Les

Streikebryteri

Ved streik som innebærer at arbeidstakerne midlertidig sier opp sine stillinger og nedlegger arbeidet – oppstår fra tid til annen spørsmålet om hvilken arbeidsplikt de gjenværende arbeidstakere har og hva arbeidsgiver kan foreta seg for å begrense skadevirkningene av streiken.
Av Inger-Lise Harstad Publisert dato 03.11.2021 14:45

Klare utgangspunkter
Det klare utgangspunkt er at den som er tatt ut i streik både har en rett, men også en plikt til å nedlegge sitt arbeide. Den som fortsetter å arbeide til tross for at man er tatt ut i streik, begår streikebryteri. Klassisk streikebryteri foreligger også dersom arbeidsgivere tar inn nye arbeidstakere for å utføre det streikerammede arbeidet.

Et like klart utgangspunkt er at de som ikke er i streik både har en rett og plikt til å arbeide som normalt under streiken. Streikebryteri for den gjenværende gruppe arbeidstalere antas å foreligge når " en arbeidstaker under arbeidskamp arbeider i større utstrekning eller i videre omfang enn han etter arbeidsavtale og tariffavtale er rettslig forpliktet til.”

Vanligvis er det omdisponering av egne ansatte og særlig ansatte i ledende stillinger som vanligvis forårsaker beskyldninger om streikebryteri.

Ved streik kan de streikende arbeidstakere lovlig igangsette blokade av arbeidsplassen for å hindre streikebryteri. I den forbindelse nevnes at streikebryteri også kan foreligge, dersom en annen bedrift påtar seg arbeidsoppgaver som normalt skulle vært utført av en streikerammet bedrift.

Rettsgrunnlag og hensyn
Det foreligger intet lovmessig forbud mot streikebryteri, men det ansees som ”en illojal og sosialt sett fordømmelig handling”. Arbeidsgiver har derfor ikke styringsrett til å pålegge en gjenværende arbeidstaker å utføre arbeid som kan karakteriseres som streikebryteri.  En arbeidstaker som nekter å adlyde en slik ordre fra arbeidsgiver, begår derfor ikke ordrenekt i arbeidsrettslig forstand og det får ingen konsekvenser for hans arbeidsforhold.

Idet streikebryteri ikke er ulovlig, er grensene for streikebryteri stort sett berørt gjennom rettspraksis knyttet til boikott og blokade idet disse aksjonenes lovlighet vil være avhengig av om det foreligger streikebryteri eller ikke.

Arbeidskamp er en lovlig og grunnleggende rettighet.  En del av dynamikken ved tarifforhandlinger er at det for begge parter skal koste dersom de ikke blir enige og i stedet innleder arbeidskamp. Dersom arbeidsgiver fritt kunne igangsette tiltak som undergraver effekten av en streik vil denne dynamikken forsvinne og forrykke balansen mellom partene i forhandlingene.

Bruk av streikebryteri vil kunne utvide konflikten og sette andre arbeidstakere i en ytterst ubehagelig situasjon, som tvilsomt gagner bedriften på sikt.

Omdisponering av ansatte
Arbeidsgiver har i forbindelse med en streik en viss rett til å omdisponere personell og legge om arbeidet for de som ikke er i streik. En slik omdisponering og omlegging må likevel skje innenfor arbeidsavtalen og innenfor de vanlige regler for gjennomføring av slike endringer.  Pålegg om merarbeid og overtidsarbeid på grunn av streiken kan arbeidsgiver normalt ikke gi.

Det er ikke klart hvor grensen mellom lovlig omlegging og omdisponering, og det som kan betegnes som streikebryteri, går. I denne sammenheng er det mindre juss og mer politikk som kommer inn.  De streikende vil lettere benytte begrepet streikebryteri når det føler streikeeffekten undergraves, men må også akseptere at de ikke streikende til en viss grad blir omdisponert innenfor alminnelig arbeidstid.   Arbeidsgiver har på sin side lett for å stå hardt på sin styringsrett.  Samtidig vil nok arbeidsgiver være forsiktig med å pålegge noen arbeid som kan betegnes som streikebryteri.

Ledende ansatte
Den store uenigheten mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden når det gjelder spørsmålet om streikebryteri, går på hvorvidt ledende ansatte som ikke er i streik kan settes til å utføre det streikerammede arbeid.

Det synes å være rimelig enighet om at eieren/arbeidsgiveren selv kan utføre streikerammet arbeid.  I praksis tillater arbeidstakersiden kun at øverste leder og eventuelt styreformann utfører streikerammet arbeid, uten at det påstås å foreligge streikebryteri.  Arbeidsgiversiden mener derimot at også ledende ansatte kan pålegges utvidet arbeidsplikt og utføre streikerammet arbeid uten at det foreligger streikebryteri.

Hvilken gruppe ledende ansatte som kan utføre streikerammet arbeid er ikke rettslig avklaret.  Samtidig må det være klart at ikke enhver ledende ansatt kan pålegges en utvidet arbeidsplikt ved streik.  Det er eventuelt kun ledende ansatte i øverste eller øvre ledelse som kan være unntatt fra reglene om streikebryteri.  Verken arbeidstakersiden eller arbeidsgiversiden har satt dette rettslig på spissen.

Dersom det oppstår situasjoner der en arbeidsgiver velger å utfordre grensene for streikebryteri, vil en fagforening med respekt for seg selv også igangsette tiltak for å få til sympatiaksjoner.  Et varsel om sympatiaksjoner, vil i slike situasjoner innebære et ikke ubetydelig press på arbeidsgivers bransjeorganisasjon, og på den måten disiplinere en for kreativ arbeidsgiver. 

© Parat
- din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Personvernregler i Parat
Parats presserom
For arbeidsgivere
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com  
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere 
Vi er Parat - 
og vi jobber for at
du skal få en enda
bedre arbeidsdag!
Mer om vår visjon

Kontakt oss

Tlf   +47 482 10 100
forhandling@parat.com
tariff@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo
Hei, jeg heter Ståle. Hva kan jeg hjelpe med?