Privat tjenestepensjon
Tjenestepensjonsordninger er pensjonssparing som bedriften gjør for sine ansatte. Denne pensjonen supplerer den pensjonen man får fra det offentlige gjennom folketrygden.
I privat sektor skal alle bedrifter opprette tjenestepensjon for sine ansatte. Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og er regulert av en egen lov.
Denne oppsparingen til pensjon vil gjelde for alle ansatte over 20 år som arbeider mer enn 20 prosent av en full stilling.
Beløpet som settes av til framtidig pensjon skal minst tilsvare 2 prosent av årslønna.
Når man blir pensjonist, vil dette utbetales tidligst fra 62 års alder og minst til fylte 77 år.
Den skal uansett betales i minimum 10 år.
Tjenestepensjon er altså i utgangspunktet tidsbegrenset, ikke livsvarig. Den er da også bare én av flere kilder til pensjon. I tillegg kommer nemlig egne pensjonsutbetalinger fra folketrygden (alderspensjon).
Om man har kvalifisert seg, vil man også kunne få utbetalt avtalefestet pensjon (AFP). Samtidig kan man også på egen hånd opprette individuelle spareavtaler, uavhengig av bedriften.
Jo eldre du er, jo bedre pensjon vil du sannsynligvis få. Personer født i 1983 vil kunne få mellom 15 og 20 prosentpoeng lavere andel av opprinnelig inntekt i pensjon enn personer født i 1953, ifølge Fafo-beregninger. Dette skyldes at pensjonsreformen fases inn gradvis.
I privat sektor kan bedriften velge mellom ulike pensjonsordninger: Innskuddspensjon er den dominerende pensjonsordningen i privat sektor i dag. Rundt 90 % av alle bedrifter og ansatte i privat sektor har i dag innskuddspensjon. Etter at det ble mulig å tegne innskuddspensjon i 2001 har stadig flere bedrifter valgt slike ordninger.
Ytelsespensjon var vanligere før, men stadig flere bedrifter har gått over til innskuddspensjon og det er i dag få aktive ordninger. Hybridpensjon er en ny ordning som kom i 2014, og er lite brukt.
Når den ansatte i en bedrift med innskuddspensjon slutter, vil hun få med seg den oppsparte pensjonskapitalen i et pensjonskapitalbevis. En ansatt som slutter i en ytelsesordning, vil få med seg en fripolise.
(Kilder: arbeidslivet.no, nho.no)
Denne oppsparingen til pensjon vil gjelde for alle ansatte over 20 år som arbeider mer enn 20 prosent av en full stilling.
Beløpet som settes av til framtidig pensjon skal minst tilsvare 2 prosent av årslønna.
Når man blir pensjonist, vil dette utbetales tidligst fra 62 års alder og minst til fylte 77 år.
Den skal uansett betales i minimum 10 år.
Tjenestepensjon er altså i utgangspunktet tidsbegrenset, ikke livsvarig. Den er da også bare én av flere kilder til pensjon. I tillegg kommer nemlig egne pensjonsutbetalinger fra folketrygden (alderspensjon).
Om man har kvalifisert seg, vil man også kunne få utbetalt avtalefestet pensjon (AFP). Samtidig kan man også på egen hånd opprette individuelle spareavtaler, uavhengig av bedriften.
Jo eldre du er, jo bedre pensjon vil du sannsynligvis få. Personer født i 1983 vil kunne få mellom 15 og 20 prosentpoeng lavere andel av opprinnelig inntekt i pensjon enn personer født i 1953, ifølge Fafo-beregninger. Dette skyldes at pensjonsreformen fases inn gradvis.
I privat sektor kan bedriften velge mellom ulike pensjonsordninger: Innskuddspensjon er den dominerende pensjonsordningen i privat sektor i dag. Rundt 90 % av alle bedrifter og ansatte i privat sektor har i dag innskuddspensjon. Etter at det ble mulig å tegne innskuddspensjon i 2001 har stadig flere bedrifter valgt slike ordninger.
Ytelsespensjon var vanligere før, men stadig flere bedrifter har gått over til innskuddspensjon og det er i dag få aktive ordninger. Hybridpensjon er en ny ordning som kom i 2014, og er lite brukt.
Når den ansatte i en bedrift med innskuddspensjon slutter, vil hun få med seg den oppsparte pensjonskapitalen i et pensjonskapitalbevis. En ansatt som slutter i en ytelsesordning, vil få med seg en fripolise.
(Kilder: arbeidslivet.no, nho.no)