Statsbudsjettet: Betinget optimisme

Koronapandemien har gitt det dypeste tilbakeslaget i norsk økonomi i hele etterkrigstiden. I statsbudsjettet for kommende år legges det til grunn at norsk økonomi er på vei opp igjen fra krisen, med en vekst på 4,4 prosent i fastlands-BNP. Samtidig anslår regjeringen en reallønnsnedgang på 1,3 prosent i 2021.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Leder i Parat, Unn Kristin Olsen, sier at selv om aktiviteten i norsk økonomi er i ferd med å ta seg opp etter krisen som traff oss i vår, er den på ingen måte over.

– Jeg er bekymret for om budsjettet som nå legges frem svarer på alle de utfordringene vi står overfor som samfunn og nasjon. Spesielt bekymret er jeg for at ledigheten kan bite seg fast på et varig høyt nivå. Nettopp derfor er det viktig at både regjering og Storting også inn i 2021 har en beredskap og er klar for å sette inn målrettede tiltak for spesielt utsatte bransjer, sier hun.

Politi, domstol og NAV

Olsen trekker spesielt frem den økte satsingen på Politi, domstol og NAV som viktige seiere for Parat i arbeidet med statsbudsjettet.

– Domstolene får friske midler både til digitalisering og økt bemanning, noe som på sikt vil kunne bidra til at restansene og saksbehandlingstiden går ned. Samtidig reagerer vi på at den økte bemanningen ser ut til å være øremerket dommerstillinger og ikke flere saksbehandlere i domstolene. Jeg frykter dette vil bidra til at vi ikke får den optimale effekten av satsingen, sier hun.

Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet

Olsen sier det er positivt at regjeringen foreslår en økt satsing på arbeidet med arbeidslivskriminalitet og legger inn 10 millioner ekstra både til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

– Samtidig er det problematisk at den økte bevilgningen spises opp av regjeringens ABE-reform. En reform som nok en gang bidrar til å tappe etatene for sårt tiltrengte midler. I dette tilfellet bidrar det til å svekke det viktige arbeidet Arbeidstilsynet gjør alene, og sammen med partene i arbeidslivet, for å skape et mer seriøst arbeidsliv, sier Parat-lederen.

Etterlyser kapital til norsk luftfart

Hun sier den største skuffelsen nok likevel er at regjeringen så langt ikke har lyttet til Parats innspill om en egen stabiliseringspakke for norsk luftfart.

– Det er ingen tvil om at norsk luftfart står i en vanskelig situasjon, hvor det er et akutt behov for å frisk kapital for å hjelpe bransjen gjennom krisen. Ute i Europa og i USA

legges det på bordet store hjelpepakker for luftfarten, vi savner en tilsvarende satsning i Norge og kan ikke se at budsjettet som nå er lagt frem svarer på de utfordringene bransjen står overfor, sier Olsen.

Parat-lederen ser likevel noen lyspunkt i signalene som er kommet fra Samferdselsministeren i forbindelse med budsjettet.

– Selv om det ikke kom på plass en egen stabiliseringspakke nå i budsjettet, har vi merket oss at regjeringen holder døren åpen for ytterligere tiltak rettet mot luftfarten i 2021. Jeg kan love at dette er noe vi kommer til å følge opp, sier Olsen.

Hun sier det er viktig å være klar over hvor viktig luftfart er for distrikts Norge.

– Luftfarten er grunnlaget for drift av et stort antall hoteller og restauranter, Videre er tusener av andre arbeidsplasser avhengig av regelmessige flygninger på kryss og tvers av et langstrakt land som Norge. Her må regjering være sitt ansvar bevisst, sier Parat-lederen.

Powered by Labrador CMS