Spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune, sier Norsk Industri må legge bort forventingene om lønnsnedgang. Foto: Parat.

Tallene er klare for årets lønnsoppgjør

Koronakrisen har fått kraftig innvirkning på norsk økonomi. Nå senker utvalget for lønnsoppgjøret anslaget for prisveksten i år, men usikkerheten er stor. Spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune, sier Norsk Industri må legge bort forventingene om lønnsnedgang.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Inntektsoppgjørene er utsatt fra april og starter opp 3.august med frontfagsforhandlinger på Industrioverenskomsten mellom Norsk Industri på arbeidsgiversiden og Fellesforbundet og Parat på arbeidstakersiden. De øvrige lønnsoppgjørene starter fra 21.august og ut over høsten.

Koronasituasjonen påvirker i stor grad

Teknisk beregningsutvalg anslo i mars at prisstigningen ville bli på 1,5 prosent, men etter at koronapandemien har bremset norsk økonomi, ligger anslaget nå 0,3 prosentpoeng lavere.

– Koronakrisen har stor innvirkning på den økonomiske utviklingen, gjennom endret etterspørsel og tilbud etter varer og tjenester, og det bidrar til at vi nå anslår en lavere prisvekst enn det vi gjorde i mars, sier Geir Axelsen som leder Teknisk beregningsutvalg (TBU), til NTB.

Utvalget legger i forkant av hvert lønnsoppgjør fram et tallgrunnlag som brukes som utgangspunkt i forhandlingene mellom partene.

Usikkerhet

Axelsen, som også er administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, understreker at det er stor usikkerhet i det nye anslaget. Det har blant annet sammenheng med at utvalget er usikre på hvordan kronekursen, energiprisene og de videre konsekvensene av koronakrisen vil bli.

– Hvordan koronasituasjonen vil utvikle seg trekker i retning av mer usikkerhet. Samtidig gjør det at vi nå vet at det har vært en prisstigning på 1,1 prosent hittil i år, at vi har en trygghet på hvordan årets fem første måneder har vært, sier Axelsen.

Rekordlave strømpriser

Prisene på strøm har den siste tiden vært rekordlave. Det har også påvirket anslaget for prisveksten.

– At energiprisene har gått ned er den viktigste enkeltårsaken til at vi justerer ned prisvekstanslaget, sier Axelsen.

I utvalgets rapport kommer det fram at 10 prosentpoeng høyere eller lavere prisstigning på strøm kan endre den samlede prisstigningen i Norge med 0,4 prosentpoeng. En tilsvarende endring i oljeprisen kan gi en samlet påvirkning på 0,1 prosentpoeng.

Axelsen presiserer likevel at koronautbruddet, med sine mange ringvirkninger, har aller størst betydning.

Utfordrende lønnsoppgjør i august

Spesialrådgiver i Parat, Kjell Morten Aune, sier det er blitt stilt spørsmål ved om man i dagens situasjon skal gjennomføre lønnsoppgjøret på vanlig måte.

– Parats vurdering er at vi bør gjennomføre lønnsoppgjørene for alle tariffavtaler, og de bør gjennomføres som forbundsvise oppgjør i privat sektor. Lønnsoppgjøret skal først og fremst bidra til at de ansatte får sin del av verdiskapningen fra det foregående året og fram til nå. Men lønnsoppgjøret er også en anledning til å vurdere alle andre typer spørsmål, som arbeidstid, velferd, avtalefestet pensjon og annet, sier Aune.

Han sier Parat tar med seg den økonomiske virkeligheten inn i oppgjøret.

– Det viktigste må være å sikre arbeidsplasser på kort og på lang sikt. Vi har samtidig forventninger om at de fleste av våre medlemmer skal ha en positiv lønnsutvikling i år. Med det overhenget vi har fra fjor så vil det for de fleste bli en lønnsendring tilsvarende prisstigningen, før lønnsoppgjøret har startet, sier Aune.

NHO og Virke

Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO og medlem i Teknisk beregningsutvalg, sier at det kommer til å bli et komplisert oppgjør.

– Det er til dels dyp krise i næringslivet. Det samme kan ikke sies om offentlig sektor, selv om mange kommuner har fått trangere økonomi. I tillegg har du enkeltgrupper av ansatte i det offentlige som har stått på, som sykepleierne, og som kanskje har forventninger om en god uttelling. I sum vil frontfagsmodellen settes på prøve, sier han.

Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke viser til at anslagene til utvalget tilsier at de fleste vil få like høy kjøpekraft som i fjor, selv uten nye lønnstillegg i år.

– Samlet sett stiger årslønnen i år like mye som anslått vekst i konsumprisene. Samtidig gir rentenedgangen i år de fleste mer å rutte med. Det er viktig å ta med seg at mange bransjer i handels- og tjenestenæringen har blitt hardt rammet av koronakrisen, og virksomhetene kjemper en tøff kamp for å overleve og berge arbeidsplasser, sier han.

Rapporten kan du lese HER.

Powered by Labrador CMS