Retningslinjer for avstemninger
Fastsetting av avstemningstema og prosedyre foreslås av ordstyrer, hvis ikke annet følger av vedtekter eller en eventuell forretningsorden. Avstemning avholdes vanligvis åpent ved håndsopprekning, hvis ikke en eller flere ønsker skriftlig avstemning
Ved avstemning over et forslag stemmes det ordinært først for ved å holde seg i ro, mot ved håndsopprekning. Eventuelt stemmes det en andre gang, for å se om det er noen avholdende.
I store forsamlinger kan ordstyrer få noen til å hjelpe seg med å telle opp, ellers er det vedkommendes ansvar å holde oversikt.
Vedtak skal, hvis ikke annet er fastsatt, fattes med simpelt flertall.
I bevilgningssaker skal det stemmes over det høyeste forslaget først.
Forslagsorden:
Når det foreligger flere forslag i en sak, finnes det prosedyrer for hvordan man skal håndtere dette. Er et av forslagene et utsettelsesforslag, skal det alltid voteres over dette først.
Dersom saken handler om forslag som kan rangeres i forhold til hverandre, skal alltid det mest ytterliggående voteres over først. Alternative forslag settes opp mot hverandre, men still aldri mer enn to forslag av gangen mot hverandre.
Ved to eller flere forslag som ikke kan settes opp mot hverandre, voterer man over forslagene fortløpende.
Det er praksis at dersom det er flere forslag, skal det mest ytterliggående stemmes over først. Blir det vedtatt, faller de øvrige. Hvis ikke fortsetter prosessen videre.
Votering
Ved akklamasjon. Forsamlingen klapper i hendene til et forslag til vedtak. Forslaget regnes som vedtatt.
Ved håndsopprekning. Forsamlingen rekker hånden i været, for eller imot et forslag.
Ved å reise seg
Skriftlig ved stemmesedler (f.eks. ved personvalg).
Ved navneopprop. Ja eller nei til forslaget.
Flertallsformer
Simpelt flertall: Oppnås dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, men ikke nødvendigvis 50 prosent av de avgitte stemmer.
Absolutt flertall eller alminnelig flertall: Absolutt flertall oppnås om standpunktet får over halvparten av stemmene til de som har rett til å stemme (de stemmeberettigede). Om alle stemmeberettigede stemmer, er absolutt flertall det samme som alminnelig flertall. Det er kun om noen stemmeberettigede avstår fra å stemme, eller ikke er til stede, at kravet om absolutt flertall gir seg utslag.
Kvalifisert flertall: Et på forhånd vedtatt minstekrav, f.eks. 2/3 av stemmene (se evt. vedtekter)
Ved stemmelikhet: Ny votering eller har møteleder (klubbleder) dobbeltstemme?
I store forsamlinger kan ordstyrer få noen til å hjelpe seg med å telle opp, ellers er det vedkommendes ansvar å holde oversikt.
Vedtak skal, hvis ikke annet er fastsatt, fattes med simpelt flertall.
I bevilgningssaker skal det stemmes over det høyeste forslaget først.
Forslagsorden:
Når det foreligger flere forslag i en sak, finnes det prosedyrer for hvordan man skal håndtere dette. Er et av forslagene et utsettelsesforslag, skal det alltid voteres over dette først.
Dersom saken handler om forslag som kan rangeres i forhold til hverandre, skal alltid det mest ytterliggående voteres over først. Alternative forslag settes opp mot hverandre, men still aldri mer enn to forslag av gangen mot hverandre.
Ved to eller flere forslag som ikke kan settes opp mot hverandre, voterer man over forslagene fortløpende.
Det er praksis at dersom det er flere forslag, skal det mest ytterliggående stemmes over først. Blir det vedtatt, faller de øvrige. Hvis ikke fortsetter prosessen videre.
Votering
Ved akklamasjon. Forsamlingen klapper i hendene til et forslag til vedtak. Forslaget regnes som vedtatt.
Ved håndsopprekning. Forsamlingen rekker hånden i været, for eller imot et forslag.
Ved å reise seg
Skriftlig ved stemmesedler (f.eks. ved personvalg).
Ved navneopprop. Ja eller nei til forslaget.
Flertallsformer
Simpelt flertall: Oppnås dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, men ikke nødvendigvis 50 prosent av de avgitte stemmer.
Absolutt flertall eller alminnelig flertall: Absolutt flertall oppnås om standpunktet får over halvparten av stemmene til de som har rett til å stemme (de stemmeberettigede). Om alle stemmeberettigede stemmer, er absolutt flertall det samme som alminnelig flertall. Det er kun om noen stemmeberettigede avstår fra å stemme, eller ikke er til stede, at kravet om absolutt flertall gir seg utslag.
Kvalifisert flertall: Et på forhånd vedtatt minstekrav, f.eks. 2/3 av stemmene (se evt. vedtekter)
Ved stemmelikhet: Ny votering eller har møteleder (klubbleder) dobbeltstemme?