Segerstråle har siden hun i 2013 ble ansatt som eneste kvinnelige vaktleder i DSS, som er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, opplevd ulike former for diskriminering og ubehagelige opptredener fra ledere og kolleger. 

– Man føler seg uønsket
Segerstråle har opplevd å ikke få samme lønn, muligheter og behandling generelt som sine medarbeidere, og har med jevne mellomrom forsøkt å ta dette opp med sin ledelse uten å bli hørt. Tilfellene handler blant annet varsling om seksuelle krenkelser i tillegg til diskriminering i forbindelse med graviditet og fødselspermisjon. 
– Hovedproblemet med å oppleve trakassering og diskriminering over tid er at man føler seg uønsket. Det tok en stund før jeg skjønte at det var dette som skjedde meg. Jeg kjente virkningene av å stadig være del av et negativt arbeidsmiljø, og jeg hadde det ikke bra hverken på eller utenfor jobb. Jeg begynte å se ned på meg selv, og stadig kikke meg over skulderen, forteller hun. 

Segerstråle var første kvinnelige vaktleder som ble ansatt. 
– Jeg ble ansatt fordi jeg var best kvalifisert til stillingen, men enkeltpersoner brukte uakseptabel adferd overfor meg som eneste kvinnelige leder på arbeidsplassen for å dekreditere meg og vise kollegene mine at de ikke respekterte meg. Dette ble gjort både subtilt og direkte. Det har vært en gjennomgående kultur for å akseptere uakseptabel adferd fra enkelte, understreker hun.
 
Ikke et offer
Vaktlederen nekter likevel å se på seg selv som et offer, til tross for at det har vært hardt å innse at hun ble utsatt for seksuell trakassering og forskjellsbehandling. 
– Bøygen for meg har vært å innrømme at jeg, som ser på meg selv som en robust og sterk kvinne, har vært et offer for seksuell trakassering og diskriminering. Det er stigmatiserende. Jeg har satt meg sterkt imot å bytte jobb på grunn av dette. Jeg har ikke vært sykemeldt en eneste dag, og har nektet å se på meg selv som et offer. Jeg har hele tiden hatt gode kolleger og en klar formening om at jeg selv velger hvordan jeg håndterer situasjonen, selv om det selvsagt er utfordrende, påpeker Segerstråle. 

Hun fremholder at målet hennes med å ta saken til tingretten er at dette skal være starten på en videre prosess. 
– Saken min og tilfellene på min arbeidsplass må bli tatt tak i, og hovedpunktet mitt er å få frem ukulturen, den uakseptable adferden og det dårlige arbeidsmiljøet skapt av noen få enkeltpersoner. Selv om dette er et oppgjør med en ukultur på min arbeidsplass, har jeg samtidig tro på at dette kan starte en viktig prosess videre også for andre som står i en lignende situasjon, og at dette kan være starten på en gjennomgang av ukultur i andre bedrifter, sier hun. 

– Bruk systemet
Segerstråle fremholder hvor viktig det er å ta systemet i bruk. 
– Det er så viktig å si ifra. Andre velger hvordan de behandler deg, men du velger selv hvordan du tar det, og om du velger å bruke systemet og røske opp i ukultur, selv om det er tungt. Gjennom denne saken føler jeg synspunktet mitt og ståstedet mitt fremmes. Det er en seier at det er så mange vitner som støtter opp om det jeg sier, og det føles godt å bli tatt på alvor og å uavbrutt kunne fortelle det man har på hjertet om sine opplevelser, sier vaktlederen.  

Segerstråle er for øvrig klar på at hun har tatt saken til retten ikke bare for sin egen del, men for å vise at hun er villig til å akseptere at det blir presedens for hvordan man behandler alle. 
– Det skal gjøres rett overfor meg, men det handler vel så mye om at jeg har en plikt som leder i staten, ved de etiske retningslinjene våre, å ta tak i forhold på arbeidsplassen som påvirker negativt. Denne saken omhandler mer enn meg, den omhandler det at jeg er villig til å akseptere at det blir presedens for hvordan man behandler andre, her spesielt kvinner, påpeker hun. 

Ville opparbeide tillit
Avdelingsdirektør for sikkerhetstjenester i DSS, Are Langaard Jensen, fremholdt under rettssaken at DSS og ledelsen gjennomførte tiltak i tråd med Segerstråle og kollegenes varsling om en enkeltpersons uønskede adferd. 
– Personen fikk en skriftlig advarsel om at adferd og språkbruk skulle opphøre. Jeg oppfattet det videre som at det var vaktledergruppen som hadde samarbeidsproblemer, og vi satte i gang diskusjoner og samtaler for å opparbeide tillit og samarbeid. Dette hadde vi gjennomført uavhengig av hvem som varslet, sa han under rettssaken. 

I stevningen fremlegges det at Segerstråle i en periode etter hun kom tilbake på jobb etter fødselspermisjon ikke fikk tildelt noen oppgaver overhodet. Dette stiller Langaard Jensen seg uforstående til. 
– Sett fra vår side har jeg ikke hatt en opplevelse av at Marit har gått uten arbeid. Jeg forventer at ledere melder tilbake og sier ifra når de er ferdige med oppgavene de har, sa Langaard Jensen under sin uttalelse. 

På spørsmål fra Parat24 om ytterligere kommentar svarte DSS følgende:
"DSS er uenig i det vi er saksøkt for. Vi mener vi har et forsvarlig arbeidsmiljø, og vi mener at saksøker ikke har blitt utsatt for diskriminering. Utover dette ber vi om forståelse for at vi ikke kommenterer saken før dom har falt."