Les

Hva betyr begrepene?

Noen av de vanligste begrepene som brukes i forbindelse med lønn og tariff:
Av Parat Publisert dato 20.09.2019 11:25 redigert 25.01.2021 14:37
Anbefalt forslag
Meglingsforslag eller annet forslag til tariffavtale som partenes forhandlere anbefaler at medlemmene godkjenner. På arbeidstakersiden skjer dette som oftest ved uravstemning.

Arbeidsstans
Arbeidstvistlovens betegnelse på streik eller lockout. Dvs. at arbeidet innstilles i forbindelse at arbeidstaker uteblir fra arbeidsplassen eller at arbeidstaker utestenges fra arbeidsplassen.

Arbeidstvist
Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister (uenighet om lønns- og arbeidsvilkår) og rettstvister (uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås).

Arbeidstvistloven
Lov av 27. januar 2012, som inneholder regler om tariffavtalers form og innhold, adgangen til å benytte arbeidskamp, megling og Arbeidsrettens sammensetning og kompetanse.

Bruttolønn
Det vanlige lønnsbegrepet er bruttolønn. Med lønn vil en normalt mene månedslønn. Månedslønn defineres likt som Statistisk sentralbyrås lønnsbegrep månedsfortjeneste: Fast lønn pluss variable tillegg (skifttillegg mv.) eksklusive overtidsgodtgjørelse, etterbetaling, godtgjørelser beregnet på utgiftsdekning (reisegodtgjørelser) samt verdien av naturalytelser. Nominell lønn er bruttolønn før skatt. Når en i vanlig tale bruker begrepet lønn, er det vanligvis nominell lønn det menes.

Dagsing
Hjemmel som finnes i enkelte tariffavtaler i privat sektor til «gå sakte aksjoner» dersom man ikke blir enige i lokale forhandlinger.

Disponibel realinntekt
Uttrykk for den mengde varer og tjenester en lønnsmottager kan kjøpe for sin lønn og og beskriver den inntekt man har igjen når skatt og prisstigning er trukket fra.

Etterslep
Uttrykker en mindrelønnsutvikling for en arbeidstakergruppe i forhold til en annen gruppe som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette krav som fremmes av arbeidstakerorganisasjonene som begrunnelse for at en gruppe skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør.

Ettervirkning
Ettervirkning er betegnelsen på at en tariffavtale gjelder også etter sin utløpstid. Etter arbeidstvistlovens § 8 nr. 3 skal tariffavtalen gjelde inntil ny tariffavtale er inngått eller streik er iverksatt.

Frontfaget/frontfagsmodellen
Det er enighet om at konkurranseutsatte næringer skal legge føringer for hvor store lønnstillegg vi kan/bør gi. Dette innebærer at Industrioverenskomsten forhandler først og at alle tariffavtaler som forhandler senere må ta hensyn til den “normen” som er gitt i frontfaget. Frontfaget skal ikke være verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men en retningsgivende norm.

Forskjellen på lokale og sentrale forhandlinger
Lokale forhandlinger: Forhandlinger mellom partene i den enkelte virksomhet/bedrift/tjenestested. Forhandlinger kan gjelde lønn eller andre forhold knyttet til arbeidsforholdet.
Sentrale forhandlinger: Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå, altså hovedorganisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, f. eks. NHO og YS. Normalt er det kun i sentrale forhandlinger at streik er et aktuelt alternativ. 

Forbundsvise oppgjør
Oppgjør hvor det enkelte forbund eller fagforening forhandler på egen hånd, og hvor motparten som oftest er en lands- eller bransjesammenslutning av bedrifter. Ett eksempel på en slik sammenslutning er Norsk industri (tilsluttet NHO), som Parat forhandler med i frontfagsforhandlingene.

Forhandlingsrett
Forhandlingsrett er en rett for en fagforening, arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening til å kreve forhandlinger. Forhandlingsretten utløser en plikt for motparten til å møte til forhandlinger. Begrepet er kjent først og fremst fra statlig sektor og er regulert i tjenestetvistloven.

