Klimaet endres nå

Gjennomsnittlig antall vårdager i Vardø over middeltemperatur har økt fra 32 til 59 dager de siste 150 årene, melder NRK. Ifølge klimaforskerne ved Meteorologisk institutt har gjennomsnittstemperaturen i Vardø steget med over én grad siden 70-tallet.

Det høres kanskje ikke så dramatisk ut, men klimaforskerne understreker at det er nok til å påvirke klimasystemet. Dette er noe av bakteppet, når regjeringen mandag inviterte til «Næringslivets klimakonferanse».

Samfunnsdebatten endres

Samfunnsdebatten er endret siste år. Klimaangst, flyskam og skolestreik er nye ord i den norske offentligheten – men ord vi nå møter i hverdagen.

Klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt sier vi i Norge sett under ett har fått en kraftig temperaturøkning siden forrige århundreskifte.

– Den gjennomsnittlige vårtemperaturen i hele Norge har steget med rundt to grader siden 1900, sier Mamen til NRK.

Samtidig melder forskere at ekstreme hetebølger ikke ville ha rammet store områder i verden samtidig i 2018 hvis ikke klimaet var i endring. Særlig har endringene vært tydelige de siste 30 årene, etter et markant skifte rundt 1990.

Næringslivets klimakonferanse skal gi de ulike aktørene bedre samarbeidsmuligheter for å få til et grønt skifte. Flere klimarapporter konkluderer med at globale utslipp øker, og at store endringer må til for å få verden på rett kurs.

Les også: FN-rapport tegner illevarslende bilde av naturmangfoldet

Klimamessig bærekraft

Statsminister Erna Solberg sier et bærekraftig velferdssamfunn forutsetter grønn økonomisk vekst som sikrer at vi kan finansiere gode velferdstjenester og innfri klimamålene.

– For å lykkes trenger vi alle mann på dekk, og næringslivet spiller en avgjørende rolle. Det er i samspillet mellom offensiv klimapolitikk, markedskreftene, innovasjon og teknologi at løsningene ligger, sier Solberg.

Statsministeren sier at utslippene skal kuttes til null innen 2050, samtidig som vi skaper økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Bakteppet for den norske klimapolitikken er Parisavtalen, og avtalen om felles gjennomføring av utslippsmålet med EU.

– Målet vi har meldt inn er 40 prosent kutt innen 2030, sier Statsministeren.

Statsministeren sier vi må sette tydelige mål, og være tro til prinsippet om at forurenser skal betale.

– Det skal lønne seg å kutte utslipp, sier hun.

Les også: Parat tar klimaansvar

Et organisert arbeidsliv

Partene i arbeidslivet er enig med regjeringen i at skal vi lykkes med det grønne skiftet og de store utfordringene som ligger foran oss, må vi gjennom en stor omstilling. Ikke bare må vi endre vaner som forbrukere, også næringslivet må tenke miljø, sirkulært og utslipp i alt man gjør.

Klima- og miljøminister Olav Elvestuen mener det er behov for en helhetlig tenkning og tilnærming rundt den samlede ressursbruken, innenfor jordens bæreevne.

Nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik, sier et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid er et av våre viktigste konkurransefortrinn i den omstillingen som ligger foran oss.

President i NHO, Arvid Moss, sier at både strategisk og operativt er det mye som peker i riktig retning i norsk næringsliv når det gjelder klima og miljø.

– Samtidig er det viktig for oss å videreutvikle det gode trepartssamarbeidet. Det handler ikke også om legitimitet og tillit til vedtak og prosesser, sier han.

Moss sier han er imponert over engasjementet blant unge for klimaspørsmålet.

– En av de viktige oppgavene vi alle må ta innover oss, er å bidra til å bygge tillit og relasjoner mellom generasjoner, sier han.

Les også: Støtter politisk streik for klima

Klimaendringene er her nå

Ekstreme hetebølger traff store deler av verden i 2018, samtidig som nye hetebølger igjen er i ferd med å ramme land på den nordlige delen av kloden. I Europa blir varmerekorder trolig slått denne uka. Nord i Spania kan temperaturen passere 42 grader, og meteorologer i Tyskland varsler varme luftstrømmer fra Sahara.

I en ny forskningsstudie slås det fast at de sammenfallende hetebølgene ikke ville funnet sted uten menneskeskapte klimaendringer, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Earth's Future. Konklusjonen er basert på beregninger gjort med store datamodeller som simulerer utviklingen i jordas klima.

Kikki Kleiven, forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning sier det viktige spørsmålet vi må stille oss – er om vi tåler at det blir en grad varmere.

– Det er milevis forskjell om vi når 1,5 graders målet, eller om vi beveger oss mot 2 grader, sier hun og peker på en rekke irreversible hendelser.

Arter vil dø ut, Grønnlandsisen vil smelte, korallrevene blir borte – og havnivået stiger.

– Klimaendringene er her nå, det må vi forholde oss til, sier Kleiven.

Les også: Klimaendringer treffer Svalbard