I lønnsspagaten

Årets lønnsoppgjør starter 27. mars. Og forventningene er ikke til å ta feil av: Alle grupper krever økt kjøpekraft. Prisveksten i Norge er for tiden høy. For 2023 er den beregnet til 4,9 prosent. Skal kjøpekraften økes, betyr det et lønnsoppgjør på minimum fem prosent.

Mange bransjer vil tåle dette godt og vel så det. Men noen bransjer roper varsku og sier de allerede er presset til det ytterste på grunn av en voldsom kostnadsvekst. Vil en reallønnsvekst skape ytterligere problemer?

Et gap mellom bransjer i vekst og bransjer i fall

Kommentator i Dagens Næringsliv Anita Hoemsnes skriver i en kommentar 20. mars om det kommende lønnsoppgjøret og spagaten hun mener venter der. "Utfallet av årets lønnsoppgjør kan bety et være eller ikke være for bedrifter i bransjer som fra før sliter med sterk kostnadsvekst", mener Hoemsnes og viser til gapet mellom hva bransjer i vekst og bransjer i fall kan tilby i lønnsvekst før det får konsekvenser for lønnsomheten.

At for eksempel olje- og gassbransjen definitivt har rom for en lønnsvekst på over fem prosent, er det stor enighet om. Men hva med for eksempel bygg og anlegg, varehandel og hotell- og restaurantbransjen?

NHO mener de store variasjonene i lønnsevnen gjør årets lønnsoppgjør svært krevende. Spesielt verftsindustrien, stål og aluminium sliter, melder de.

– For å styrke konkurranseevnen og sikre folk jobber å gå til, må bedriftens lønnsevne ligge til grunn for lønnsoppgjøret. Mellomoppgjøret blir krevende fordi det er stor usikkerhet fremover for bedriftene og store forskjeller mellom bransjer, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

"Årets oppgjør finner sted i en situasjon som oppleves krevende for store deler av norsk næringsliv. I vår siste kvartalsvise medlemsundersøkelse venter et flertall av våre bedrifter nedgang i resultater, investeringer og ansettelser. Fremtidsutsiktene oppleves som dårlige for mange. Frontfagsmodellen forutsetter at det er bedriftenes lønnsevne som skal ligge til grunn for lønnsoppgjøret – ikke prisstigningen", skriver NHO på sine nettsider som en kommentar til kommende lønnsoppgjør.

Nedgang i enkelte bransjer etter tidligere gullår

– Det går generelt bra med norsk økonomi. Mesteparten av volumveksten har vært i de bransjene som ble hardest rammet av koronapandemien, sier forhandlingssjef i Parat, Turid Svendsen.

Spesielt bransjene overnatting og servering, kultur og forretningsmessig tjenesteyting hadde en kraftig volumoppgang fra 2021 til 2022. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at flere av disse bransjene slet under koronapandemien. Varehandelen sliter mer sammenlignet med foregående år, det samme gjør metallproduksjon og trelast- og trevareindustrien. Men her kommer fallene etter år med god vekst, slik at bruttonasjonalproduktet (BNP) i næringene fortsatt er høy.

– Statistisk sentralbyrå (SSB) spår en lønnsvekst totalt i 2023 på fem prosent, og Norges Bank har nå kommet med en ny renteheving. Men for at gjennomsnittet av lønnsmottakerne skal lande på fem prosent, må jo noen få over og andre under. Det betyr at noen i år også trolig vil oppleve reallønnsnedgang. Fremtiden ser imidlertid lysere ut, og nedgangen vil etter aller spådommer snu i 2024 og 2025, sier Svendsen.

Tillitsvalgte står også i spagaten

Arvydas Dragonas er tillitsvalgt ved Gate Gourmet på Gardermoen – en bedrift som leverer mat til flyselskapene.

– Vi er i en lavtlønnsbransje. For oss er det veldig viktig med et godt lønnsoppgjør, så vi kan beholde det vi har av kjøpekraft. Samtidig vet vi at bedriftene sliter og at det vil bli et gap mellom inntjening og lønnsvekst. Og hvem skal dekke det gapet? spør Dragonas.

Han tror årets lønnsoppgjør krever balanseevne av ypperste sort.

– Det er et stort dilemma. Som tillitsvalgte står vi nå litt mellom barken og veden. Medlemmene våre sliter økonomisk og trenger et godt lønnsoppgjør samtidig som vi ikke vil knuse bedriften med lønnsvekst den ikke vil tåle. Oppgjøret må være godt nok, det er det ingen tvil om. Men det er en vanskelig balansegang, sier Dragonas.

Han mener staten må hjelpe bedriftene mer slik at ikke ansatte taper mer og mer kjøpekraft eller at bedrifter går dukken på grunn av lønnskostnader. Han synes det er vanskelig å spå noe om det kommende oppgjøret, men er tydelig på en ting:

– Oppgjøret må være på minimum fem prosent, sier Dragonas.