Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, under Paratkonferansen 2018.

Oljeopptur gjør NHO optimistiske til Norges økonomi

Mens usikkerhet og motvind preger resten av verden, ser det positivt ut for norsk økonomi, ifølge NHO. Et comeback fra oljeindustrien er en viktig årsak.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Under et presseseminar onsdag løftet NHOs sjeføkonom Øystein Dørum fram fem hovedtrekk ved økonomien som vil danne rammen for vårens lønnsoppgjør:

* Vi er inne i et bredt basert, men forsiktig oppsving i økonomien. De moderate lønnsoppgjørene de siste fem årene kan ta sin del av æren for det.

* Konkurranseevnen i norske bedrifter er bedret, men lønnskostnadene ligger fortsatt 29 prosent over EU-snittet.

* Ledigheten går ned, og det er større press i økonomien.

* Det er lave driftsresultater og rekordhøy lønnsandel i industrien.

* Vekstbildet i verden rundt oss er svakere og mer usikkert. Handelsuro og et kaotisk brexit legger en demper på stemningen internasjonalt.

Oljecomeback

En vesentlig årsak til at optimismen er større i Norge enn ellers i verden, er en etterlengtet opptur for oljeindustrien.

Det kraftige prisfallet i 2014–2015 rammet næringen hardt, og titusener i olje- og oljeservicebransjen mistet jobben. Nå har petroleumssektoren hentet seg sakte, men sikkert inn igjen, og pessimismen i NHOs medlemsbedrifter er snudd til svak optimisme.

– Fra å være veldig lave i 2015 har bedriftsinvesteringene i Fastlands-Norge økt med 30 prosent de siste årene, og vi forventer at de øker med ytterligere 5 prosent årlig i årene framover. I tillegg ventes en økning i oljeinvesteringene på 10 prosent i år, sier Dørum.

– Økningen i oljeinvesteringene blir drevet av økte oljepriser og store kostnadskutt, fortsetter han.

Økt sysselsetting

Positiviteten gjør seg ikke bare gjeldende i oljenæringen. Samlet sett sier NHOs medlemsbedrifter at de vil ansette flere i løpet av det neste året. Det gjelder også i industrien, som ble hardt rammet både av finanskrisen og den påfølgende oljekrisen.

Dørum beskriver jobbveksten i Norge som «overraskende frisk».

– Ifølge nasjonalregnskapet ble det 44.000 flere jobber i løpet av 2018, og AKU-tallene viser enda større vekst, sier han.

– Denne utviklingen tror vi kommer til å fortsette. Inneværende år anslår vi en jobbvekst på 1,5 prosent, blant annet basert på at bedriftene selv sier de kommer til å øke sysselsettingen, fortsetter Dørum.

– Ingen høykonjunktur

Selv om optimismen er større enn den har vært på mange år, er det likevel ikke slik at Norge er på vei inn i en høykonjunktur, understreker Dørum.

– Vi er inne i et konjukturoppsving, men det er flere grunner til å tro at denne oppsvingen blir moderat, sier han.

Sjeføkonomen viser til at viktige vekstdrivere som lavere rente, ekspansive statsbudsjetter og svak kronekurs er på vei bort.

– Vi regner med at Norges Bank vil heve renten med 1,25 prosentpoeng, og siden norske husholdninger er i ferd med å sette verdensrekord i gjeld, vil dette føre til en tilsvarende reduksjon i kjøpekraften. Det vil i sin tur dempe det private forbruket, sier han.

– Det er også vanskelig å tro at vi vil få nye runder med svakere krone. Det er stor grunn til å tro at kronen heller vil styrke seg, sier Dørum.

Høy lønnsandel

I likhet med sin sjef Ole Erik Almlid mener Dørum det er rom for å innfri både arbeidsgiversidens krav om bedret konkurransekraft og LOs krav om reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør.

Han advarer imidlertid mot å øke lønningene for mye.

– I den delen av norsk økonomi som er mest relevant for forhandlingene, nemlig industrien, gikk det overraskende dårlig i fjor. Det var fall i inntjeningen og sågar negative resultater i verkstedsindustrien, og lønn som andel av verdiskapingen i denne delen av næringslivet nærmet seg 90 prosent. Det er det høyeste på 40 år, sier han.

– Vi trenger konkurranseutsatte bedrifter, og de kan ikke ha en annen lønnsvekst enn den som sørger for at de er konkurransedyktige, understreker Dørum.

Powered by Labrador CMS