TAKO-senteret ved Lovisenberg sykehus i Oslo består av to deler: Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser og en sykehustannklinikk som tar imot medisinske risikopasienter og personer med rus og psykiatri-diagnose. 

 

Det er bare å ringe 

Anna Yttervoll, seksjonsleder ved Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser, forteller at de i 2019 hadde 900 individuelle konsultasjoner. Pasientene kan være henvist fra tannklinikker, sykehus, skoler eller barnehager. Senteret skal være et tilbud til hele landet. 

–  Det er viktig at de som oppdager spesielle tilfeller, vet at de kan ringe oss. De trenger ikke en formell henvisning. De kan bare ringe og spørre om råd, sier hun. 

  

Det er flest barn som kommer til senteret for utredning, gjerne lenge før de blir fanget opp av den vanlige offentlige helsetjenesten. For noen kan det for eksempel være problemer med munnmotorikk. I andre tilfeller kan barna ha medfødte mangler i tenner og kjeve. NRK sendte nylig et program med en gutt som manglet de fleste tennene, både i melketannsettet og det permanente tannsettet. 

  

I slike tilfeller jobber et tverrfaglig team ved kompetansesenteret med å stille diagnose og sette opp en behandlingsplan for pasienten, som deretter må følges opp i hele oppveksten og kanskje senere i livet. Etter utredningen kan pasientene reise hjem og få behandlingen lokalt. Bare spesielt kompliserte tilfeller blir behandlet ved TAKO-senteret.  

 – Vi ønsker helst at pasienten skal få behandlingen lokalt, dels for å spre kunnskap om sjeldne diagnoser, men også for å skåne pasienten for lang reisevei, sier Yttervoll.   

  

Uten oss stopper alt opp  

TAKO-senteret har fire tannhelsesekretærer, to i hver seksjon. Fabiola Alvarez og Natasa Borogovac har begge erfaring fra private tannklinikker før de kom til Nasjonalt kompetansesenter for oral helse ved sjeldne diagnoser. Ingen av dem hadde vært borti pasienter med sjeldne diagnoser før de kom til TAKO-senteret. Her trives de med de varierte oppgavene ved senteret, som kommer tillegg til vanlige tannhelsesekretæroppgaver.  

 – Vi jobber med å sterilisere instrumenter, tar vanlige røntgenbilder og panoramarøntgen. Vi jobber med prosedyrer, for eksempel å registrere kjemikaliene vi bruker ved senteret. Og vi assisterer ved oralkirurgi og gjør klart for narkose, sier Alvarez. 

  

Tannhelsesekretærene tar også imot pasientene og snakker med dem før de møter tannlegene. Alvarez og Borogovac møter mange barn og foresatte, der det er viktig å legge vekt på å snakke klart og tydelig og unngå for mange faguttrykk. 

  

De føler de er en viktig del av TAKO-senteret. 

 – Vi har viktige arbeidsoppgaver her. Uten oss hadde det ikke gått. Det er vi som klargjør og assisterer kirurgene, sier Alvarez med et smil.  

  

Seksjonsleder og tannpleier Yttervoll er enig. 

 – Vi har tanker om at tannhelsesekretærene kan få en mye mer utfyllende rolle i både det kliniske arbeidet og i forskningsprosjektene enn det vi har klart å få til nå, sier hun.  

  

Kosetime med pasientene 

Den andre seksjonen ved TAKO-senteret har en helt annen gruppe pasienter, de med alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. De er gjerne henvist fra fastleger, psykologer, psykiatere, institusjoner, og tannleger. I 2018 utgjorde dette over 400 individuelle pasienter. Pasientene kommer stort sett fra befolkningen som sokner til Lovisenberg sykehus, og blir behandlet ved sykehusklinikken ved TAKO-senteret. 

  

Pasientkoordinator Sissel Abrahamsson sier at hele denne pasientgruppen krever mye tilrettelegging og tid. Noen er også så krevende at de ansatte trenger alarm og vektere. Mye løses ved gode samtaler før behandling og koordinering med institusjonene som har henvist dem. 

 – Vi har det første møte med pasientene i det jeg kaller en kosetime. Da prøver vi å bli kjent og danne oss et bilde av pasientene, for eksempel hvor mye rus de bruker, og vi forklarer dem behandlingsforløpet. Disse møtene er kanskje det jeg liker aller best med jobben min, sier Abrahamsson.  

  

De to tannklinikkrommene for pasienter med samtidig psykisk lidelse og rusavhengighet er større enn de andre og er innredet med egne lenestoler for den innledende samtalen. 

  

Abrahamsson er veteranen i senteret. Hun har jobbet som tannhelsesekretær i 40 år og i senteret siden 2001. Hun er opptatt av at tannhelsesekretærene blir flinkere til «å ta seg til rette». 

 – Vi må være flinke til å trekke frem de tingene som vi tannhelsesekretærer kan noe om, og bruke det for alt det er verd. Du må ta initiativ, og da er det utrolig hva som åpner seg, sier hun.   

  

Omfattende kursvirksomhet 

En viktig del av TAKO-senterets arbeid er å spre kompetansen om sjeldne orale diagnoser. Senteret underviser tannlege- og tannpleierstudenter ved undervisningsinstitusjonene over hele landet. Og de arrangerer kurs for tannhelsepersonale og inviterer dem til studiebesøk ved senteret. 

  

Hvert halvår har de besøk av elever fra videregående skole som skal bli tannhelsesekretærer. 

 – Vi ønsker å vise dem at som tannhelsesekretær finnes det mange forskjellige arbeidsplasser. Det er ikke bare offentlig og privat tannklinikk, sier Yttervoll.