Frontfagsmodellen som fundamentet for norsk lønnsdannelse

Kommentar av samfunnsøkonom i Parat, Tonje Krakeli Sneen

Forståelig nok skaper dette mye frustrasjon blant offentlige ansatte som både i 2020 og 2021 holdt seg tro til anslagene fremforhandlet, mens industrien endte opp med en årslønnsvekst over anslagene. Flere ønsker nå at offentlig sektor skal få en klar kjøpekraftsforbedring i årets lønnsoppgjør. Samtidig ønsker flere en ny vurdering av frontfagsmodellens legitimitet.

Grunnlaget for norsk konkurransekraft

Frontfagsmodellen er selve fundamentet for norsk lønnsdannelse og den går ut på at norsk eksportindustri skal forhandle først i lønnsoppgjøret. Man legger til grunn at lønnsveksten for den delen av industrien som er utsatt for internasjonal konkurranse, ikke må være større enn at de beholder sin konkurransekraft. Tanken bak modellen er at hvis andre bransjer får økt sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter risikere å tape i konkurransen mot virksomheter i andre land. I verste fall kan dette lede til høyere arbeidsledighet og industridød. Det vil kunne svekke norsk økonomi og på sikt true velferdsstaten.

I Norge har det vært bred enighet om at slik samordning av lønnsdannelsen er ønskelig. Dette for å unngå et uheldig kappløp mellom ulike arbeidstakergrupper som gir for høy lønnsvekst og truer sysselsettingen.

Korona som medvirkende årsak til ulikheter

At industrien har fått høyere lønnsøkning enn først antatt de to siste årene, kan delvis forklares med det vi kaller sammensetningseffekter. Gjennom et arbeidsår vil det være flere forhold som kan påvirke en arbeidsgruppes gjennomsnittslønn. For eksempel kan endringer i stillingsstruktur, antall sysselsatte og sammensetningen av arbeidsstyrken påvirke om gjennomsnittslønnen blir lavere eller høyere. At flere lavtlønnede ble permitterte eller mistet jobben under koronapandemien, kan eksempelvis forklare at gjennomsnittslønnen i industrien ble høyere enn forventet.

Stat og kommune med høyere lønnsvekst over tid

Isolert sett stemmer det at ansatte i industrien i privat sektor fikk en høyere lønnsøkning i 2020 of 2021 enn offentlige ansatte. Dette kan selvfølgelig virke urettferdig for noen ettersom mange offentlig ansatte har stått i frontlinjen under koronapandemien. Men for å få et riktig bilde av lønnsutviklingen, må vi se hvordan lønningene har utviklet seg over tid. Over de siste ti årene har industri, stat og kommune hatt omtrent den samme prosentvise lønnsveksten. Faktisk, så har både kommune og stat hatt noen prosentandeler høyere lønnsvekst enn industrien.

Frontfaget tåler kortvarige ulikheter

Resultatet fra frontfagsoppgjøret legger føringer for alle andre oppgjør. Det betyr imidlertid ikke at alle andre lønnsforhandlinger må ende på samme resultat hvert år. Noen grupper kan få mer det ene året og mindre et annet. Poenget med modellen er at lønnsveksten over tid skal være på linje med resultatene i frontfaget.

Historisk har frontfagsmodellen også bidratt til lønnsutjevning i både offentlig og privat sektor, og den har vært bra for lavtlønngrupper. Mulighetene til å påvirke fordelingen og ivareta hensynet til lavlønte arbeidstakere og likelønn er større med en samordnet lønnsdannelse. Hvis vi i større grad skal overlate lønnsdannelsen til markedet, øker faren for at det fordelingsmessige resultat blir mer tilfeldig og ulik.

Informasjon:

Parat er en del av frontfaget og forhandler med Norsk Industri på lik linje med Fellesforbundet. Fellesforbundet er mye større enn Parat på dette området, men rent faktisk er det kun disse to forbundene (Fellesforbundet og Parat) som er en formell del av frontfaget og som forhandler industrioverenskomsten med Norsk Industri. Resultatet av disse forhandlingene danner grunnlaget for alle øvrige tariffoppgjør utover året.

Parat er part i ca 90 sentrale tariffavtaler og det er ingen andre enkeltforbund som forvalter en så stor bredde av arbeidstakere i Norge. I tillegg til alle disse tariffavtalene er Parat også representert i samtlige fire sektorer (privat, stat, spekter og kommune).