Glidning
Glidning, eller lønnsglidning er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid). Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene (inkludert lokale tillegg og individuelle lønnstillegg), endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsmessige endringer. 

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn
Mål som brukes for å definere hvem som er lavtlønte. I rapportene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) benytter man en definisjon som regner lavlønte som personer med lønn under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO-NHO-området.

Horisontale tariffavtaler
Horisontale tariffavtaler er et uttrykk fra privat sektor, som er brukt for å beskrive tariffavtaler som ikke omfatter både arbeidere og funksjonærer. Ofte gjelder de utøvere av et bestemt yrke eller fag er gjort gjeldende for slike arbeidstakere i flere virksomheter. Forekommer også i særavtaler i offentlig sektor.

Hovedoppgjør/tariffoppgjør
Forhandlinger om alle elementene i en tariffavtale – ikke bare lønn. Finner sted annethvert år.

Hovedavtale  
Avtale som inngås mellom arbeidsgiverorganisasjoner som f. eks. NHO og hovedorganisasjoner på arbeidsgiversiden, f. eks. YS. Inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet, bl. a. generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene, ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser.

Hovedtariffavtale
Tjenestetvistlovens betegnelse på tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår i statlig sektor. Betegnelsen brukes også i kommunal sektor, men ikke i Spekter-området eller privat sektor for øvrig.

Indeksregulering
Indeksregulering er en avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av for eksempel prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.

Kjøpekraft
Kjøpekraft er disponibel realinntekt, samt mottatte trygdeytelser (for eksempel barnetrygd). Påvirkes av bruttolønnens størrelse, skattetrekk, rente, kommunale og statlige avgifter og priser på varer og tjenester.

Kollektiv oppsigelse
Arbeidsoppsigelse (plassoppsigelse). Ved iverksettelse av streik kan ofte plassoppsigelse gjøres kollektivt av fagorganisasjon på vegne av egne medlemmer. Dette forutsetter avtalehjemmel, som er gitt i hovedavtalen i alle store forhandlingsområder.

Konsumprisindeks (KPI)
Konsumprisindeks (KPI) utarbeides hver måned av Statistisk sentralbyrå og beskriver den månedlige prisutviklingen for en gjennomsnittshusholdning i landet. Indeksen gir uttrykk for prisendringen fra den 15. i en måned til den 15. i neste måned. Tilsvarende beregnes prisendringen for siste 12 måneder.

Lavtlønn
Lavtlønn knyttes til tanken om at lønnsoppgjøret skal ivareta inntektspolitiske målsetninger om inntektsfordeling ved at lavtlønte gis forholdsmessig større tillegg enn høytlønte. Grensene for hva som defineres som lavtlønn varierer, men det har vært vanlig å nytte 85-90 prosent av gjennomsnittlig industri-arbeiderlønn som mål.

Lockout
Lockout er hel eller delvis arbeidsstans som en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening iverksetter for å fremtvinge en løsning av en tvist mellom en fagforening på den ene siden og en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening på den andre siden. Lockout er definert i arbeidstvistloven § 1.

Lønnsansiennitet
Lønnsansiennitet er et utrykk for hvor lenge man har rett til å få godskrevet praksis innen et yrke. Lønnsansiennitet er ikke det samme som bedrifts eller tjenesteansiennitet og beholdes normalt ved skifte av arbeidsgiver. Mange tariffavtaler gir rett til høyere lønn som følge av lønnsansiennitet.

Mekling
Før arbeidskamp lovlig kan iverksettes blir det normalt gjort forsøk på å mekle i tvisten. Den part som varsler arbeidskamp skal samtidig sende melding til Riksmekleren. Riksmekleren kan forby arbeidskamp inntil han ha gjort et forøk på å få partene til å komme til enighet i mekling.

