for resten av oppgjørene i arbeidslivet.
Dette er viktig fordi lønnsveksten i Norge må tilpasses det industrien kan tåle, slik at norske varer forblir konkurransedyktige internasjonalt.
I frontfagsoppgjøret forhandler blant annet Parat og Fellesforbundet (LO) med Norsk Industri (NHO) om industrioverenskomsten.
Hvordan foregår forhandlingene?
Forhandlingene starter med at partene utveksler krav og tilbud. Dette kan pågå over flere dager eller uker. Når partene blir enige, har man en ny tariffavtale.
Noen ganger sendes resultatet ut til uravstemning blant medlemmene, slik at de kan stemme over avtalen.
Hva skjer hvis partene ikke blir enige?
Dersom forhandlingene ikke fører fram, går saken videre til mekling. En nøytral mekler, riksmekler, forsøker da å få partene til å komme til enighet.
Streik og lockout – når mekling ikke fører fram
Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan det bli konflikt:
-
Streik: Arbeidstakere legger ned arbeidet.
-
Lockout: Arbeidsgiver stenger de ansatte ute fra jobb og lønn.
Konflikten varer vanligvis til partene kommer fram til en avtale, eller til myndighetene griper inn med tvungen lønnsnemnd. Ved lønnsnemnd blir en ny avtale fastsatt, og den er bindende for begge parter.
Forbundsvise eller samordnede oppgjør?
-
Forbundsvise oppgjør: Hvert forbund, som Parat, forhandler direkte med motparten, ofte en lands- eller bransjeorganisasjon.
-
Samordnede oppgjør: Parats hovedorganisasjon YS forhandler på vegne av alle forbundene som er berørt.
I privat sektor er alle mellomoppgjør og noen hovedoppgjør samordnet.
I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Tariffavtalene har vanligvis to års varighet. Hovedoppgjør finner sted i partallsår.
Hovedoppgjøret – steg for steg
I denne videoen forklarer Parats forhandlingssjef Turid Svendsen hvordan hovedoppgjøret gjennomføres – steg for steg.
