Ingen kontingent i permitteringsperioden 
Er du helt permittert (100%) eller arbeidssøkende er du fritatt for å betale kontingent.
Du beholder alle fordeler og rettigheter. Det betyr blant annet at alle våre 15 advokater kan kontaktes for råd og bistand.

Delvis permitterte betaler 1,2 (1,4) prosent av den lønnen bedriften betaler til enhver tid.

Et av tilbudene som kan være aktuelt å benytte hvis du er permittert, er karriereveiledning i form av kompetanseplanlegging og kartlegging av mulige aktuelle jobber.  Les mer her.

Sjekk om du kan spare penger

Det er også viktigere enn noen gang å sjekke muligheten for rimeligere huslån som Parat-medlem gjennom Nordea Direct (fra 1,39 prosent rente).

Eksempel på hvor mye du kan spare på boliglånet ditt:
Hvis du har 2 millioner i lån og får redusert renta på boliglånet ditt med 0,5 prosent, vi du spare ca 10 000 kroner i året.

Det er også mye penger å spare ved å benytte seg av medlemsfordelene på forsikring i Gjensidige, for som YS-medlem får du minimum 20 prosent rabatt på de individuelle skadeforsikringene dine.

Dette har du krav på som permittert:
Før permittering har du normalt krav på forhåndsvarsel. Varslet skal være skriftlig til deg som arbeidstaker, med mindre ledelsen og de tillitsvalgte på arbeidsplassen din blir enige om noe annet.

Følgende varslingsfrister gjelder: 
Hovedregel; herunder ved konflikt i egen bedrift: 14 dager 
Ved uforutsette hendelser: 2 dager 
Konflikt i annen bedrift, tariffstridig konflikt i egen bedrift, eller ulegitimert fravær: Ingen frist 

Varslingsfristen begynner å løpe fra arbeidstidens slutt den dagen varsel gis, og medfører at permitteringen først kan tre i kraft etter at varslingsfristen er gått ut. I varslingsperioden har du krav på full lønn, med tilsvarende arbeidsplikt.  Les mer om reglene ved permittering her 


De første dagene etter at permittering er iverksatt betaler normalt arbeidsgiver permitterings-lønn for de første 10 arbeidsdagene du er permittert (arbeidsgiverperiode I). Etter perioden på 10 arbeidsdager er over, er arbeidsgiver fritatt for lønnsplikten. Denne plikten gjelder imidlertid ikke ved permittering som følge av arbeidskamp.

Som permittert kan man søke om dagpenger fra NAV. Dette forutsetter (per 01.11.2020) at man er permittert med minst 50 prosent (nedsatt arbeidstid) og ellers oppfyller kravene som stilles til dagpenger ved arbeidsløshet.  
 
Etter arbeidstakeren har vært permittert i 30 uker innenfor en periode på 18 måneder, inntrer arbeidsgiverperiode II. Arbeidsgiver vil da ha lønnsplikt i fem kalenderdager unntatt lørdag og søndag, og det tas ikke hensyn til sykdom, fravær eller arbeid. Denne regelen trer i kraft 1. januar 2021.

Dagpengene stanses automatisk når arbeidsgiverperiode II inntrer, og gjenopptas automatisk etter utløpet av perioden.

Dagpengene beregnes på inntektene dine fra før du ble permittert. Det ytes 80 prosent av inntektene dine under 304 053 kroner (3 G) og 62,4 prosent av inntektene dine mellom 304 053 kroner (3 G) og 608 106 kroner (6 G). Fra 1. april 2021 blir dette endret til 62,4 prosent av inntektene dine opptil 608 106 kroner (6 G).

Hvis du har barn under 18 år ytes det et tillegg på 17 kroner per dag, per stønadsdag. Hvis begge foreldrene søker dagpenger er det kun en av dem som kan motta barnetillegget. 

Dersom du er permittert på grunn av konflikt, og lønnen din kan påvirkes av utfallet av streiken, vil du derimot ikke ha krav på dag-penger. Det vil typisk være tilfelle for medlemmer omfattet av tilsvarende avtale som den det streikes på., eller hvis noen arbeidstakere – men ikke alle – på et tariffområde er i konflikt.  

Under pandemien ble det gjort følgende midlertidige endringer i permitteringsreglene:
- Perioden du kan være permittert ble utvidet fra 26 til 49 uker innenfor en periode på 18 måneder.
- For deg som har vært permittert lenge, og som hadde mindre enn 36 uker igjen av permitteringsperioden den 1. februar i år, ble perioden med mulig permittering utvidet frem til 30. september 2021. 

For deg som permitteres etter 1. juli i år har det kommet nye regler. 
- Perioden du kan permitteres er redusert til 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Deretter gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.
- Er permitteringen iverksatt før 1. juli 2021, men utvides i omfang eller forlenges i varighet i tid etter 1. juli 2021, skal reglene som gjaldt før 1. juli 2021 følges. 

