Tirsdag 20. oktober fikk Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) YS’ likestillingspris 2020 for sin innsats for kvinnehelse. 
I verdens mest likestilte land har vi fortsatt ikke likestilling innen helse. 
– Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) har bidratt til forskning på kvinners helse i over 50 år. Arbeidsmetoden har hele tiden vært enkel og effektiv: Å drive samfunnsopplysning om det konkrete behovet og å samle inn midler for å dekke det, sier juryleder Hans-Erik Skjæggerud, i begrunnelsen for tildelingen.
– På vegne av landets 42 000 sanitetskvinner vil jeg ydmykt få takke for tilliten. Vi er verdens stolteste mottakere av likestillingsprisen, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

Lederen i Norske Kvinners Sanitetsforening, Ellen-Sofie Egeland, tok imot prisen på et styremøte i Oslo tirsdag 20. oktober, og kvitterte med en rørende takketale.
– Lokalforeningene våre samler inn kroner i tusenvis, vi bidrar med millioner til forskning. Jeg håper dere ser hvilken rolle sanitetskvinnene spiller og har spilt, og at det bidrar til at vi blir en enda sterkere stemme inn mot besluttende myndigheter. Tusen, tusen takk! Dette betyr mye for meg personlig, sa hun.

Superfrivillig og «hjertedame» 
Hjerte- og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken for kvinner i Norge. Symptomene hos kvinner er ofte mer diffuse enn hos menn. En godt voksen kvinne kan føle seg litt trett, ha vondt i magen og ikke være helt i form. Dette blir ikke nødvendigvis oppfattet som tegn på akutt hjerteinfarkt, hverken av henne selv eller omgivelsene. 

Lederen i Fjorden sanitetsforening, Kathe Nielsen (56), gikk 14 dager med halsbrann og det som kjentes ut som influensasymptomer. Først tenkte hun: «Nei, dette har jeg ikke tid til». Smertene ble sterkere i nakke og halsbrann var der fortsatt. 
– Jeg var på trening, ble mer sliten enn vanlig, men tenkte jeg har jo jobbet mye i det siste.

Da hun til slutt oppsøkte legevakten sendte de henne til Rikshospitalet med ambulanse. Der ble hun operert, og fikk satt inn flere stenter, som er rør av titan. 
– Jeg var redd da jeg var på sykehuset og skulle bli operert. Jeg fikk ikke narkose, men noe beroligende under operasjonen. To timer etter at jeg var inne og ble stenta var jeg oppe og gikk. 

For dem som går med symptomer enda lenger kan utfallet bli fatalt. Moren og faren til Kathe Nielsen er begge borte på grunn av hjertesykdom, i likhet med noen tanter og onkler.
– Jeg kommer fra en hjertefamilie. Men det var aldri snakk om meg som var jente. Det handlet om mennene i familien. Bror min og jeg er «likestilt», sier hun og smiler. 

De er likestilt på den måten at de begge har hjertesykdom, men med ulike symptomer. Hun kunne fortsatt springe opp trapper. Broren hadde de klassiske symptomene, vondt i en arm og tung pust.

Dette er ikke fake news
Ikke alle synes kvinnehelse er like viktig. Nettopp derfor er denne prisen viktig, selv om det står mye bedre til med kunnskapen om kvinners helse enn før. Mye takket være bidragene fra NKS.
«Fake news om kjønn og hjerteinfarkt. Fordi vi alltid skal synes mest synd på kvinner», skrev nylig skribent og sosiolog Kjetil Rolnesss i en Facebookpost om kvinner og hjerteinfarkt, som nådde avisspaltene. Mange reagerte, blant annet Aftenposten som på lederplass tilbakeviste påstandene hans.
– Helse er ikke likestilt. Kvinner dør av hjerteinfarkt, men man vet det ofte ikke før det er for sent, sier Kathe Nielsen bestemt. 
– Når ting ikke går over, oppsøk legevakten. Vi skal liksom ikke bry noen. Kanskje er det derfor det ikke er forsket mer på oss kvinner, fordi vi aldri sier ifra, sier hun. 

Sanitetskvinnene er den største aktøren innen kvinnehelseforskning i Norge. De gir 20-25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse hvert år. I over 50 år har NKS bidratt til forskning på kvinners helse. Pengene kommer fra salg av fastelavnsris, basarer, vakter på arrangementer og loppemarked og mye annet frivillig arbeid fra lokallag i hele Norge.

Fjorden sanitetsforening i Sandefjord er med sine seks år et ungt lag i NKS. Blant aktivitetene er sykkelrickshaw, sisterhood, SESAM, aktivitetskafe, hobbygruppe, vedfyrt baksteproduksjon på vakre Pukkestad gård og salg av Fjordenvaffel på hjemmekampene til Sandefjord FK.

Trommesuksess
I 2019 fikk Gunhild Lavoll en lys idé. «Det Fjorden mangler er et trommekorps», tenkte hun. 
– Jeg tenkte at det er dét jeg mangler i livet mitt. Å spille tromme! 

De hardtslående damene i Fjorden Duekorps har på kort tid gjort seg bemerket. Ingen av dem hadde spilt før, ingen kunne noter. Helge Christensen er musikalsk leder og instruktør i samarbeid med Tore Flatjord. Marsjene er skreddersydd for Fjorden, til å begynne med etter barnesangene Mikkel rev, Karius og Baktus og senere mer kompliserte ting, som er skrevet til korpset.  Etter intensiv øving fra 26. februar 2019 nådde de 17. mai samme år målet om å gå i borgertoget i Sandefjord.
– Det var en braksuksess! Folk fikk sjokk fordi det låter så bra, sier Christensen.
 
Sprekker i glansbildet
I Norge tenker du kanskje at vi alle kan være trygge på at vi får den behandlingen vi trenger ved alvorlig sykdom. I NKS vet de at det ikke er så enkelt. 
– Det er sprekker i glansbildet om at vi har likestilling. Dette gjelder blant annet innenfor helsetjenestene. Kjønn er også biologi, sier seniorrådgiver Elisabeth Swärd, som jobber med kvinnehelse og forskning i NKS. 
 
Fakta: Likestilling handler om kvinnehelse
I Norge er det ikke likestilling innen helse. Kvinnehelse blir fortsatt underprioritert, derfor vil Sanitetskvinnene være den fremste bidragsyteren til forskning på kvinners helse for å rette opp skjevhetene.

Mye medisinsk kunnskap bygger i hovedsak på mannen som norm. Det er påvist store kjønnsforskjeller når det gjelder diagnostisering og behandling innenfor sykdommer som hjerte- og karlidelser, MS og psykiske lidelser. Vi vet fortsatt for lite om sykdommer som er mer typiske for kvinner. Mange kvinner sliter med sammensatte lidelser som muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser og revmatisme, som øker risikoen for å falle ut av arbeidsmarkedet.

Sanitetskvinnene jobber for å fremme kvinners helse og livsvilkår, bidra til en inkluderende oppvekst og skape trygge lokalsamfunn. Dette gjør de gjennom frivillighet, forskning, politisk påvirkning og ideelle virksomheter. Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 42.000 medlemmer fordelt på 620 lokalforeninger. I 125 år har deres frivillige bidratt gjennom aktiviteter og fellesskap, og stått i front for kvinneliv og folkehelse.
(Kilde: sanitetskvinnene.no)