Politiet og domstolene sultefores
Politiet har fått over 3500 nye medarbeidere og budsjettet har økt med milliarder. Likevel sender de færre saker til domstolene, produserer færre narkotika- og trafikksaker, og setter færre i varetekt, melder Politiforum. – Situasjonen er nå så alvorlig at det må tas drastiske grep, sier lederen i Norges Politilederlag i Parat.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Siden 2011 har budsjettet til politiet økt med over fem milliarder kroner, samtidig falt anmeldt kriminalitet med 19% fra 2010 til 2017. Tall publisert av Politiforum viser at selv om politiet har 75.000 færre straffesaker å håndtere, så har antallet påtaleavgjorte saker falt med 85.103 saker i løpet av seks år.
Nettstedet Rett24 kunne tidligere i måneden vise hvordan antallet straffesaker som politiet oversender domstolene faller dramatisk, og Parat24 kunne melde om krisen innenfor domstolene - hvor budsjettsituasjonen gjør at man nå planlegger nedbemanninger i 2019.
Direktøren for domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke forteller at utfordringene man står overfor i politiet bidrar til et redusert antall straffesaker som kommer for domstolene. – Om politiet begynner å levere mer, så får domstolene et stort problem, sier Urke til Rett24.
Saker blir liggende – Riksadvokaten er bekymretI Øst politidistrikt blir svært mange saker blir liggende, og stillinger forblir ubesatt. I et brev til politimesteren spør Riksadvokaten om tiltak er iverksatt.
– Når det kommer så alvorlige faresignaler om kvalitet og effektivitet, kan vi ikke sitte helt stille i båten, sier Harald Strand hos Riksadvokaten til NRK.
Ifølge et tilsyn utført av Oslo statsadvokatembeter i vår, var ingen av de 150 voldtektssakene i politidistriktet behandlet innen fristen på 130 dager. Tall NRK har fått viser dessuten at antall saker som har ligget på vent i mer enn ett år, nesten er tredoblet siden mai i fjor.
Riksadvokaten ber i brevet til politimesteren om svar på hvorfor antallet straffesaker i Fredrikstad tingrett og Heggen og Frøland tingrett har falt med 37 og 41 prosent fra første halvår i 2016 til samme periode i år. Strand sier de aner en mulig sammenheng mellom utfordringene politidistriktet har og forholdet til domstolene.
– Den beskrevne situasjon kan ganske enkelt ikke vedvare, skriver Riksadvokaten i brevet.
Bekymret Krogh – det må tas drastiske grep Geir Krogh, leder av Norges Politilederlag i Parat sier han er bekymret for utviklingen innen etterforskningsfaget i mange av politidistriktene.
Han peker samtidig på at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen) har redusert politidistriktenes frie økonomiske handlingsrom vesentlig.– Vi har tro på de tiltakene som er iverksatt i Nærpolitireformen vil føre til en heving av kapasitet og kompetanse innen etterforskningsfeltet. Men det vil ta tid før de nye funksjonene er ordentlig på plass og oppgaver kan flyttes, sier Krogh.
Mannskapsressursene sentraliseres – oppgavene ligger igjen lokalt
Han forteller at akkurat nå opplever mange at politiledere at etterforskerne flyttes til sentrale funksjoner i politidistriktene mens oppgavene blir igjen lokalt.
– Det er derfor ikke noe rart at saksbehandlingstiden og restansene øker, sier Krogh.
Krogh og Norges Politilederlag mener situasjonen nå er så alvorlig at det må tas drastiske grep for å bøte på den akutte situasjonen i mange av politidistriktene.
– For det første må politilederne sikres tilstrekkelige økonomisk handlingsrom for å kunne iverksette nødvendige tiltak. Dernest må det prioriteres strengere på hvilke saker som skal etterforskes. Det handler om å prioritere mellom allerede prioriterte saker, sier han.
