Hva er et tariffoppgjør?
Et tariffoppgjør er en reforhandling av inngåtte tariffavtaler. Disse forhandlingene kalles også lønnsoppgjør. Det er hovedoppgjør og mellomoppgjør annethvert år. Hovedoppgjøret er mest omfattende.
Hovedoppgjør
I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Tariffavtalene har vanligvis to års varighet. Hovedoppgjør finner sted i partallsår.
Mellomoppgjør
I årene mellom hovedoppgjørene er det mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det kun om kroner og ører i tariffavtalen.
Oppsigelse av gjeldende tariffavtale
For å kunne kreve forhandlinger må en av partene si opp tariffavtalen til reforhandling. Dette er helt ufarlig og påkrevd dersom man ønsker å få til endringer i tariffavtalen. Dersom tariffavtalen ikke blir sagt opp innen avtalte frister, forlenges den automatisk med ett år om gangen.
Forhandlingene
Forhandlingen starter med at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden utveksler krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker med utveksling av justerte krav og tilbud.
Når partene er enige, er ny tariffavtale laget. I noen tilfeller vil Parat sende ut forhandlingsresultatet til uravstemning hvor da medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet. Dersom partene ikke blir enige, vil forhandlingene etter hvert gå til mekling. I mekling er det meklingsmannen som prøver å få partene til å bli enige om et resultat.
Streik eller lockout
Hvis meklingen ikke lykkes, kan arbeidstakerforeningen gå til streik eller arbeidsgiver gå til lockout. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned sitt arbeide. Lockout betyr at de ansatte blir stengt ute fra sin arbeidsplass og ikke får gjøre jobben sin. De får da heller ikke lønn. En streik eller en lockout vil normalt vare fram til partene har kommet fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller det tidspunkt regjeringen varsler forslag om tvungen lønnsnemnd. Avgjørelsen i lønnsnemnden er bindende for partene og man har da fått en revidert tariffavtale.
Her forklarer Parats forhandlingssjef Turid Svendsen hvordan et hovedoppgjør fungerer:
I et hovedoppgjør forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Tariffavtalene har vanligvis to års varighet. Hovedoppgjør finner sted i partallsår.
Mellomoppgjør
I årene mellom hovedoppgjørene er det mellomoppgjør. I mellomoppgjørene forhandles det kun om kroner og ører i tariffavtalen.
Oppsigelse av gjeldende tariffavtale
For å kunne kreve forhandlinger må en av partene si opp tariffavtalen til reforhandling. Dette er helt ufarlig og påkrevd dersom man ønsker å få til endringer i tariffavtalen. Dersom tariffavtalen ikke blir sagt opp innen avtalte frister, forlenges den automatisk med ett år om gangen.
Forhandlingene
Forhandlingen starter med at arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden utveksler krav. Forhandlingene kan strekke seg over flere dager og uker med utveksling av justerte krav og tilbud.
Når partene er enige, er ny tariffavtale laget. I noen tilfeller vil Parat sende ut forhandlingsresultatet til uravstemning hvor da medlemmene stemmer over forhandlingsresultatet. Dersom partene ikke blir enige, vil forhandlingene etter hvert gå til mekling. I mekling er det meklingsmannen som prøver å få partene til å bli enige om et resultat.
Streik eller lockout
Hvis meklingen ikke lykkes, kan arbeidstakerforeningen gå til streik eller arbeidsgiver gå til lockout. Streik vil si at arbeidstakerne legger ned sitt arbeide. Lockout betyr at de ansatte blir stengt ute fra sin arbeidsplass og ikke får gjøre jobben sin. De får da heller ikke lønn. En streik eller en lockout vil normalt vare fram til partene har kommet fram til et anbefalt forslag til ny tariffavtale, eller det tidspunkt regjeringen varsler forslag om tvungen lønnsnemnd. Avgjørelsen i lønnsnemnden er bindende for partene og man har da fått en revidert tariffavtale.
Her forklarer Parats forhandlingssjef Turid Svendsen hvordan et hovedoppgjør fungerer: