Et godt verktøy for likestilling
Den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillingsloven er et godt verktøy, sa Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, på møte med tillitsvalgte og ansatte i YS tirsdag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bjurstrøm understreket at vi allerede har en aktivitets- og redegjørelsesplikt, men at det blir noen nye skjerpede og spissede plikter fra 1. januar 2020.
– De nye bestemmelsene er mer håndterbare og vil være et godt verktøy i virksomhetene, sa Bjurstrøm. Hun understreket også at de nye reglene hadde bred oppslutning i Stortinget.
De nye og skjerpede reglene gjelder alle offentlige virksomheter og private virksomheter med mer enn 50 ansatte. I private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte gjelder reglene dersom en av partene krever det.
I følge Bjurstrøm har arbeidsgiversiden vært negative til reglene om aktivitets- og redegjørelsesplikten.
– Vi har en motivasjonsjobb å gjøre i forhold til arbeidsgiverne, sa Bjurstrøm.
Likestillingens HMS-arbeid
Leder for Parats likestillings- og mangfoldsutvalg Ronny Kjønsø var til stede på møtet og mener aktivtets- og redegjørelseplikten er likestillingens HMS i virksomheten. Han mener likestillings- og mangfoldsarbeid er like viktig som alle andre ting i arbeidslivet.
– Et likestilt arbeidsliv er en av de viktigste bærebjelkene i det norske arbeidslivet, sier Kjønsø.
Ronny Kjønsø mener den beste måte å starte arbeide på er i Arbeidsmijøutvalgene. Her kan en sette temaet på dagsorden og stille spørsmål som hvordan ønsker vi å ha det hos oss, og hvorfor dette er viktig.
–Vi skal ikke rapportere for rapporteringes skyld, men for å få et mer likestilt arbeidsliv, avslutter ledere for Parats likestillings- og diskrimineringsutvalg, Ronny Kjønsø.
Les mer om aktivitets- og redegjørelsesplikten
Aktivitets- og redegjørelsesplikten styrkes
