YS, LO og KS enige i kommuneoppgjøret
YS og LO har kommet til enighet med KS i mellomoppgjøret for de kommuneansatte. Unio og Akademikerne har brutt forhandlingene. Nestleder i Parat, Unn-Kristin Olsen berømmer forhandlerne fra både arbeidsgiver og arbeidstakersiden som har kommet i havn med det som av flere omtales som krevende forhandlinger.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Unn Kristin Olsen, nestleder i Parat, er godt fornøyd med at YS kom til enighet med KS i årets mellomoppgjør.
– Ikke bare kom partene til enighet om kroner og øre, men også pensjonsspørsmålet har de løst på en god måte, sier hun.
Leder i YS Kommune, Lizzie Ruud Thorkildsen, sier oppgjøret gir reallønnsvekst og lønnsløft for både fagarbeidere, fagarbeidere med tilleggsutdanning, høyskoleutdannede og ledere.
– Dette er akkurat det vi krevde i forhandlingene, sier hun.
Ruud Thorkildsen sier utgangspunktet for YS Kommune i dette oppgjøret var å løfte fagarbeidere, fagarbeidere med fagskoleutdanning og ansatte med treårig høyskole.
– Vi har fått et resultat som treffer våre grupper på en så god måte som det var mulig å få til, sier hun.
Ruud Thorkildsen sier kompetanse og vilje til videreutdanning må lønne seg.
– Dette oppgjøret viser tydelig at det lønner seg å ta utdanning. Det vil vi også prioritere i kommende oppgjør, sier hun.
Hun påpeker at god kompetanse trygger velferdstjenestene som alle er avhengige av.
– Lønn må bidra til rekruttering av arbeidskraften kommunene trenger. Kommunene har et stort behov for fagarbeidere, fagarbeidere med tilleggsutdanning og høyskoleutdannede for å kunne levere god kvalitet. Disse gruppene er en ryggrad i velferdstjenestene, sier Ruud Thorkildsen.
Mette Nord, forhandlingsleder for LO Kommune, sier oppgjøret sikrer kjøpekraftsutvikling, en god likelønnsprofil og god uttelling for kompetanse.
–Vi er glade for at oppgjøret har en tydelig likelønnprofil. Det vil si at kvinners andel av menns lønn øker. Lønnsoppgjøret er et kompetanseløft, der utdanning og kompetanseheving gir uttelling. Vi er også glade for at fagarbeiderne og universitets- og høgskoleutdannede får et lønnsløft, og ikke minst at det er solide opprykk for dem med lengst ansiennitet, sier hun.
Brudd for Unio og Akademikerne
Unio kommune fant ikke en forhandlingsløsning med KS i årets mellomoppgjør. Selv om tilbudet var godt for noen av Unios grupper var det for dårlig for lærerne med lang utdanning.
– Dermed var det ikke mulig for Unio å godta den løsningen KS la på bordet, sier forhandlingsleder Steffen Handal i Unio kommune.
Også Akademikerne har brutt forhandlingene med KS. Oppgjøret for Unio og Akademikerne går derfor til mekling.
Sentrale tillegg
I tall innebærer årets oppgjør blant annet at:
- Fagarbeidere med full ansiennitet får et sentralt tillegg på 12.000 kroner.
- Fagarbeidere med full ansiennitet og tilleggsutdanning får 13.000 kroner.
- De som har treårig høyskoleutdanning og full ansiennitet, får 14.000 kroner.
I tillegg heves minstelønnsnivåene for flere av gruppene ytterligere fra 1. juli 2019.
- Ny minstelønn for fagarbeidere med full ansiennitet blir da 430.000 kroner
- Ny minstelønn for fagarbeidere med full ansiennitet og tilleggsutdanning blir da 450.000 kroner
- Ny minstelønn for de som har treårig høyskoleutdanning og full ansiennitet, blir 505.000 kroner
Pensjon
Partene er også enige om å opprette en ny sentral særavtale for tjenestepensjon.
