Les

Mellomoppgjøret 2019 - hva kan du forvente?

Illustrasjonsfoto: iStock / Getty Images
Det går godt i norsk økonomi, og både fra arbeidsgiver og arbeidstakersiden kommer det signaler om reallønnsvekst i 2019. Mandag overleveres kravene partene i privat sektor kravene for årets mellomoppgjør – men hva kan du forvente deg?
Av Arve Sigmundstad 12.03.2019 12:33

Mandag er det duket for kravsoverlevering i det mange omtaler som vårens vakreste eventyr. LO og YS møter NHO for å overlevere kravene i årets mellomoppgjør – og forhandlingene i privat sektor er i gang. Forhandlingene skal etter planen avsluttes 14. mars.

Les også: Reallønnsvekst og styrket konkurranseevne
Les også: Oljeopptur gjør NHO optimistiske til Norges økonomi

Inngangen til mellomoppgjøret
Hovedstyret i Parat ber om reallønnsvekst og et samordnet oppgjør, YS Stat forventer et oppgjør over tre prosent – mens YS krever en «betydelig reallønnsvekst».

Under YS sin inntektspolitiske konferanse slo YS leder Erik Kollerud fast at
konjunkturene nå peker oppover, regjeringen normaliserer budsjettpolitikken og Norges Bank har startet en normalisering av rentenivået.
– Da er det også behov for en normalisering av lønnsveksten, og vi går inn i dette oppgjøret med et krav om en betydelig reallønnsvekst for våre medlemmer, kunne han fortelle lederne og forhandlerne i YS forbundene.

Les også: Krever betydelig reallønnsvekst
Les også:
Reallønnsvekst og samordnet oppgjør

Bakteppe: Oppgjøret i 2018 leverte ikke som partene forutsatte
Økt kjøpekraft var et viktig krav for tariffoppgjøret 2018, et krav partene mente å innfri gjennom rammen på 2,8 prosent. Nå kjenner vi fasiten. I 2018 fikk vi en bred sysselsettingsvekst, fallet i ledigheten ble stoppet og er nå under 4 prosent.

Prisveksten ble betydelig høyere enn forventet, og endte på 2,7 prosent. Samtidig forventes det at konjunkturoppgangen vil føre til både høyere yrkesdeltakelse og lavere arbeidsledighet.

Tall fra teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at de lavest lønte i Norge ikke har hatt reallønnsvekst de siste ti årene. Det gjelder omlag 270.000 arbeidstakere. Parallelt med dette øker forskjellene – og de med best lønn rykker fra de som tjener minst.  

Les også: Lønnsveksten fordampet i sommervarmen
Les også:
Lønnsveksten spises opp
Les også:
TBU: Foreløpig rapport 2019

Differansen mellom lønnsvekst og prisvekst
Fra NHO kommer det signaler om at det ikke er aktuelt å gjøre noe i mellomoppgjøret 2019 som bidrar til å forringe bedriftenes konkuranseevne. For NHO betyr det at lønnveksten i Norge må være noe lavere enn våre handelspartnere og konkurrenter. OECD anslår lønnsveksten hos våre handelspartnere til å ligge på 3,5 prosent i 2019.

YS, og de andre hovedorganisasjonene, krever reallønnsvekst. Det betyr at lønnsveksten må overstige prisstigningen. SSB anslår prisveksten i Norge til å bli 2,3 prosent. Skal organisasjonene levere reallønnsvekst for sine medlemmer, må altså rammen for årets mellomoppgjør overstige 2,3 prosent.

Om både NHO og arbeidstakerpartene skal få gjennomslag for sine synspunkt, må rammen for årets mellomoppgjør endre mellom 2,3 prosent og 3,5 prosent.

Frontfagets rolle
Mandag starter det mange liker å kalle «vårens vakreste eventyr», hvor partene møtes for å overlevere kravene i privat sektor.

Det er relativt bred enighet om at privat sektor legger normen for de andre tariffområdene – også i offentlig sektor.

Ideen er at lønnsveksten i Norge må tilpasses hva konkurranseutsatt sektor kan tåle. Det betyr igjen at lønnsveksten, over tid, ikke kan være større enn hos våre handelspartnere.

I Norge har man valgt å løse dette ved at avtaleområder med sterkt innslag av konkurranseutsatte virksomheter går inn i tariffoppgjøret først, og at utfallet fra dette oppgjøret fungerer som en veiledende norm for de andre avtaleområdene som forhandler etterpå.

Les også: Frontfaget en norm, ikke et tak

Hva kan vi forvente?
Et av de vanskelige spørsmålene som må løses gjennom oppgjøret, er hvor stort lønnstillegget skal være – og hvordan dette skal fordeles.

Hovedstyret i Parat anbefaler forhandlingsutvalgene om å kreve en lønnsutvikling som sikrer reallønnsvekst, gjennom en kombinasjon av sentrale tillegg, bedrings minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. Samtidig vil hovedstyret videreføre arbeidet med å styrke lønnsutviklingen for kvinnedominerte yrkesgrupper.

Stein Lier-Hansen, direktør for Norsk Industri, bransjeforeningen i NHO som leder an i frontfaget, sa tidligere i vår til VG at det er uaktuelt å se tre-tallet i årets mellomoppgjør.

Lier-Hansens utspill blir møtt med hoderisting fra folk tett på frontfagsoppgjøret. Selv om ingen vil si det høyt nå like før kravene overleveres, minner de om at industrien kan få en produksjonsvekst på mellom 6 til 8 prosent i 2019.

Under YS sin inntektspolitiske konferanse i februar, minnet YS-leder Erik Kollerud om at en av YS sine fremste oppgaver, er å sikre at medlemmene får sin andel av de verdiene som skapes, og at det er god balanse mellom arbeid og kapital.
– Den norske lønnsmodellen forplikter begge parter. Byrdene skal fordeles rettferdig når det går nedover, og gevinsten skal fordeles rettferdig når det går oppover. Det er en av grunnpilarene i den norske modellen, og har gitt oss et samfunn med små forskjeller, høy tillit, og stor omstillingsevne, sa han.

Datoer å merke seg
Mandag overleveres kravene, mens forhandlingene starter onsdag 13. mars. Torsdag 14. mars skal forhandlingene avsluttes. Lykkes ikke partene å komme til enighet, går oppgjøret til mekling.

 

Fakta om årets lønnsoppgjør

* Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.

* Oppgjøret i privat sektor starter med at LO og YS overleverer sine krav til NHO mandag 11. mars. Selve forhandlingene begynner 13. mars, og avsluttes den 14. mars.

* Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.

* Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør. I så fall må lønnstillegget bli høyere enn prisveksten, som Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) har anslått til 2,2 prosent.

* Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars. Når resultatet fra de sentrale forhandlingene er klart, går mange bedrifter og arbeidstakere inn i lokale forhandlinger.

* I utgangspunktet skulle partene også bli enige om en omlegging av dagens AFP-ordning i forbindelse med årets mellomoppgjør. Ettersom utredningen om dette ikke er klar før høsten 2019, er dette utsatt til oppgjøret i 2020

Våre medlemsblader
Video

Nytt fra Parat i uke 14

NHO-oppgjøret i havn

Tiltak for økt sysselsetting

Nyheter fra Parat24 i uke 12

Brudd i lønnsoppgjøret mellom YS og NHO

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Besøksadresse

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com