Wenche Husby tar imot Tannhelsesekretæren hjemme i eneboligen i Buvika syd-vest for Trondheim. Her skal ThsFs nestleder bo i noen dager til, før flyttelasset går til splitter ny leilighet på Heimdal, nærmere Trondheim sentrum. Huset bærer preg av at mye skal ned i store pappesker. Her har Husby bodd sammen med mannen Jan Ole siden 2007. Barna har for lengst flyttet ut, og nå starter et nytt kapittel. 
– Det er klart det blir vemodig, men litt godt også, sier hun og innrømmer at det er mye å kvitte seg med når man flytter fra nesten 300 kvadratmeter til en leilighet på 70.  
 
Pendlehverdagen  
Som nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund er Husby 40 prosent av tiden i Oslo og 60 prosent av tiden på Skaun tannklinikk. Når hun flytter, blir det litt lengre vei til jobben på klinikken, men litt kortere vei til flyplassen på Værnes. Der er hun temmelig ofte. 
– Det går overraskende greit å pendle til Oslo. Jeg står opp en time tidligere enn jeg pleier, og da er jeg på kontoret på Grønland i Oslo i halv ti-tiden, forteller hun. 
 
Både karrieren som tannhelsesekretær og tillitsvalgt er et resultat av tilfeldigheter. Egentlig skulle Husby bli apotektekniker. På ungdomsskolen hadde hun arbeidsuke på apotek, og senere også sommerjobb. Da hun hadde time hos tannlegen tok imidlertid livet en ny vending. 
– Jeg gikk på helse- og sosialfag på videregående, og var på jakt etter utplasseringsplass. Derfor spurte jeg tannlegen om å få utplassering der, mest for å få bekreftet at det var apotektekniker jeg ville bli. Men så falt jeg for faget, og dermed ble det tannhelsesekretær isteden, forteller hun. 
 
«Oi, hva skjer nå?» 
Husby var ferdig utdannet tannhelsesekretær i 1988. Siden har hun vært innom både private og offentlige tannklinikker. Nå er det Skaun tannklinikk som er hennes arbeidsgiver – i tillegg til Tannhelsesekretærenes Forbund. Sitt første tillitsverv fikk hun i fylkeskommunen i 2008. 
– Da hadde jeg hadde jobbet 20 år i privat tannklinikk. Etter et par måneder i fylkeskommunen ble jeg spurt om å bli varatillitsvalgt. Jeg tenkte: Jeg sier ja, for å finne ut hvordan det er. Da jeg rykket opp fra varatillitsvalgt til plasstillitsvalgt, tenkte jeg «oi, hva skjer nå?». Men når jeg ser tilbake, er jeg utrolig glad for at jeg tok den muligheten. Det har gitt meg så mye, forteller Husby.  
 
Hun gikk til oppgaven med en ide om at det er bedre å prøve enn å angre på det man ikke har fått gjort. Og hun har aldri angret. 
– Jeg liker utfordringer, og føler jeg har vokst med oppgaven. Det er utrolig viktig at vi har en organisasjon som jobber for yrkesgruppa vår, sier hun. 

Husby mener respekt for tannhelsesekretæryrket er en viktig grunnstein.  
– Det handler om at vi tannhelsesekretærer skal behandles som ressurspersoner på linje med andre yrkesgrupper på klinikken. Det er viktig å bli respektert for yrket sitt, det skaper yrkesstolthet, understreker hun.  

Vil løfte utdanningen 
Det viktigste for forbundet akkurat nå, er å løfte utdanningen. 
– Vi vil ha utdanningen tilbake til universitetet. Det er skremmende når vi får tilbakemelding fra tannlegene om at de nyutdannede sekretærene ikke er gode nok, forteller hun.  
  
Bedre kurstilbud til yrkesgruppa og rekruttering av flere medlemmer til ThsF står også på agendaen for den driftige nestlederen. 
– Det er viktig å få enda flere medlemmer, spesielt i private klinikker. I det offentlige er de fleste organisert hos oss, sier Wenche.   
 
Forelsket 
Fritiden tilbringer hun gjerne på sykkelsetet, i sofakroken med strikketøyet – eller med barnebarnet. 
– Barnebarn er livets dessert. Det var fantastisk å oppleve å bli mormor. Jeg visste at det skulle bli fint, men at det skulle bli sånn ... jeg blir helt forelsket, vet du. 
 
Når tiden og været tillater det, er det sykkel og friluftsliv som er førsteprioritet for ThsF-nestlederen, enten i nærområdet eller på feriereiser i Norge og i utlandet. 
– Jeg fikk interesse for sykling etter jeg flyttet hit til Buvika. Nå har jeg syklet den lille styrkeprøven Lillehammer-Oslo to ganger. Etter første gangen sa jeg «aldri mer!».  Men etter en uke tenkte jeg: «det hadde vært artig å se om jeg klarer å slå min egen tid». Jeg er nok litt konkurransemenneske, sier Wenche og smiler.  

Hun fortsetter:  
– Hvis man møter motstand, kan det komme til nytte at man ikke gir seg så lett, og at man ikke tar et nei for et nei. 
 
Omsorgsperson 
Wenche beskriver seg selv som en omsorgsperson med godt humør.  
– Det er kjedelig å være sur, det kommer det ikke noe godt ut av. Jeg er sjelden sint, og det skal mye til for å trekke meg opp. Man kommer mye lengre med å diskutere i en saklig tone. Men jeg håper at jeg også blir oppfattet som tydelig når det trengs, poengterer hun.  
 
Det gode humøret kommer også til uttrykk når hun finner på hyss med kollegaer og venner. 
– Det er artig å finne på litt tull, noen practical jokes. Når jeg gjør det, får jeg gjerne høre «Wenche, er det du som har funnet på dette?» Jeg liker å finne på ting som skaper god stemning, men det må ikke gå på bekostning av noen, ler hun.  
 
Konkurranseinstinktet slår inn 
Om tre år er det landsmøte i ThsF. Wenche er forberedt på en periode til som nestleder, men er klar for å overta lederstolen den dagen Anne-Gro Årmo gir seg som leder. 
– Anne-Gro er utrolig dyktig, og jeg lærer mye av henne. Men jeg er ikke fremmed for tanken på å bli leder, hvis jeg blir valgt. Det er noe med å være med og kjempe kampene, og å komme i mål. Der er det nok konkurranseinstinktet som slår inn, sier Wenche Husby.