Les

Slik foregår årets oppgjør

Et tariffoppgjør er en reforhandling av inngåtte tariffavtaler. Disse forhandlingene kalles også lønnsoppgjør. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år. Hovedoppgjøret er mest omfattende. I 2022 er det hovedoppgjør.
Av Parat Publisert dato 20.01.2022 13:35 redigert 07.03.2022 9:01
I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Tariffavtalene har vanligvis to års varighet. Hovedoppgjør finner sted i partallsår.

Mellomoppgjør
I årene mellom hovedoppgjørene er det mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det kun om kroner og ører i tariffavtalen.

Oppsigelse av gjeldende tariffavtale
For å kunne kreve forhandlinger må en av partene si opp tariffavtalen til reforhandling. Dette er helt ufarlig og påkrevd hvis man ønsker å få til endringer i tariffavtalen. Hvis tariffavtalen ikke blir sagt opp innen avtalte frister, forlenges den automatisk med ett år om gangen.

Forhandlingene
Først ut i oppgjøret er alltid konkurranseutsatt industri, det vil si de bedriftene som konkurrerer på det internasjonale markedet. Dette kaller vi frontfagsoppgjøret. Resultatet i frontfagsoppgjøret danner utgangspunkt for alle oppgjørene som følger etterpå. Tanken bak dette er at lønnsveksten i Norge må basere seg på det konkurranseutsatt industri kan tåle. Hvis lønnsveksten blir for høy, blir varene våre dyrere, og vi får dermed ikke eksportert varene våre til utlandet.

I frontfagsoppgjøret forhandler Parat og Fellesforbundet (LO) med arbeidsgiverforeningen Norsk Industri (NHO).  Avtalen det forhandles om heter industrioverenskomsten.

Gangen i tariffoppgjør
Forhandlingen starter med at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden utveksler krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker med utveksling av justerte krav og tilbud.

Når partene er enige, er ny tariffavtale laget. I noen tilfeller vil Parat sende ut forhandlingsresultatet til uravstemning, hvor  medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet. Dersom partene ikke blir enige, går forhandlingene til mekling. I mekling er det meklingsmannen som prøver å få partene til å bli enige om et resultat. 


Klikk her for høyoppløselig versjon av bildet.

Streik eller lockout

Hvis meklingen ikke lykkes, kan arbeidstakerforeningen gå til streik eller arbeidsgiver gå til lockout. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned sitt arbeid. Lockout betyr at de ansatte blir stengt ute fra sin arbeidsplass og ikke får gjøre jobben sin. De får da heller ikke lønn. En streik eller en lockout vil normalt vare fram til partene har kommet fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller det tidspunkt regjeringen varsler forslag om tvungen lønnsnemnd. Avgjørelsen i lønnsnemnden er bindende for partene og man har da fått en revidert tariffavtale.

Forbundsvist eller samordnet
I hovedoppgjøret 2022 ligger det an til «forbundsvise oppgjør» i privat sektor.
Det vil si at hvert enkelt forbund eller hver enkel fagforening forhandler på egen hånd, og hvor motparten som oftest er en lands- eller bransjesammenslutning av bedrifter.
Noen hovedoppgjør og alle mellomoppgjør i privat sektor forhandles samordnet. Det vil si at Parats hovedorganisasjon YS forhandler på vegne av alle forbundene i YS som har medlemmer på det aktuelle området.

Her forklarer Parats forhandlingssjef Turid Svendsen hvordan et hovedoppgjør fungerer:



© Parat -
din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Personvernregler i Parat
Parats presserom
For arbeidsgivere
RSS nyhetsstrøm



Våre nettsteder:  

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com  
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere 
parat.com/ung
Kontakt oss

Tlf: +47 482 10 100

forhandling@parat.com
tariff@parat.com
webmaster@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Vi er Parat - 

og vi jobber for at
du skal få en enda
bedre arbeidsdag!

Mer om vår visjon

Hei, jeg heter Ståle. Hva kan jeg hjelpe med?