Lønnsveksten fordampet i sommervarmen

Det tekniske beregningsutvalget ble første gang nedsatt i 1967, og har siden den gang hatt en sentral rolle i det inntektspolitiske samarbeidet. Gjennom sine rapporter bidrar utvalget med viktig tallmateriale for lønnsoppgjørene.

Ådne Cappelen, forsker ved Statistisk sentralbyrå leder utvalget, fredag deltok han på Parats tariffkonferanse for å gjennomgå tall- og bakgrunnsmateriale før vårens mellomoppgjør.

Lønnsoverheng er forholdet mellom lønnsnivået ved utgangen av året, og gjennomsnittet gjennom året. Det gjennomsnittlige lønnsoverhenget inn i 2019 er på 1,1 prosent, med noe variasjon mellom ulike grupper og tariffområder.

Lønnsveksten i 2018 ble omtrent som forventet, mens prisveksten ble endel høyere enn hva beregningsutvalget hadde anslått i forkant av lønnsoppgjøret 2018. Det er spesielt strømprisene som bidro til denne bommen fra beregningsutvalget.

Tallmaterialet fra utvalget viser likevel at den disponible realinntekten for husholdningene økte med 2 prosent, mens regnet pr. innbygger var veksten i realinntekten på 1,3 prosent.

Les også: Lønnsveksten spises opp

Cappelen sier hovedregelen er at lønnsdannelsen i industrien skal bidra til stabil lønnskostnadsandel på lengre sikt.

– Dette skal danne normen for lønnsveksten i resten av økonomien, det er dette vi mener med frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen er en norm, ikke et diktat, sier han.

Cappelen sier gjennomsnittlig lønnskostnad i industrien var 29 prosent høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i EU – ifølge foreløpige anslag for 2018.

­– Lønnskostnadene har falt litt de siste årene, etter et stort fall i perioden 2013 til 2015. Fra 2015 har lønnsveksten i Norge vært på linje med veksten hos våre handelspartnere, sier han.

Les også: Forventer reallønnsvekst

Cappelen sier man nå forventer en oppgang både i internasjonal og norsk økonomi.

– Vi forventer en avtagende vekst for våre tradisjonelle handelspartnere, men likefullt en fortsatt konjunkturoppgang. Svakere utsikter internasjonalt og en reversering av globaliseringen gir økt usikkerhet for en liten og åpen økonomi som den norske, sier han.

Cappelen sier det forventes en økning i renten i løpet av 2019, og beregningsutvalget legger til grunn en relativt nøytral finanspolitikk fra inneværende år.

– Det betyr at det forventes en moderat vekst i konsum og investeringer i offentlig forvaltning – samtidig som skatter og avgifter reduseres noe, sier han.

Cappelen sier at det store fallet i arbeidsledigheten ser ut til å være over, ledigheten er nå litt under 4 prosent.

– Det var en bredt basert sysselsettingsvekst i 2018, og det forventes at den videre konjunkturoppgangen vil bidra til høyere yrkesdeltakelse og lavere arbeidsledighet, sier han.

Cappelen sier det er rimelig å forvente en høyere reallønnsvekst fremover, etter at reallønnsveksten i 2018 fordampet gjennom sommervarmen.

– Et strammere arbeidsmarked, lavere arbeidsinnvandring og produktivitetsvekst er faktorer som underbygger forventningen om en noe høyere reallønnsvekst fremover, sier han.