Skuffet over Norges-nei til vernemaske

Parats utsendte reportere møter kabinbesetningen Tove Beate Sørum Strand, Oddrun Holten Løland, Randi Kile Aune og Daniel Larsen. Det er grytidlig lørdag morgen i avgangshallen på Gardermoen. De skal om bord i et tomt fly på vei til Las Palmas, der en gruppe koronafaste nordmenn venter på å bli hentet hjem.

Den kollegiale gleden av å se hverandre igjen iblandes skuffelse over at Luftfartstilsynet kvelden før har vist en kald skulder til ønsket om få benytte vernemaske på jobb.

Håpet på endring

Inntil i fredag ettermiddag hadde de kabinansatte som fortsatt jobber oppfattet at en lenge etterlengtet mulighet til å bruke munnbind om bord ville bli innfridd. De håpet i det lengste at det norske Luftfartstilsynet ville slutte seg til retningslinjene fra luftfartsikkerhetsbyrået EASA, og pålegge flyselskapene å la mannskapet bruke vernemaske av minst kirurgisk standard. Byrået har utarbeidet detaljerte retningslinjer for å sikre flybesetning og passasjer mot koronasmitte. Se faktaboks.

Men lørdag morgen, rett før avgang, var det sterk frustrasjon blant de fire kollegene over at luftfartsmyndigheten i praksis hadde latt være gjøre noe saken, og henvist til Helsedirektoratets hovedregel om at friske personer ikke trenger å bruke munnbind. Dette til tross for en detaljert og tungt begrunnet EASA-anbefaling om at flybesetningen bør utstyres med munnbind.

Daniel Larsen er nestleder i SAS Norge Kabinforening. Han er skuffet over at Luftfartstilsynet ikke har fulgt opp retningslinjene fra EASA, og kommet til at det tvert om ikke er hensiktsmessig for kabinansatte å bruk vernemaske på jobb om bord i flyet.

– Det er ubehagelig å være såpass tett på så mange forskjellige mennesker hver dag uten å ha den muligheten til å beskytte seg, sier Larsen.

Overfor tilsynet har han poengtert at de kabinansatte de siste ukene på ingen måte har kunnet følge helsemyndighetenes påbud om smittevern. Mange har følt seg svært utsatte, og spesielt de mange besetningsmedlemmene som flyr nordmenn hjem fra utlandet.

SAS: Kit tilgjengelig

Luftartstilsynets uttalelse fredag 3. april har gitt SAS-ledelsen grunnlag for å fortsette å nekte kabinansatte å bruke munnbind eller vernemaske om bord. Det bekreftes av pressesjef John Eckhoff i SAS. Selskapet har ikke endret sin vurdering i henhold til EASAs retningslinje.

Han svarer dette på spørsmål fra Parat Luftfart: “EASA viser til at flyselskapene kan følge lokale myndigheters råd og anbefalinger, blant annet vedlagte anbefaling fra Helsedirektoratet/Luftfartstilsynet. På SAS-flyvninger til høyrisiko-land så er det kit tilgjengelig.”

Varsler nye runder

Daniel Larsen varsler nye runder om saken med Luftfartstilsynet.

– Jeg vil stille spørsmål tilbake til tilsynet om hvilke kriterier de har kommet frem til denne konklusjonen på, sier han.

Larsen håpet at en i hvert fall på et individuelt nivå kunne beslutte bruk av munnbind eler vernemaske, der det er opp til hver enkelt å avgjøre hvis en da føler det mer tryggere å jobbe i kabinen.

– Det er generelt mindre kontakt med passasjerene om bord nå, da det ikke er servering. Vi ser dem primært når de går om bord og når de går av. Så har vi noen runder gjennom kabinen for å se at folk har det komfortabelt, sitter godt og ikke er syk, sier Larsen.

– Bruker passasjerene maske?

– På Spania-turene har de som kommer om bord på seg engangshansker, vernemaske og de har tatt sine forholdsregler. De skal god honnør fra vår side for at de har beskyttet seg godt.

Ukens andre Spania-tur

Larsen og de tre kollegene i kabinen avslutter en jobbuke med tur til Las Palmas for å hente hjem koronafaste norske turister. Det er andre gangen på en uke han drar til Spania for å hente hjem nordmenn, så det er en travel tid for egen del - både som tillitsvalgt og på jobben.

– For alle som sitter hjemme og er permittert er det en uforutsigbar situasjon, en vet ikke hvor lenge permitteringen vil vare. De som ikke er permittert opplever en stor glede over å ha en jobb å gå til. Det er derfor veldig blandede følelser der ute, sier Larsen.

Han sier at de ansatte for fire uker siden forberedte seg på kollektivforhandlingene.

– Nå gjør det vi kan for å ha en jobb å komme tilbake til. Kontrastene er ekstremt store. En kan ikke planlegge for mer enn en uke frem i tid, sier Larsen.

Han er glad for at politikerne gjort det mulig å holde en viss trafikk innenriks i Norge.

Kabinansatt og nestleder SAS Norge Kabinforening, Daniel Larsen passerer slottet på vei til flytoget og jobben en grytidlig lørdag morgen under koronakrisen. I Las Palmas venter en gruppe norske statsborgere som skal hentes hjem.

