Det er store variasjoner fra opprinnelsesland til opprinnelsesland når det gjelder hvor fort innvandrerkvinner kommer inn på jobbmarkedet. 
– Noen kommer i jobb raskt, for andre tar det lengre tid, sier Hanne C. Kavli, som har forsket på feltet i en årrekke. På torsdagens frokostmøte presenterte hun tall for innvandrergrupper fra Irak, Somalia, Pakistan og Vietnam, sammenlignet med tall for norskfødte uten innvandrerforeldre. 

Kavli serverte tre hovedforklaringer på hvorfor mange innvandrerkvinner sliter med å få innpass i arbeidslivet: Fordi de ikke vil, fordi de ikke får eller fordi de ikke kan. Noen av hindrene er diskriminering i ansettelsesprosesser, helseutfordringer, kulturutfordringer og lavt utdanningsnivå. Kavli understreket at det ikke gir mening å omtale innvandrerbefolkningen som en enhetlig størrelse. 
– Her er det store variasjoner, derfor trenger vi ulike løsninger. Ulike låser krever ulike nøkler, sa hun.

Parat-leder Unn Kristin var svært godt fornøyd med torsdagens frokostmøte.
– Her har vi alle en jobb å gjøre, sier Olsen, som deltok på møtet sammen med resten av Parats hovedstyre, som denne uka har gjennomført sitt siste styremøte for i år.
– Dette er også svært interessant for oss i Parat å få kunnskap om, fordi vi nå satser på å organisere flere innvandrere som medlemmer hos oss, sier hun til Parat24.