Folk er ikke forberedt på krise

– Vet befolkningen vår hva de skal gjøre hvis det skulle oppstå en krise? Og er de godt nok forberedt hvis for eksempel strømmen skulle gå? Svarene er nei, skriver Cecilie Daae, direktør i DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) i en kronikk i VG.

For å kunne være forberedt både på det tenkelige, og det utenkelige, oppfordrer DSB alle til å vurdere hva de selv kan gjøre for å øke beredskapen i hjemmet. DSB oppfordrer også alle til å ha et reservelager av det man er aller mest avhengig av, både mat, vann og varmekilder.

– Vi vil også anbefale at du og din familie er forberedt på å klare dere selv i minst tre dager. Det betyr ikke at krisen nødvendigvis er over, men du har i hvert fall kjøpt deg tid til å planlegge videre. Dessuten er det alltid knapphet på ressurser i kriser. Ved at du og dine er forberedt bidrar du til at de som trenger det mest får hjelp først, skriver direktøren i DSB i VG.

Sverige: Om krisen eller kriget kommer

Hva gjør du om landet angripes av en fremmed makt? Hvor er nærmeste bomberom? Hvordan beskytter du deg mot terror? Hva gjør du om din hverdag blir snudd på hodet over natta?

Dette er noen av spørsmålene som stilles, og som besvares i brosjyren «Om krisen eller kriget kommer» som i mai ble sendt ut til alle husstander i Sverige.

I forordet henvender svenske myndigheter seg direkte til innbyggerne i Sverige, og skriver «Många människor kan känna oro inför en osäker omvärld. Även om Sverige är tryggare än många andra länder, finns det hot mot vår säkerhet och självständighet. Fred, frihet och demokrati är värden som vi måste skydda och stärka varje dag.»

Brosjyren et utarbeidet av Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) på vegne av den svenske regjeringen. Målsettingen er å heve bevisstheten i Sverige rundt hvordan man skal opptre seg dersom krig eller større kriser skulle bryte ut.

– Det er et verktøy som skal hjelpe folk med å ta ansvar. Er du godt informert og forberedt, kan du også handle og hjelpe andre hvis noe skjer, sier Christina Anderson i MSB i en pressemelding.

Johan Hovde, leder for Parat forsvar, sier at selv om vi bor i et av verdens beste land, skal vi ikke ta alt som en selvfølge.

– Vi må kunne ta vare på oss selv, og vi har godt av å bli minnet på det. Dersom strømmen faller bort, eller vannet blir borte må vi kunne ta vare på oss selv. Om vi skal gå så langt som de gjorde i Sverige vet jeg ikke, men også det norske folk kan med fordel bli mer bevist, sier han.

DSB: Undersøkelse om husholdningens egenberedskap

I en undersøkelsen DSB har fått gjennomført svarer 27 prosent at de er bekymret, eller svært bekymret for at Norge vil kunne oppleve et nytt terrorangrep de neste fem årene – mens 42 prosent er bekymret, eller svært bekymret, for at vi vil kunne oppleve et cyberangrep på våre styringssystemer.

Samtidig viser undersøkelsen at 66 prosent av befolkningen at de ikke har tenkt gjennom hvilke farer, ulykker eller utfordringer de kan møte i hjemmet. 33 prosent svarer de vet hvor nærmeste tilfluktsrom er, og bare 13 prosent svarer de vet om kommunen har et fast møtested for innbyggerne ved større ulykker eller kriser.

– Dette sier litt om bevissthetsnivået vårt. Det handler om å søke informasjon selv også, det synes jeg vi alle bør bli flinkere til, sier Hovde i Parat forsvar.

Onsdag arrangerer Parat Forsvar frokostmøte under overskriften «Er du forberedt på krise og krig»

Under kan du lese noen av anbefalingene fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

DSB: Dette bør du ha i hus

• Tørrmat
• Drikkevann
• Radio med batterier
• Lommelykt
• Stearinlys
• Fyrstikker
• Ved
• Førstehjelpsutstyr
• Kokeapparat som går på gass eller rødsprit
• Kontanter

DSB: Vurder risiko og sårbarhet i ditt hjem

• Tenk igjennom hvilke farer, ulykker og utfordringer du kan møte hjemme.
• Tenk igjennom konsekvensene av langvarig strøm-, vann og telebrudd.
• Finn ut hvilken risiko som kan reduseres på forhånd.
• Avklar behovet for å bedre beredskapen i ditt hjem.

Les mer på sikkerhverdag.no