Den nye hverdagen for kollegene Randi Kile Aune og Daniel Larsen er kontrastfylt. Det oppleves vemodig å måtte holde distanse og ikke kunne hilse hverandre god morgen med en klem.

FAKTAINFORMASJON

EASAs RETNINSLINJER

EASA, EU flysikkerhetsbyrå, har på bakgrunn av EU-kommisjonens koronadirektiv for luftfarten utarbeidet egne retningslinjer med anbefalinger om koronatiltak myntet på å ivareta besetningsmedlemmer som opererer i høyrisikoområder.

Retningslinjene er detaljerte, både for ekstraordinær smittevern om bord og når besetningen er på bakken, eksempelvis krav til ordning for hotellopphold. Ombord i flyet anbefaler EASA at de kabinansatte får individuelt avgrensede arbeidsområder i kabinen.

Det anbefales bruk av ansiktsmaske og hansker. Og det bør gjennomføres ekstra kursing i smittevern. Besetningen bør ifølge EASA ha tilgang til følgende i et kit:

• Tørt pulver som kan omdanne væskesøl til en steril granulert gel

• Desinfeksjonsmiddel for overflaterengjøring

• Hudservietter

• Ansikts-/øyemaske (separat eller kombinert)

• Hansker (engangs)

• Beskyttende forkle

• Stort absorberende håndkle

• Skrape

• Avfallspose for biologisk farlig avfall

• Instruksjoner

Flyoperatører oppfordres til å gi besetningsmedlemmer som opererer i høyrisikoområder veiledning for egen helseovervåking, som bør omfatte:

• Måling av kroppstemperatur minst to ganger om dagen.

• Overvåking av symptomer som feber, vedvarende hoste eller pustevansker.

• Klare og raske rapporteringsmidler for å informere operatøren om potensielle tegn på infeksjon

EASA råder flyoperatører til å ha ekstrautstyr som ansiktsmasker som oppfyller minst kirurgiske standarder og engangshansker bør være tilgjengelig for bruk av mistenkte COVID-19 passasjer(er) og alle besetningsmedlemmer.

LUFTFARTSTILSYNET

Ettersom Luftfartstilsynet ikke har medisinsk kompetanse til å ta stilling til aktuell SIB, har vi kontaktet Helsedirektoratet for en uttalelse om innholdet i denne, heter det i en melding på luftfartstilsynet.no med henvisning til EASAs Safety Information Bulletin 2020-02R3.

Videre viser tilsynet til at EASA også viser til de nasjonale helsemyndighetenes beslutninger: «The decision of the national public health authority will prevail in regard to the recommendations made in this SIB.”

Etter å ha mottatt uttalelse fra Helsedirektoratet om saken, konkluderer tilsynet som følger: “Dersom en person mistenkes for å være syk, anbefaler helsemyndighetene at personen bruker munnbind for å hindre smittespredning. Bruk av munnbind anbefales ikke dersom en er frisk. Helsedirektoratet mener følgelig at anbefalingen om at kabinbesetningen skal bruke munnbind ikke har noen helsemessig effekt.”

HELSEDIREKTORATET

Hos pressevakten i Helsedirektoratet får vi ikke svar på spørsmålet om hvorvidt det foretas en ny vurdering av de generelle rådene som følge av EASAs retningslinjer med tanke på situasjonen for kabinansatte. Direktoratets pressevakt gir oss en generell vurdering fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad:

“Endringer i smittevernråd og smittebegrensende tiltak vurderes fortløpende av Helsedirektoratet på bakgrunn av råd fra Folkehelseinstituttet og den aktuelle smittesituasjonen i samfunnet. Bruk av munnbind er særlig viktig ved kontakt mellom syke og friske personer i behandlingssituasjoner. Munnbind kan også bidra til å beskytte særlig sårbare grupper fra smitte, det er for eksempel viktig at behandlere i kommunehelsetjenesten bruker munnbind i kontakt med eldre og andre personer med svekket immunforsvar.

I samfunnet forøvrig vil effekten av munnbind avhenge av hvor mange personer med luftveissymptomer som beveger seg i det offentlige rom. Slik smittesituasjonen i Norge er i dag vurderer både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet at allmenn bruk av munnbind i det offentlige rom har lite for seg og er uheldig fordi den vil tappe helsetjenesten for utstyr det er stort behov for.

Bruk av enklere private tøymasker, skjerf og liknende kan imidlertid bidra til å begrense smitte i bymiljøer der det er stor befolkningstetthet og pågående smittespredning. Slike plagg har ikke fullgod effekt mot dråpesmitte, men kan likevel ha noe for seg i bymiljøer med stor smittespredning, slik vi ser i mange andre land. Om folk ønsker å bruke slike plagg i Norge er opp til den enkelte.

Vi tror ikke det har stor effekt i dag i det offentlige rom hvis man klarer å holde god avstand til hverandre, men det kan ikke utelukkes at det kan bidra til smittebegrensning dersom vi skulle få et stort utbrudd av kronavirussykdom i Norge med mye smittespredning der mange mennesker ferdes, for eksempel ved kollektivreiser.”