Lederen for sikkerhetskomiteen i Pilotforbundet, Stian Holmlimo Kvam, mener selv små droner kan gjøre stor skade. 
– Vi må huske på at de store og tunge dronene har potensial til å gjøre stor skade dersom de skulle kollidere med et fly eller helikopter. Det kan i verste fall ende med havari, og også de mindre dronene kan gjøre såpass skade på fartøyene at det kan oppstå problemer ved avgang og landinger, understreker han.  
 
Internasjonalt regelverk
Pilotforbundet er klar på at de ikke på noen måte vil stanse den raskt økende dronebruken, men har tatt til orde for et internasjonalt regelverk for dronepiloter. Heller ønsker de den europeiske flysikkerhetsorganisasjonen EASA på banen, med felles-europeiske regler.
– Vi må løfte reguleringen av droner opp på et høyere nivå. Vi bør få regler for hvordan dronene skal integreres i et allerede komplisert luftrom, ikke bare i Norge, men i hele Europa, mener Kvam. 

Han sier at Luftfartstilsynet har et krav til dem som driver kommersielt med droner om at de må ha et system som gjør at dronen går ned og lander hvis man mister kontakt eller kontroll.
– Men et annet faremoment er: Hvordan beskytter vi oss mot de som har dårlige hensikter? De som vil lamme luftfarten, eller i verste fall er ute etter å forvolde skade? Vi bør få et system hvor politi eller flygekontroll kan gå inn og ta kontroll eller slå ut dronene som trenger inn i forbudte luftrom, mener Kvam. 

Privatpersoner
Sikkerhetslederen mener at problemet med droner i Norge først og fremst knytter seg til privatpersoners bruk, og blant små bedrifter som ikke har mye ressurser å sette inn i opplæringen av de som skal bruke utstyret. Antall droner har eksplodert de senere årene, og International Air Transport Association (IATA) beregner at 45 millioner droner vil være i luften om få år. 

For de private eierne med små droner er det en plikt til å sette seg inn i regelverket. Etter å ha gjort dette kan hvem som helst kan starte med droneaktivitet, med utstyr som er både stort, tungt og som kan fly høyt. Det har vært flere episoder de senere årene der Avinor har måttet stenge luftrommet over norske flyplasser som følge av ulovlig dronebruk for nært flyplasser, og der virksomheten har truet flytrafikken. 

Forstyrrer flytrafikken
Sist skjedde dette på Oslo lufthavn i juni i fjor, da landets hovedflyplass var stengt i 20 minutter etter at det ble oppdaget to droner i nærheten. Det var en pilot som oppdaget den ene dronen og som slo alarm. Senere samme dag ble en annen drone observert, og da var flyplassen stengt for avgang i en halv time. 
– Her er luftfarten veldig sårbar. Det er nok slike hendelser som kanskje er den største risikoen, at uforsvarlig droneaktivitet blant ukyndige personer kan lamme eller kraftig forstyrre flytrafikken fordi luftrommet må stenges inntil situasjonen er avklart, sier Kvam, som til daglig er pilot i Norwegian. 

Han tror ikke alle som driver med droner er klar over hvilket skadepotensiale en slik fjernstyrt farkost kan ha. Kvam sier at fly vel nok er konstruert for å tåle sammenstøt med store fugler, men at man må være klar over at mange av de nye dronene er mye større og tyngre enn store fugler. Han minner om hvilke enorme konsekvenser dronebruk kan få ved å vise til hendelsen på Gatwick-flyplassen utenfor London like før jul i fjor. Der måtte flyplassen stenge i to dager på grunn av drone-forstyrrelse, angivelig forårsaket av miljøaktivister.

Klassifisering 
Kvam etterlyser en klassifisering av droner, der man innfører regler for bruken av disse og hvor de kan brukes.
– Mange droner kan gå veldig høyt. Dette er enda et faremoment vis a vis fly og helikopter, sier Kvam. 

Han mener at dronevirksomheten skulle vært implementert i luftfarten slik at også dronene må sende inn en flightplan, særlig de største kategoriene.
– Da vil flygeledere ha en større oversikt droner som befinner seg i, eller i nærheten av, luftrommet til flyplassen, sier Kvam. 

Han mener også at det er mulig at dronene kan få innebygde restriksjoner for hvor de kan operere, og at eieren får beskjed gjennom lydsignaler dersom vedkommende operer i områder som er forbudt. 
– Vi hører fra alle i luftfartsbransjen at dronene er fremtiden, og da er det så viktig at vi får en skikkelig regulering av denne næringen når de nå ennå er i oppstartsfasen. Det blir for enkelt slik det er i dag at folk bare kan skaffe seg en drone og sette i gang, uten å måtte dokumentere kompetanse på området. Ta tak i dette nå, oppfordrer Kvam.

Grunnleggende kurs 
Kjell Sture Johansen, fungerende seksjonssjef for ubemannet luftfart i Luftfartstilsynet, sier at krav til opplæring, sertifikater og godkjenninger vil variere på bakgrunn av type drone og type operasjon. 
– Alle må gjennom minimum et grunnleggende kurs og en eksamen, sier han. 

Han er likevel klar på faremomentene som er knyttet til denne delen av luftfarten.
– En kollisjon mellom drone og et hvilket som helst bemannet luftfartøy vil kunne ende fatalt, men det er vanskelig å si at den ene typen bemannet luftfartøy er mer utsatt enn den andre. Faktorer som spiller inn er størrelsen på dronen og det bemannede luftfartøyet, hastighetene på begge samt hvor dronen treffer. Helikopter som driver med innlandsoperasjoner flyr ofte i samme høyde som droner, og er lettere maskiner som fort kan bli betydelig skadd av sammenstøt. Det samme gjelder for småfly og mikrofly, sier Johansen.

Viktig med samarbeidsvilje
Han understreker at hvis man skal fly i ukontrollert luft i lave høyder, er det viktig for alle parter å være ekstra oppmerksom, samarbeide og ta kontakt med hverandre dersom man vet at det foregår aktivitet i det området man skal inn i.

Johansen opplyser at det er få henvendelser om ulovlig hobbyflyging. De fleste bekymringsmeldingene tilsynet får går på folk som flyr kommersielt eller til nytteformål uten de rette tillatelsene.  
– Vi ønsker at folk skal fly innenfor etablerte lover og regler. Derfor fokuserer vi på å veilede og få folk til å følge reglene. På den annen side skal vi også føre tilsyn, og kommer til å gjennomføre flere kontroller i løpet av året. Vi fører ikke tilsyn på hobbyflygere. Det er mulig at det blir stikkprøver her under det nye regelverket, men i utgangspunktet er det politiets oppgave å håndheve akkurat dette regelverket, sier Johansen.

Mange tilfeller
Hos Avinor, som driver de fleste av landets flyplasser, sier kommunikasjonssjef Gurli Høeg Ulverud at det har vært flere tilfeller hvor dronevirksomhet har forstyrret flytrafikken.

Hun sier at slik virksomhet raskt får store konsekvenser. 
– Det meste kjente eksemplet er Oslo lufthavn i fjor hvor det to ganger ble observert eller rapporter inn droner på en dag. Sikkerheten er alltid viktigst for oss, og trafikken inn til Oslo lufthavn måtte omdirigeres som følge av dette. De ulovlige flygningene med droner som ble gjennomført ved Oslo lufthavn i 2018 medførte store konsekvenser for passasjerer, flyselskaper og samfunnet. I det nevnte tilfellet på Gardermoen ble 8 fly med til sammen over 1000 passasjerer berørt, sier Ulverud.

Kommunikasjonssjefen forteller at alle uautoriserte flygninger med droner innenfor Avinors ansvarsområde blir anmeldt. Hun er positiv til droneflygning, men klar på viktigheten av at droneaktiviteten må skje innenfor sikre rammer. 
– Ubemannet luftfart er noe nytt og spennende som bærer med seg uante muligheter. Som med annen ny teknologi vil det være utfordringer i starten med tanke på regelverket, teknologi og tilpasninger. Vi er positive til nye aktører innenfor luftfarten, men det må skje på en sikker måte, sier Ulverud. 


Fakta: Episoder med droner
11. november 2017: Stavanger Lufthavn Sola blir stengt mellom kl. 13.35 og 14.00 etter at en drone ble observert i luften nær flyplassen. Ankommende fly måtte vente i luften før de fikk lande.
15. mai 2018: Oslo Lufthavn ble stengt i 20 minutter for innkommende flytrafikk etter at det ble observert en drone i luften i nærheten av flyplassen. Det var en pilot som slo alarm, dronen lå da ca 1 000 fot over flyplassen.
13. Juni 2018: To dronetilfeller på en og samme dag på Oslo Lufthavn. Flere fly måtte omdirigeres til Torp. Den ene dronen førte til at vestre rullebane var stengt i 20 minutter fra kl. 14.30, den andre ble oppdaget ved 19-tiden. Ved et av tilfellene var det en eiendomsmegler på oppdrag.
8. juni 2019: Personalet på Leknes lufthavn får tips om droneflyvning bare 1200 meter fra flyplassen. Politiet ble koplet inn. Det var en tysk turist som lekte seg med dronen, og vedkommende ble bøtelagt.


Fakta: Reglene for drone-registrering:
Alle som flyr droner over 250 gram, må registrere seg i henhold til det nye EASA-regelverket, uavhengig av om de flyr for hobby eller nytte.
Man må registrere seg dersom man flyr droner under 250 gram som ikke er klassifisert som leketøy, og som har en sensor, for eksempel kamera.
Man må registrere seg dersom dronen har en kinetisk energi (bevegelsesenergi) på mer enn 80 joule ved treff. Dette gjelder for eksempel droner under 250 gram som flyr veldig raskt.
(Kilde: Luftfartstilsynet)