NHO krever reallønnsnedgang etter kriseår

Lønnsutviklingen må ifølge NHO ivareta industriens konkurranseevne og viser til at lønnsutviklingen hos handelspartnere i utlandet vil ligge på rundt 2,2 prosent, et godt stykke under forventet prisstigning på 2,8 prosent. Med andre ord tar NHO til orde for en reallønnsnedgang.

– Tøffe forhandlinger

– I år må vi ikke ende opp med et oppgjør som sender flere ut i arbeidsløshet. Dette er den verste krisen siden andre verdenskrig. Lønnsoppgjøret må ikke bidra til å gjøre situasjonen verre. Alle forstår at dette er tiden for å sikre jobber, ikke motsatt, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

YS og Parat har vedtatt at de vil sikre kjøpekraft på linje med prisstigning

Parat-leder Unn Kristin Olsen er kritisk til NHOs utspill i media.

– I år som i fjor så prøver NHO å starte lønnsforhandlingene i media, det er jeg lite tilhenger av. Lønnsforhandlingene skal skje mellom partene. Jeg noterer meg hva NHO sier, men det kan ikke komme som noen overraskelse på dem at dette er vi totalt uenige i. For Parat er det en viktig målsetting at man gjennom lønnsoppgjøret stimulerer til ny verdiskapning, både innenfor privat og offentlig sektor, sier Parat-lederen.

Olsen sier Parat ønsker reallønnsvekst, og at dette vil være et krav under forhandlingene.

– Våre medlemmer skal ha en del av den verdiskapingen som norske arbeidstakere bidrar til i virksomheter de jobber i og jeg ser frem til gode og konstruktive forhandlinger med NHO, sier hun.

Forhandlingsstart utsatt til 24. mars

Avstanden mellom partene er dermed stor før forhandlingene starter 24. mars, med frist 25 mars. Om partene ikke blir enige, blir det mekling fra 9. april.

– Det kommer til å bli tøffe forhandlinger, sier Almlid.

Rammet hardt – og skjevt

Årets oppgjør må reflektere at koronapandemien har rammet norsk næringsliv hardt og ikke minst skjevt, slår Almlid fast.

Mens enkelte næringer, som dagligvare og trelast, går så det suser, sliter andre bransjer som reiseliv og transport med til dels dramatisk omsetningssvikt. Fire av ti reiselivsbedrifter frykter konkurs.

– Forskjellen mellom bransjene er større enn noen gang på grunn av pandemien. Det er et enormt sprik med tanke på inntjening og lønnsevne. sier Almlid.

Derfor må hoveddelen av lønnsoppgjøret skje gjennom lokale tillegg, tilpasset situasjonen i den enkelte bransje eller bedrift, snarere enn generelle tillegg, mener NHO.

Støtter opp om frontfagsmodellen

YS og Parat støtter opp om frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet skal være retningsgivende for andre tariffområder.

1. nestleder i YS og leder for YS' inntektspolitiske utvalg, Hans-Erik Skjæggerud, understreker likevel at det skal være rom for de enkelte tariffområdene å gjøre konkrete vurderinger av hva som er riktig for dem.

– Frontfagsmodellen må være fleksibel nok til at enkelte grupper som har berettigede krav, kan få høyere rammer enn frontfaget, sier Skjæggerud.

I år kan nettopp lavlønnstillegget bli et reelt dilemma og den største utfordringen, mener NHO.

For mens de lavtlønte har betalt den høyeste prisen for koronakrisen, står det ikke bedre til med mange av de bedriftene de jobber i, ifølge Almlid.

– De bransjene som tradisjonelt er truffet av kravet, er de samme som nå ligger med brukket rygg og ikke har lønnsevne. Det hjelper ikke lavtlønte om bedriftene deres bukker under, sier han.

Frykter sammenstøt

NHO mener også at frontfagsmodellen må beskyttes også i krisetid og advarer derfor mot å belønne grupper som sykepleiere og lærere med høyere lønn.

Frontfagsmodellen skal beskytte konkurranseutsatt industri mot at norske lønninger blir mye høyere enn hos konkurrentene i utlandet. Alle andre sektorers lønnsoppgjør skal derfor følge oppgjøret i industrien.

Dersom modellen ikke følges, frykter NHO at lønnsoppgjøret kan bli et bittert sammenstøt mellom konkurranseutsatt industri og grupper som har måttet stå på ekstra under pandemien, som sykepleiere og lærere, samt hardt rammede grupper som reiseliv og uteliv.

Frynsete frontfagsmodell

Modellen begynner imidlertid å bli frynsete i kanten.

I fjor endte lønnsoppgjøret med en ramme på 1,7 prosent. Men mens offentlig sektor holdt seg lojalt til frontfaget, greide enkelte grupper, deriblant finansbransjen, å forhandle seg til langt mer i lønn, noe som dro opp det totale resultatet til 2,25 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Tallet inkluderer både generelle og lokale tillegg, samt glidning og overheng.

Trass i det høye resultatet styrket norsk konkurranseevne seg det siste året, noe som først og fremst skyldes lav kronekurs, ifølge NHO.