Etterutdanning stadig viktigere
Tirsdag arrangerte YS frokostmøte der Etter- og videreutdanningsutvalgets utredningsrapport var temaet. Utvalgsleder Simen Markussen presenterte rapportens bakgrunn, vurderinger og anbefalinger. Han fremhevet blant annet viktigheten av etter- og videreutdanning i dagens arbeidsliv.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter- og videreutdanningsutvalget er sammensatt av eksperter fra utdanningsinstitusjoner, nærings- og arbeidsliv. Den 4. juni leverte utvalget en bestilt utredning til Kunnskapsdepartementet, der de redegjorde for trender i etter- og videreutdanning blant norske arbeidstakere, samt anbefalte tiltak for å oppnå økt deltakelse og økt kompetanse.
Utvalgsleder Simen Markussen påpekte under sin presentasjon av rapporten viktigheten av etterutdanning i en tid med rask digital utvikling, et arbeidsmarked i endring og økt levealder i befolkningen.
– Vi vet ennå ikke hvordan digitaliseringen påvirker oss i fremtiden, ettersom utviklingen går veldig fort. Dette forandrer definitivt arbeidsmarkedet og behov for kompetanse. I tillegg lever vi lengre, og det blir derfor viktigere å fylle på med læring gjennom karrieren, mener Markussen.
Les også: Trusler og muligheter ved digitaliseringen
I sin presentasjon av rapporten redegjorde han for hindre for utdanningsdeltakelse. Her ble både svak etterspørsel og svakt utdanningstilbud fremhevet som to hovedårsaker.
– Ofte har hverken arbeidstaker eller arbeidsgiver lyst til å ta seg råd til å investere i etter- og videreutdanning. Kortsiktighet er også en faktor, ettersom gevinsten av utdanning kun kommer på sikt, og man vet kanskje ikke om man får uttelling, sier Markussen.
Han påpekte at manglende rettigheter til videregående utdanning, opptaksproblemer og kostbare utdanningstilbud også er årsaker til en lav grad av etter- og videreutdanning.
Målet for utvalget var å foreslå tiltak som fører til at så mange som mulig har anledning til å ta videreutdanning, og som samtidig gir insentiver til å satse på livslang læring på arbeidslivets premisser. Rapporten fremhever at læring tilpasset arbeidslivet har høy viktighet.
– Det bør skje en justering av finansieringssystemet for høyere utdanning, slik at det blir med gunstig å ta opp små moduler. Dette vil gjøre det lettere også for arbeidstakere ettersom man kan ta utdannelsen i biter. I tillegg bør utdanning gjøres mer tilgjengelig gjennom digitale læreformer og distribusjon, sier utvalgslederen.
Et subsidiert utdanningstilbud vil også øke deltakelsen, mener utvalget.
– Et subsidiert tilbud vil gjøre det billigere å delta. Kostnadene må deles, og vi trenger studiefinansiering som er tilpasset livslang læring, påpeker Markussen.
Les også: Økt kompetanse i ny reform
