Krise i domstolene – styrt nedbemanning i 2019

Tirsdag ble styret i Domstoladministrasjonen (DA) orientert om at det må gjøres drastiske tiltak med bemanningen om budsjettet for neste år skal nås. I styremøtet ble administrasjonen bedt om å legge frem en konkret nedbemanningsplan på styremøtet i november.

Nestleder i Parat, Vegard Einan, sier dette viser de virkelige problemene med ABE reformen.

– Regjeringen ofrer rettssikkerheten i Norge på avbyråkratiseringens alter. Vi kan ikke akseptere at rettssikkerheten på denne måten blir en salderingspost, sier han til Parat24.

Les også: ABE reformen. Direktørene i staten er kritiske

Oppsigelser, sluttpakker og naturlig avgang

Domstoldirektør Sven Marius Urke opplyser at han regner med å foreslå en kombinasjon av oppsigelser, sluttpakker og naturlig avgang.

– Hele kuttet må tas i lønnskostnader. Vi har ikke så mange andre innsparingsmuligheter, opplyser Urke til Rett24.

Nina Anderson, hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene, sier de tillitsvalgte rett før sommeren ble orientert om mulige oppsigelser, men at de ikke har fått noen nærmere orientering etter styremøtet i DA.

– Jeg forventer at Domstoldirektøren nå kaller inn de tillitsvalgte slik at vi får delta i den videre prosessen i henhold til gjeldende regelverk, sier hun til Parat24.

Underskudd i 2018, frykter store kutt i 2019

Rett24 melder at domstolene i inneværende budsjettår går mot et underskudd på 10 millioner. Dette må dekkes inn over neste års budsjett, som også skal håndtere et ABE-kutt i størrelsesorden 15 millioner. I tillegg er det forventet at domstolene skal spare inn rundt 10 millioner som følge av prosjektet «Digitale domstoler», melder nettstedet.

Pål N. Arnesen, leder av YS-Stat, har advart mot ABE reformens ostehøvelkutt og sier de uheldige konsekvensene av reformen nå kommer for en dag på rekke og rad.

– Statlig forvaltning er kunnskapsbedrifter og med pålagte ostehøvelkutt så er det ikke mye annet å kutte en lønnskostnadene. Det betyr færre ansatte til å iverksette effektiviseringstiltak og være innovative. Å stikke hode i sanda - å tro at digitalisering umiddelbart gir gevinst, nei den går ikke, sier Arnesen til Parat24.

Hovedverneombud i domstolene og Paratmedlem Lotta Engan sier hun opplever situasjonen som en krise.

– Jeg er bekymret for de ansatte, sier Engan.

Allerede underbemannet, vil ikke kunne utføre pålagte arbeidsoppgaver

Hovedtillitsvalgt Nina Anderson sier at før ABE reformen ble innført hadde domstolene allerede 90 saksbehandlere i manko, om den interne ressursfordelingsmodellen skal legges til grunn.

– Digitaliseringsprosessen er så vidt i gang og de besparelsene eller gevinstene som følger av denne vil vi ikke se før om noen år, vi snakker tross alt om et prosjekt skal være ferdig i 2022. Med de kuttene i bemanning som allerede har skjedd og eventuelle nye dramatiske kutt, vil vi ikke klare å utføre de arbeidsoppgavene domstolene er pålagt, sier hun.

Anderson sier de nå ser at sykefraværet er økende og stadig flere ansatte melder inn et stort arbeidspress grunnet lav bemanning.

– Dette vil bare forsterke seg, og vil i neste omgang ramme brukerne av domstolene. Dette er dypt bekymringsfullt, sier hun.

Reddet av politireformen

Urke opplyser til Rett24 at domstolene siden 2016 har redusert bemanningen med 11 dommere, 18,5 dommerfullmektiger, 28 saksbehandlere og 4 ingeniører. Og neste år må altså ytterligere 50 stillinger bort, litt avhengig av hvor mange dommerembeter som holdes tomme.

Tross bemanningsreduksjonen, har domstolene det siste året holdt saksbehandlingstiden stabil. Det skyldes primært at innkjøringsproblemene i politireformen har redusert antall straffesaker med hele 15 prosent siden 2016.

– Om politiet begynner å levere mer, så får vi et stort problem, sier Urke til Rett24.

Vegard Einan, nestleder i Parat, sier det er underlig å se at finansminister Siv Jensen og Fremskrittspartiet som ellers er så opptatt av at kriminelle skal straffet, faktisk ikke innser eller vil innrømme at å kutte i domstolene samtidig som man øker ressursene i politiet skaper en flaskehals i straffekjeden som bare de kriminelle tjener på.

– Det øker faren for at skyldige får for lav straff, og at uskyldige må vente for lenge på domstolsbehandling. Hvilke konsekvenser det får for sivile saker og ikke minst økte kostnader for norsk næringsliv på grunn av økt saksbehandlingstid, kan vi dessverre bare gjette oss til, sier han.

Les også: Finansdepartementet - ingen evaluering av ABE reformen

Rettsikkerheten og domstolenes uavhengighet er truet

Til avisen Klassekampen sier Urke at rettsikkerheten og domstolenes uavhengighet nå er truet. Kuttene domstolene utsettes for er en omfordeling av offentlige midler, og ikke kutt i statens utgifter.

– Det regjeringen gjør, er å ta penger fra domstolene for å finansiere hjertesakene sine. Dermed blir den dømmende makten svekket på bekostning av den utøvende makten. Over tid vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstiden blir lang og tilliten til domstolene blir undergravd, sier Domstoldirektøren til Klassekampen.

Overfor avisen understreker Urke at landets domstoler skal effektiviseres, blant annet gjennom digitalisering og ny teknologi.

– Men domstolene blir ikke mer effektive av å bare nedbemanna. Istedenfor et flatt budsjettkutt som i teorien skal føre til effektivisering, burde regjeringa latt oss beholde pengene og heller stilt konkrete krav om effektivisering. Då kunne vi selv ha gjort omprioriteringer innenfor vår ramme. Det er vanskelig å effektivisere uten investeringer, sier han.

Nøkkeltall domstolene

Nøkkeltall fra Domstols­administrasjonen som Klassekampen har fått tilgang til, viser at:

• 36 av 63 tingretter har mindre bemanning enn de har behov for.

• 29 tingretter holder ikke tidsfristene for sakshandsamingstid som Stortinget har satt for enten sivile saker og/eller straffesaker.

• 61,9 årsverk er blitt borte de siste tre årene. Dette fordeler seg på 11 dommer­årsverk, 18,5 dommerfullmektigårsverk 28,2 saksbehandlerårsverk og 4,2 ingeniørårsverk.

Domstolene er i år pålagt å spare 48,6 millioner kroner, men dette er målsettinger som ikke vil nås. Et innsparingskrav på nærmere 10 millioner må derfor overføres til 2019.