Høyesterett: Ansatte beholder lønnstillegg selv om tariffavtalen faller bort

Parat-advokat Sigurd Øyvind Kambestad sier det er helt grunnleggende for en fagforening at de individuelle rettighetene man fremforhandler gjennom tariffavtalen automatisk blir en del av arbeidsavtalen. I en dom avsagt torsdag, slår Høyesterett fast at arbeidsgiver ikke har rett til å ta tilbake et lønnstillegg fra sine ansatte ved bytte av arbeidsgiverorganisasjon og innføring av nye tariffavtaler.

– Dette er en gledelig avgjørelse. Høyesterett slår fast at de individuelle vilkårene som er regulert i tariffavtale blir en del av den individuelle arbeidsavtalen, som ikke faller bort selv om tariffavtalen ikke lenger gjelder. Det er slik vi alltid har ment at det er, og det er godt å få det bekreftet, sier Kambestad.

Parat-advokaten har ført saken i Høyesterett og bidratt til løsningen som nå foreligger. I tillegg til Parat er saken ført av advokater fra Norsk Sykepleierforbund, Unio og Fagforbundet.

Seier i Høyesterett

Det aktuelle lønnstillegget kom som et resultat av en tariffavtale med Oslo kommune i 1998 og tilsvarende avtale ble inngått med Virke. Samtlige sykepleiere på Grefsenhjemmet fikk dette tillegget, men i 2014 skiftet Grefsenhjemmet arbeidsgiverorganisasjon til NHO som ikke har tilsvarende tariffavtale.

Sykepleierne ble fratatt tillegget, og ti av disse saksøkte arbeidsgiver i 2017. Saken tapte de i både tingretten og i lagmannsretten. Nå har de vunnet frem i Høyesterett.

Parat-advokaten mener det er helt grunnleggende for en fagforening at individuelle rettigheter, fremforhandlet i tariffavtalen, automatisk blir en del av arbeidsavtalen.

– Dette er i kjernen av fagforeningenes virksomhet, som er å fremforhandle lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Det har betydning i flere sammenhenger, for eksempel når arbeidsgiver melder seg ut av en arbeidsgiverforening og ved virksomhetsoverdragelse, sier Kambestad.

Blir ikke blir satt ned i lønn

Kambestad eksemplifiserer det nærmere ved å trekke paralleller til at ansatte som har vært i en virksomhet i 20 år, mest sannsynlig også har hatt lønnsreguleringer i ansettelsesperioden, og at disse reguleringene vanligvis skjer gjennom en tariffavtale.

– Da ville det for eksempel oppstått veldig vanskelige situasjoner for arbeidstakere dersom han eller hun sto tilbake med den lønnen som gjaldt da vedkommende ble ansatt, sier Kambestad.

I dommen står det også tydelig at endringer i ansattes avtalevilkår, med andre ord ansiennitetstillegg som inngår som en del av den ordinære lønnen, må skje på avtalegrunnlag. Enten må endringene skje individuelt, gjennom en tariffavtale eller gjennom reglene om endringsoppsigelse. «Lønn er den sentrale ytelsen fra arbeidsgiveren i arbeidsavtalen», skriver Høyesterett i en enstemmig dom.

Grefsenhjemmet meldte overgang fra Virke til NHO, og ble da bundet av NHOs Pleie og omsorgsoverenskomst. Høyesterett har ikke tatt stilling til om de rettighetene de ansatte fikk i sine arbeidsavtaler gjennom den tidligere gjeldende tariffavtalen med Virke, er i strid med Pleie og omsorgsoverenskomsten.

– Ettersom både Virkeavtalen og NHO-avtalen er minstelønnsovrenskomster, vil lønnstillegget ansatte ved Grefsenhjemmet fikk i kraft av virkeoverenskomsten, etter vårt syn ikke være i strid med NHO-overenskomsten, sier Kambestad.

Mener Grefsenhjemmet at tillegget saken dreier seg om er i strid med den nye overenskomsten, vil det ifølge Kambestad bli reist sak for Arbeidsretten som må ta stilling til dette spørsmålet.

– Dette må avgjøres etter en tolkning av arbeidstvistloven, noe som faller utenfor Høyesteretts kompetanse, sier Parat-advokaten.

Hele dommen fra Høyesterett kan leses her