Grensen går under genseren

Les også:

Sunn fornuft er ikke nok

Tøffest i uteliv og helse

Hun skal heller ikke måtte leve med at en kunde følger etter henne støtt og stadig på arbeidsplassen og i tillegg kiler henne i midjen. Slike handlinger er brudd på likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot seksuell trakassering. Det slår Høyesterett fast i en dom avsagt helt på tampen av fjoråret.

Dette er den første og hittil eneste «me too»-dommen i landets øverste rettsinstans. Den resulterte i at to godt voksne mannlige kundene ble dømt til å betale kvinnen henholdsvis 15 000 og 20 000 kroner i oppreisningserstatning, for en adferd som var både seksuelt betont, uønsket og plagsom. Dette er de tre sentrale kriteriene lovverket legger til grunn for å dømme en person for seksuell trakassering.

Først sykmeldt – så sluttet hun

Den unge kvinnen som i Høyesterettsdommen var offer for trakasseringen, var så sterkt plaget at hun i to perioder ble sykmeldt, før hun til slutt sa opp sin stilling på et mekanisk verksted med 15 ansatte. Selv var hun eneste kvinnelige ansatte på verkstedets produksjonsavdeling.

Heller ikke arbeidsgiver gikk skyldfri. Da saken tidligere ble behandlet i Hålogaland lagmannsrett, ble bedriften holdt erstatningsansvarlig for de plager og ulemper kvinnen ble påført mens hun var på jobb. Kvinnen selv tok kontakt med daglig leder via SMS og gjorde det klart at det ikke var aktuelt for henne å komme på jobb med mindre arbeidsgiver sørget for at de to plagsomme kundene var borte fra verkstedet.

Men ingenting skjedde. Dermed blir selskapet «holdt erstatningsansvarlig, særlig begrunnet i at daglig leder opptrådte klart kritikkverdig og uaktsomt», som det heter i lagmannsrettens dom. Der henvises det til at vedkommende ikke overholdt reglene i den nåværende likestillings- og diskrimineringslovens paragraf 13; om å forebygge og forhindre trakassering på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har betalt kvinnen det idømte erstatningsbeløpet på 36 387 kroner for inntektstap og feriepenger.

Høyesterettsdommen, ført i pennen av høyesterettsdommer Kine Elisabeth Steinsvik, konkluderer med at uønsket, plagsom oppmerksomhet av seksuell karakter er brudd på likestillings- og diskrimineringslovens forbud mot seksuell trakassering. Foto: Sturlason

Tre avgjørende vilkår

Verdt å merke seg fra Høyesteretts dom er den veiledningen domstolen gir om hvilke vilkår som må være til stede for at det skal foreligge ulovlig seksuell trakassering.

Oppmerksomhet av seksuell karakter

Plagsom og uønsket oppmerksomhet er ikke tilstrekkelig. Det må påvises at oppmerksomheten, etter en objektiv vurdering, er seksuelt betont eller av seksuell karakter. Her må imidlertid tilnærmet like handlinger og adferd vurderes ulikt, avhengig av omstendighetene rundt handlingene, heter det i dommen, ført i pennen av høyesterettsdommer Kine Steinsvik.

Uønsket

Den seksuelle oppmerksomheten må også være «uønsket», skriver Steinsvik videre. Hva som er uønsket, vil variere fra person til person. Og i utgangspunktet må den såkalte handlingspersonen bli gjort klar over at oppmerksomheten er uønsket, for at vilkåret for straffbar seksuell trakassering skal gjelde. Det avgjørende er likevel om oppførselen til en alminnelig aktsom handlingsperson er så alvorlig og av en slik karakter at vedkommende bør skjønne at oppmerksomheten er uønsket.

Plagsom

Den nedre terskelen for når uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt, knytter seg til vilkåret om at den må være «plagsom». Det betyr ifølge Høyesterett at formålet med oppmerksomheten ikke er avgjørende – den trenger med andre ord ikke ha en klar seksuell hensikt – så lenge den er til plage for den som rammes.