Meklingsforslag
Meklingsforslag er riksmeklerens konkrete forslag til løsning av en tvist. Meklingsforslaget er et resultat av meklingsprosessen, og fremsettes som regel først når anser det sannsynlig at det vil danne grunnlag for en løsning av tvisten.

Mellomoppgjør
Lønnsoppgjørene de årene det ikke er hovedoppgjør, altså annethvert år. Som regel dreier mellomoppgjørene seg om lønnsjusteringer.

Minstelønnsavtale
Minstelønnsavtale brukes i privat sektor om tariffavtaler der det forhandles et minste lønnsnivå i sentrale forhandlinger med streikerett og i tillegg lokale forhandlinger under fredsplikt på hver enkelt virksomhet.

Normallønnsavtale
Normallønnsavtale brukes om en tariffavtale der det ikke er adgang til lokale lønnsforhandlinger og heller ikke lov til å lønn over tariffavtalens lønnsbestemmelser.

Overenskomst
Tariffavtale.

Overheng
Ettervirkninger av forrige års tariffoppgjør. Fordi lønnstillegget gis et stykke ut på året (for eksempel 1. april), virker dette helt til 1. april året etter. Dermed har man allerede fått tre måneder med høyere lønn i år, og dette må regnes med i årets årslønn (som regnes fra 1. januar til 31. desember).

Plassfratredelse
Plassfratredelse er en bestemmelse om plassfratredelse er inntatt i mange Hovedavtaler. plassfratredelse gis med fire dagers frist og er en anledning til å begrense plassoppsigelsens endelige omfang, dvs. streikens størrelse. Når man ikke har bestemmelse om plassfratredelse eller man ikke leverer plassfratredelse så vil alle ansatte som omfattes av plassoppsigelsen være tatt ut i en evt. streik.

Plassoppsigelse
Plassoppsigelse betyr det samme som arbeidsoppsigelse: Arbeidstakernes oppsigelse av arbeidsplassene i den hensikt å streike. Gis med minst 14 dagers varsel.  Anses rettslig som en ”suspendering” av arbeidsforholdet snarere enn en oppsigelse.

Politisk streik
Politisk streik er en protestaksjon rettet mot de politiske myndigheter og som ikke skal angå arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. En politisk streik skal i tillegg være av kort varighet.

Prolongere
Prolongere brukes om de tilfeller partene er enige om å forlenge en avtales gyldighetstid, med eller uten endringer. Normalt vil tariffavtaler automatisk prolongeres dersom ingen av partene sier den opp innen de oppsigelsesfrister som gjelder.

Protokoll
Protokoll er et dokument som gjengir utfallet av forhandlinger. Skal underskrives av alle parter.

Ramme/rammebetingelser
Partene i arbeidslivet og regjeringen (Kontaktutvalget) blir enige om de såkalte rammene forut for hvert tariffoppgjør – basert på utregninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU). Makroøkonomiske størrelser som inflasjon (prisstigning), lønns-/prisutvikling i konkurrerende land, rentenivå og kronekurs er blant de viktigste måleenhetene.

Reallønnsvekst
Reallønnsvekst er lønnsvekst i løpet av et år, minus prisstigningen. Får man reallønnsvekst, får man dermed økt kjøpekraft.

Rikslønnsnemnda
Rikslønnsnemnda er et permanent organ oppnevnt i 1952,  nå regulert i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 27. januar 2012. Rikslønnsnemnda brukes som oftest til å få slutt på en konflikt ved at Stortinget vedtar en lov om tvungen lønnsnemnd. Partene kan også avtale lønnsnemnd for å få slutt på en streik, eller i prinsippet, før streiken er iverksatt. Rikslønnsnemnda tar da stilling til hva som skal være innholdet i partenes tariffavtale.

Riksmekleren
Riksmeklerens hovedoppgave er å være mellomledd i en avsluttende runde med forhandlinger før arbeidskamp kan iverksettes lovlig. Riksmekleren skal varsles om alle arbeidsoppsigelser (plassoppsigelser). Riksmekleren kan også innkalle til mekling selv om det ikke er gitt arbeidsoppsigelse.

Samordnet oppgjør
Noen hovedoppgjør og alle mellomoppgjør i privat sektor forhandles samordnet. Det vil si at hovedorganisasjonen, YS med deltakelse av alle forbund, forhandler alle tariffavtalene under ett.

Streik
Se arbeidsstans.

Streikefond/konfliktfond
Streikefond/konfliktfond er et fond eller avsatte midler hos en fagforening eller arbeidsgiverforening for å dekke tapt inntekt for egne medlemmer under streikeperioden/lockouten.

Tariffavtale
En avtale (overenskomst) som inngås skriftlig mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiverorganisasjon. Avtalen regulerer bestemmelser som ansettelser, arbeidstid, overtid, lønnsfastsettelse, ferie og utdanning utover minstekravene i lovverket.

Tariffoppgjør/hovedoppgjør
Forhandlinger om alle elementene i en tariffavtale – ikke bare lønn. Finner sted annethvert år.

Tariffoppgjørets økonomiske ramme
Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende.

Tariffperiode
Tariffperiode er den tiden det er avtalt at en tariffavtale skal gjelde for.

Tariffstridig
Med tariffstridig menes beslutning eller handling som strider mot bestemmelse i tariffavtaler som gjelder i virksomheten.

TBU
Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) er et offentlig utvalg der de viktigste partene i arbeidslivet er representert. Utvalget presenterer tre rapporter hvert år med viktige tall for lønnsutvikling, økonomisk utvikling osv.. En foreløpig rapport som normalt kommer i februar, en endelig rapport i mars (NOU) og en oppsummering etter oppgjørene i juni. Hensikten med utvalget er at partene skal ha et omforent syn på tallgrunnlaget slik at det ikke blir et stridstema i forhandlinger.

Tjenesteansiennitet
Tjenesteansiennitet betyr den tjenestetiden en opparbeider i stilling(er) og eventuell annen tidligere tjeneste som godskrives (gjelder kun i statens avtaleverk).

Tjenestetvistloven
Tjenestetvistloven av 18. juli 1958 regulerer forhandlingsrett og behandling av rettstvister og interessetvister mellom staten og de statsansattes organisasjoner.

Tvungen lønnsnemnd
Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget som egen lov eller provisorisk anordning for hver enkelt konflikt, og skal bare benyttes når viktige samfunnsinteresser står på spill.

Tvungen mekling
Riksmekleren kan nedlegge forbud mot streik og lockout og innkalle forhandlingspartene til tvungen mekling i et forsøk på å få brakt partene til enighet.

Uravstemning
Uravstemming er avstemning over for eksempel tarifforslag blant alle medlemmene i en fagforening, hvor hvert medlem kan stemme ja eller nei til forslaget som er forhandlet frem.

Varsel om plassfratredelse
Varsel til Riksmekleren om at man har sendt plassoppsigelse i en interessetvist.

Vertikale tariffavtaler
Vertikale traiffavtaler er et uttrykk som er brukt for å beskrive tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere, både arbeidere og funksjonærer i en eller flere virksomheter.

Årslønnsvekst
Årslønnsvekst benyttes normalt om lønnsveksten målt som vekst i gjennomsnittslønnen (ekskl. overtidsgodtgjørelse) for et år, målt mot gjennomsnittslønnen for et annet år (det påfølgende).

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Personvernregler i Parat
Parats presserom
For arbeidsgivere
RSS nyhetsstrøm

Våre nettsteder:  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com  
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 

parat.com/ledere

 

Kontakt oss

Tlf   +47 482 10 100
forhandling@parat.com
tariff@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Vi er Parat - 
og vi jobber for at
du skal få en enda
bedre arbeidsdag!
Mer om vår visjon
Hei, jeg heter Ståle. Hva kan jeg hjelpe med?