Hva skal til for at de unge organiserer seg?
Kommentar
Foto: Vetle Daler
KOMMENTAR: Hvorfor er det bare cirka 23 prosent av oss under 35 år som er med i en fagforening i dag, og hvor ligger ansvaret for tiltak? Én ting er klart – organisasjonsgraden til de unge i arbeidslivet må opp.
Parat UNG har dessverre ikke fasiten på hva som skal til, men vi setter kontinuerlig søkelyset på spørsmålet og har mange tanker rundt temaet. Vi håper alle ser utfordringen og blir med oss i det viktige arbeidet.
Gjennomsnittsalderen i fagforeningene er i dag ganske høy. Dersom trenden med lav organisasjonsgrad blant de unge fortsetter, vil det om 20-30 år se skummelt ut for maktbalansen i trepartssamarbeidet. Skal alle rettighetene som er opparbeidet fortsatt stå støtt, må vi satse hardt på verving av unge.
Nyere tall viser at koronakrisen faktisk har ført med seg enkelte positive følger. Flere unge har fått øynene opp for fagforeninger og den tryggheten det gir å være fagorganisert, og organisasjonsgraden har steget de siste månedene. Dette er en positiv utvikling, men vi må forvente at den er midlertidig. Når krisen omsider er over, vil ikke nødvendigvis trygghetsbehovet som gjør at de unge melder seg inn, være like tilstedeværende.
Samtidig som vi belyser samfunnsansvaret vårt, er det på tide å gi en fornyet styrke bak ordet fagforening. Mange av oss har det godt og trygt i arbeidslivet i dag, og det er få store kampsaker som tar plass i vår hverdag. Det fører igjen til at engasjementet som finnes, ofte blir lagt på lokale forbedringer. Vi mener det er rom for å løfte nye krav som skal gi oss en enda bedre arbeidshverdag.
Her er det to tiltak som kan gjøres for at ordet fagforening skal virke interessant for de unge. Det første er å la ungdommen bli presentert for fordelene med et faglig sosialt nettverk, mulighetene man får ved å ta på seg et verv, og fordelene med å være en del av det større bildet.
Førsteinntrykket må være at det er gøy, engasjerende og lærerikt å være fagorganisert. Det andre som kan fenge oss unge, er å gi oss muligheten til å ta med oss det vi allerede er opptatt av inn i fagforeningsmiljøet. Hva med å gi mer plass til klimakampen? Og distriktspolitikken?
Her kommer fordelen med å være en partipolitisk uavhengig fagforening inn. Vi kan mene mye forskjellig politisk og likevel være på samme lag. Alle vil beholde arbeidsplassene i fremtiden.
Parat satser på de unge. Parat UNG har et eget styre, plass i hovedstyret og flere egne verv som er dedikert for unge engasjerte medlemmer. Parat gir oss spillerom til å tenke nytt og fremheve de sidene ved en fagforening som er tiltrekkende for nye unge medlemmer. Vi lager sosiale, faglige nettverk blant de unge og forteller alle hvor gøy og lærerikt det er. Samtidig oppfordrer vi alle engasjerte unge til å ta på seg et verv og bidra i det viktige arbeidet.
La dette være den nye felles kampsaken til fagforeningene i Norge: Organiser de unge!
Kari Nestaas Ruud,
Leder i Parat UNG
Gjennomsnittsalderen i fagforeningene er i dag ganske høy. Dersom trenden med lav organisasjonsgrad blant de unge fortsetter, vil det om 20-30 år se skummelt ut for maktbalansen i trepartssamarbeidet. Skal alle rettighetene som er opparbeidet fortsatt stå støtt, må vi satse hardt på verving av unge.
Nyere tall viser at koronakrisen faktisk har ført med seg enkelte positive følger. Flere unge har fått øynene opp for fagforeninger og den tryggheten det gir å være fagorganisert, og organisasjonsgraden har steget de siste månedene. Dette er en positiv utvikling, men vi må forvente at den er midlertidig. Når krisen omsider er over, vil ikke nødvendigvis trygghetsbehovet som gjør at de unge melder seg inn, være like tilstedeværende.
Samtidig som vi belyser samfunnsansvaret vårt, er det på tide å gi en fornyet styrke bak ordet fagforening. Mange av oss har det godt og trygt i arbeidslivet i dag, og det er få store kampsaker som tar plass i vår hverdag. Det fører igjen til at engasjementet som finnes, ofte blir lagt på lokale forbedringer. Vi mener det er rom for å løfte nye krav som skal gi oss en enda bedre arbeidshverdag.
Her er det to tiltak som kan gjøres for at ordet fagforening skal virke interessant for de unge. Det første er å la ungdommen bli presentert for fordelene med et faglig sosialt nettverk, mulighetene man får ved å ta på seg et verv, og fordelene med å være en del av det større bildet.
Førsteinntrykket må være at det er gøy, engasjerende og lærerikt å være fagorganisert. Det andre som kan fenge oss unge, er å gi oss muligheten til å ta med oss det vi allerede er opptatt av inn i fagforeningsmiljøet. Hva med å gi mer plass til klimakampen? Og distriktspolitikken?
Her kommer fordelen med å være en partipolitisk uavhengig fagforening inn. Vi kan mene mye forskjellig politisk og likevel være på samme lag. Alle vil beholde arbeidsplassene i fremtiden.
Parat satser på de unge. Parat UNG har et eget styre, plass i hovedstyret og flere egne verv som er dedikert for unge engasjerte medlemmer. Parat gir oss spillerom til å tenke nytt og fremheve de sidene ved en fagforening som er tiltrekkende for nye unge medlemmer. Vi lager sosiale, faglige nettverk blant de unge og forteller alle hvor gøy og lærerikt det er. Samtidig oppfordrer vi alle engasjerte unge til å ta på seg et verv og bidra i det viktige arbeidet.
La dette være den nye felles kampsaken til fagforeningene i Norge: Organiser de unge!
Kari Nestaas Ruud,
Leder i Parat UNG