Forutsetningen for å motta dagpenger er at den ansatte både har redusert arbeidstid og lønn. Dette innebærer at dersom den ansatte avvikler opptjente fridager i turnusordningen vil ikke vedkommende ha rett til dagpenger. Den ansatte vil derimot ha fortsatt rett til dagpenger etter permitteringen opphør dersom vedkommende ikke blir tatt inn i arbeid før den ordinære skifteperioden begynner. 

Hvorvidt den turnusansatte har en tilstrekkelig nedsatt arbeidstid for dagpenger regnes ut ved et gjennomsnitt av permittert tid i den opprinnelige turnusen. 

For å kunne søke om dagpenger må den ansatte melde seg som arbeidssøkende hos NAV. Dette kan gjøres på NAVs hjemmeside med elektronisk ID. Følg NAVs instruksjoner om hvilke vedlegg du må legge ved søknaden. 

Søknad om dagpenger kan også sendes til det lokale NAV-kontoret eller overleveres ved oppmøte. Skjema finner du på NAVs hjemmesider. NAV vil ha veiledningsplikt for utfylling av kravskjemaet og hvilken dokumentasjon du trenger å sende inn.

Når arbeidsgiver igjen har mulighet til å sysselsette de ansatte, plikter arbeidsgiver å tilbakekalle de ansatte til arbeid. Selv om behovet for arbeidskraft kun varer en begrenset periode plikter de ansatte å stille på arbeid.  
 
Etter § 8-3 nr. 7 i hovedavtalen mellom YS og NHO, er det først etter 6 uker (før 4 uker) tilbake i arbeid at en eventuell ny permittering ikke er å anse som samme permitteringsperiode. Denne bestemmelsen samsvarer med NAVs krav om ny etter seks uker tilbake i arbeid. Dette innebærer at arbeidsgiver kan ta den/de ansatte tilbake i arbeid for kortere perioder uten å måtte varsle på nytt, og derved heller ikke måtte betale for ny varslings- eller arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiver har derved anledning til å ta de ansatte tilbake for enkelte dager i perioden fremover. 

Normalt opereres det med en til to dagers frist. Hos enkelte arbeidsgivere og bransjer, som for eksempel i luftfarten er omstendighetene så spesielle at tillitsvalgte burde kunne akseptere korte frister i den første to ukers permitteringsperioden. Her vil det kunne være variasjoner i hva som er praktisk mulig for de ulike stillingene, og en forutsetning er at det tas hensyn til at enkelte kan ha problemer med kortere frister. 
 
Det skal foretas en saklig utvelgelse. Utgangspunktet her er at arbeidsgiver skal følge ansiennitet med mindre det foreligger saklig grunnlag for det. 
 
Et annet moment er å unngå at den ansatte arbeider mer enn 60 prosent i 14 dagers periode, noe som ellers medfører at vedkommende mister retten til dagpenger. Sistnevnte kan være praktisk vanskelig å forhindre. 
 
Dersom det er saklig grunnlag for å permittere vil arbeidsgiver også ha anledning til å permittere en sykemeldt ansatt. Det er ikke gitt at arbeidsgiver har behov for å permittere ansatte som enten er sykemeldt eller på ferie. Dette fordi de uansett ikke skal møte på arbeid. Likevel vil arbeidsgiver pga. behov for å kutte lønnskostnader ha anledning til å permittere en sykemeldt.  
 
Når permittering av en sykemeldt ansatt iverksettes, bortfaller arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette innebærer at den ansatte må kontakte NAV for dekning av sykepenger fra permitteringstidspunktet. Arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsperioden vil derimot gjenoppstå ved friskmelding.
 
Dersom den ansatte blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt, er det dagpengene som blir grunnlaget for sykelønnen fra NAV. Dette gjelder frem til utløpet av permitteringen. Når arbeidsforholdet da ellers ville gjenoppstått endres sykepengegrunnlaget slik at den alminnelige arbeidsinntekten danner grunnlaget for sykepengene. 

Mange lurer på om de kan ta annet arbeid mens de er permittert. Svaret på dette er "ja". For eksempel kan det være veldig aktuelt å ta et vikariat samtidig som man er permittert fra sin faste jobb. Dette er det ingenting i veien for. Det er likevel noen forhold det er greit å være klar over dersom dette skulle bli aktuelt. Dette er:

  • Når man er permittert, kan man bli kalt tilbake på arbeid med kort varsel. Du må i så fall være klar til å komme tilbake på jobb til opprinnelig arbeidsgiver dersom dette skjer.  

  • Om du havner i en situasjon hvor det kan bli aktuelt å ta arbeid hos konkurrerende bedrift mens du er permittert, anbefaler vi at du har en dialog med arbeidsgiver om dette.

  • Du må melde fra til NAV om alt du arbeider slik at du ikke mottar mer dagpenger enn du har krav på.  

Tilbake i jobb?

Du er viktig for oss, og vi ber deg ta kontakt dersom det er noe vi kan bistå med.
Vi ber deg også ta kontakt dersom vi har feil opplysninger, eller om du nå er tilbake i jobb. Du kan nå oss på telefon 482 10 100 eller e-post post@parat.com.

Les også: Permittering enkelt forklart