Les

Lønnsveksten spises opp

Mandag 18. februar la Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene fram sin foreløpige rapport for 2019. Ådne Cappelen, leder av utvalget. Foto: Jan Richard Kjelstrup / ASD
Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at fjorårets lønnsvekst ble spist opp av høyere priser. Menn tjener bedre enn kvinner, og offentlige ledere dro i fra med en lønnsvekst på 3,3 prosent.
Av Arve Sigmundstad 18.02.2019 15:05

Den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) er med på å legge grunnlaget for vårens mellomoppgjør. Rapporten viser blant annet forholdet mellom inntektsutviklingen og prisutviklingen i året som gikk.

Rapporten for 2018 viser at lønnsveksten til de aller fleste ble spist opp av at konsumprisene økte med 2,7 prosent i fjor. Når den gjennomsnittlige lønnsøkningen var på 2,8 prosent, betyr det at lønnstakerne i praksis gikk omtrent i null.

Dyrere strømpris enn forventet gjorde kraftige innhogg i den forventede lønnsveksten.

Les også: TBU: Foreløpig rapport 2019

Ledere i offentlig sektor rykker fra, og menn tjener best

Uavhengig av sektor tjener menn i gjennomsnitt 48.420 kroner måneden. Kvinner tjener noe mindre, 42.170 kroner.


Lønnsvinnerne i 2018 var handels- og skipsmeglere som fikk månedslønnen sin økt med hele 13.000 kroner. Dermed tjener lønnsvinneren 109.000 kroner i måneden, noe som utgjør en årslønn på drøye 1,3 millioner kroner.

I helt andre enden av lønnsskalaen finner vi hjelpearbeidere i ulike produksjoner, samt gatekjøkken- og kafémedarbeidere.

Statsansatte fikk en lønnsvekst på 2,8 prosent, mens ansatte i kommunene fikk en lønnsvekst på 2,9 prosent. Virke-bedrifter i varehandelen ble lønnstapere med en lønnsvekst på 2,7 prosent. Samlet i NHO-området blir årslønnsveksten i industrien anslått til 2,8 prosent.

Ansatte innen helsesektoren og finanssektoren var fjorårets lønnsvinnere med en vekst på 3,3 prosent, spesielt innenfor helsesektoren peker utvalget på at veksten også skyldes strukturelle endringer i sektoren.

Topplederne i offentlig sektor fortsetter å rykke fra andre ansatte og fikk i snitt en lønnsøkning på 3,3 prosent i 2018, i privat sektor var tilsvarende økning på 3,2 prosent.

Les også: Hovedstyret vedtar Parats krav til mellomoppgjøret 2019

Usikkerhet rundt strømprisen
Selv om lønnsveksten på 2,8 prosent er den høyeste på fire år, har ikke Ola Nordmann fått bedre råd i året som har gått, fordi uventet høye strømpriser har spist opp lønnsveksten.

Ifølge beregningsutvalget ble reallønnsveksten etter skatt på mellom 0,3 og 0,6 prosent.

I fjor anslo Teknisk Beregningsutvalg at prisveksten ville ligge på rundt to prosent i 2018, men takket være de høye strømprisene ble denne på 2,7 prosent.

Leder av beregningsutvalget, Ådne Cappelen, sier det er vanskelig å spå inflasjonen fremover, blant annet på grunn av en usikkerhet rundt valutakurs og energiprisene.
– Det er for eksempel vanskelig å spå hva som skjer i strømmarkedet. Vi spår ikke akkurat været, sier han.

Likevel spår beregningsutvalget en prisvekst på rundt 2,2 prosent i 2019. Dette er vesentlig høyere enn anslaget til Norges Bank på 1,8 prosent.

Ekstern lenke: Foreløpig TBU rapport 2019 - kortversjon

Bedre tider, men internasjonal usikkerhet
Cappelen sier det er opp til partene i arbeidslivet å tolke hvordan fjorårets tall vil virke inn på vårens lønnsoppgjør. Men han konstaterer at det går bedre i norsk økonomi, og at arbeidsmarkedet strammer seg til. Sysselsettingen vokste med 1,5 prosent i fjor, og TBU tror ledigheten vil gå litt ned i 2019.
– Det påvirker lønnsutviklingen, konstaterer Cappelen.

På den andre siden rammes også bedriftene av økte strømpriser.

– Selv om noen av dem har lange kontrakter med fastpriser, har de fleste avtaler som ligner på husholdningenes. De økte strømprisene har spist opp en god del av overskuddet, sier Cappelen og påpeker at lønnsomheten har mye å si i lokale oppgjør.

TBUs rapport viser også til økende usikkerhet i internasjonal økonomi.

Rapporten som Teknisk beregningsutvalg nå har lagt frem, kommer kort tid før forhandlingene starter. Dette for at arbeidstakere og arbeidsgivere skal vite - og være enig om - hvilke tall for pris- og lønnsvekst som kan legges til grunn for årets lønnsoppgjør.

En ny rapport legges fram i juni hvor lønnsoppgjørene oppsummeres.

Årets lønnsoppgjør er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det kun skal forhandles om kroner og øre.

Fakta om Teknisk beregningsutvalg

  • Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger hvert år fram nøkkeltall og analysemateriell som bakgrunn for lønnsoppgjøret.
  • TBU består av representanter for Arbeidsdepartementet, Finansdepartementet, partene i arbeidslivet og Statistisk sentralbyrå. Det ledes av SSB-forsker Ådne Cappelen.
  • Som regel legger TBU fram to årlige rapporter: Første rapport kommer foran lønnsoppgjøret med oversikt over lønns- og inntektsutvikling, prisutvikling og utviklingen i konkurranseevnen. Rapporten utgis i to versjoner, i februar og mars.
  • En ny rapport avgis i juni, der lønnsoppgjørene oppsummeres og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen legges fram. Kilde: NTB
Våre medlemsblader
Video

Halloweenmannen

Ikke et veldedighets­prosjekt

Nærpolitireformen: Dette mener norske politifolk

Hva er digital transformasjon?

Lederkonferanse for første gang i Parat

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com

 

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf 21 01 36 00
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo