Alle er enig - budsjettet for domstolene er ikke godt nok

Parat-lederen mener situasjonen i justissektoren, og domstolene spesielt, går på rettsikkerheten løs.

– Vi mener forslaget til statsbudsjett innebærer en klar underfinansiering av justissektoren, og at dette setter rettssikkerheten i fare, sa Skjæggerud da han deltok på justiskomiteens budsjetthøring denne uka.

Nå få han langt på vei støtte fra Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen (DA), som tidligere har uttalt at han er svært skuffet over regjeringens forslag til budsjett for domstolene – ikke minst ABE-kuttet på 12,3 millioner som ligger inne i neste års budsjett.

– Blir dette budsjettkuttet stående, vil det i sin helhet måtte tas gjennom nedbemanning i domstolene, sa han han til Rett24 da budsjettet ble lagt frem.

Brudd på forutsetningene

Urke sier det var en forutsetning da Domstoladministrasjonen ble opprettet at denne skulle ha stor frihet til å administrere og organisere domstolene innenfor generelle retningslinjer og budsjetter gitt av Stortinget.

– Men når Stortinget strammer til budsjettet i så stor utstrekning som de nå gjør gjennom ABE-reformen, så blir det veldig lite handlingsrom og vi må be om selv ganske små summer. Dette betyr jo at departementet er tilbake i styringsposisjon, og domstolene blir styrt gjennom budsjettene på detaljnivå, både fra Stortinget og departementet, sier han.

Urke sier domstolene ikke får rammebudsjetter som de kan bruke på den måten de selv mener er mest hensiktsmessig, istedenfor kommer det mindre summer øremerket ulike formål.

– På den måten styres vi på et veldig detaljert nivå fra departementet og stortinget. Dette er etter min oppfatning et brudd på de forutsetningene som ble lagt til grunn da administrasjonen ble tatt ut av departementet, og Domstoladministrasjonen ble opprettet, sier Urke til Parat24.

Direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke. Foto Arve Sigmundstad.

Regjeringen raner domstolene

Han sier at om det var slik at ABE-reformen var en reform som sa at alle måtte spare, fordi AS Norge har mindre penger – så ville selvsagt domstolene måtte spare på lik linje med alle andre.

– Men ABE-reformen er ikke et sparetiltak, det er et omfordelingstiltak hvor man omfordeler utfra de politiske prioriteringene regjeringen gjør, utfra hva som gir velgere, sier Urke.

Han sier pengene som hentes inn gjennom ABE-reformen legges i en profilpott, for at regjeringen skal kunne profilere seg selv.

– Jeg mener det er betenkelig at den tredje statsmakt blir utsatt for et slikt budsjettpress fra den andre statsmakt, for at den andre statsmakt skal heve tilliten til seg selv og få flere velgere. Samtidig vil tilliten til domstolene gå ned, fordi domstolene ikke klarer å oppfylle de krav som den lovgivende myndighet setter til domstolene – som eksempelvis saksbehandlingstid, sier Urke til Parat24.

Får støtte på Stortinget

Leder av Justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (AP) sier hun kjenner seg igjen i Domstoladministrasjonen og Urke sin beskrivelse av hvordan ABE-reformen treffer domstolene, og hvordan dette fremstår som en ren omfordeling fra driften i justissektoren over til andre politiske satsinger regjeringen legger frem.

– Vi har flere ganger bedt om å en evaluering av hvilken effekt reformen har hatt, uten å få svar på dette fra regjeringen, sier hun til Parat24.

Hun sier dette åpenbart er en måte for staten å frigjøre budsjettmidler, mens domstolene må lide.

– Denne situasjonen er ikke unik for domstolene, det samme gjelder for både politiet og kriminalomsorgen. Men det blir veldig synlig for domstolene, som ikke egner seg for denne type flate ostehøvelkutt, sier hun.

Vågslid peker på at det ikke finnes noe stort byråkrati i norske domstoler.

Hun sier advarslene fra Domstoladministrasjonen synliggjør den frustrasjonen mange i domstolene nå opplever.

– Dette er lavmælte og forsiktige folk, men sorenskriver etter sorenskriver står nå frem med kraftige advarsler og tydelige uttalelser om en situasjon som virkelig gir grunn til bekymring, sier Vågslid.

Vil bli fulgt opp i Stortingets budsjettbehandling

Vågslid sier det ikke er forsvarlig å operere med så stramme budsjetter for justisfeltet og strafferettspleien.

– Vi kommer til å legge betydelige friske midler på bordet i vårt alternative budsjett. Driftsrammene må økes, slik at hjulene kan gå rundt og folk rettsikkerhet kan ivaretas på en skikkelig måte, sier hun.

Solveig Horne (FrP) sier at ABE-reformen ble innført i 2015 og at våre naboland også har en slik reform.

– Vi trenger å avbyråkratisere og effektivisere offentlig sektor også her i landet. Men situasjonen er bekymringsfull innenfor domstolene, hvor vi nå ser at innsparingene har gått ut over dømmende årsverk som igjen fører til økt saksbehandlingstid, sier hun.

Hun sier regjeringspartiene følger nøye med på situasjonen domstolene nå står i, og at dette helt sikkert vil bli tema i Stortingets budsjettbehandling.

– Vi ser at saksbehandlingstiden i domstolene går opp, og det er noe som bekymrer oss. Dette har jeg også tatt opp med justisministeren, sier Horne.

Horne sier domstolene ikke har fått budsjettkutt, de har blitt tilført friske midler i budsjettet for 2019.

– En rekke av de effektiviseringsgevinstene som er tatt ut i domstolene, eksempelvis gjennom digitaliseringsprosjektene på 20 mill og avvikling av juryordningen på 19 millioner årlig får domstolene beholde, sier Horne som i dag ikke vil spå om hvordan budsjettet for justissektoren og domstolene spesielt vil se ut etter den endelige budsjettbehandlingen i Stortinget, sier hun.

Regjeringspartiene på Stortinget vil prøve å finne friske midler

Petter Frølich (H), nestleder i justiskomiteen, sier organisasjonene siden tidenes morgen har brukt budsjetthøringene til å gi tydelige signaler om behovet for mer penger, men at det ikke er mulig for ansvarlige politikere å gi alle det de vil ha.

– Når det er sagt, så speker nok situasjonen i domstolene seg ut som noe utover det vanlige. De er nok mer presset, og tilbakemeldingene fra domstolene skiller seg nok fra det vanlige ønsket om mer budsjettmidler som vi ofte hører når statsbudsjettet er lagt frem, sier han.

Han sier man gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget de siste årene har vært i stand til å finne noe mer budsjettmidler til domstolene.

– Vi vil absolutt se om det ikke er mulig å gjøre det også denne gangen, sier Frølich til Parat24.

ABE-reformen svekker den operative evnen

Hans-Erik Skjæggerud i Parat sier erfaringene så langt tilsier at regjeringens ABE-kutt har bidratt til å svekke den operative kraften i justissektoren generellt og i domstolene spesielt.

– Det er verdt å stille spørsmålstegn ved om denne reformen ødelegger for sektorens mulighet til å omstille seg i en mer effektiv retning. Det er jo nettopp derfor vi igjen og igjen har bedt om en evaluering av reformen, sier han.