Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016 ble forslag om omfattende sammenslåing av tingretter, stanset etter en prosess der Parat gikk sterkt i mot forslaget, blant annet i høring på Stortinget. Flertallet i Justiskomiteen uttalte at endringer i domstolstrukturen må bygge på lokal enighet, etter en prosess der det er gode diskusjoner og prosesser lokalt.

En slik prosess kom i gang i tingrettene i Halden, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Parat ble trukket inn i prosessen og i februar 2019 sluttet Parats tillitsvalgte i de fire Østfoldbyene og domstolslederne en intensjonsavtale om å slå sammen de fire tingrettene, sier hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene Nina Anderson. Hun forteller at de ansatte blant annet fikk  garantier for at de ikke ville bli berørt av nedbemanninger så lenge de var under omstilling frem til 2024.
– Vi var positiv til en sammenslåing hvis vi fikk et felles bygg og en tingrett, på lik linje som det som har skjedd i Vestfold, sier Nina Anderson.

I Vestfold har Tønsberg, Larvik, Horten og Sandefjords tingretter slått seg sammen og blitt Vestfold tingrett som ganske snart skal lokaliseres i ett bygg i Tønsberg.
– Parat regnet med at domstolkommisjonen ville foreslå sammenslåing av disse fire domstolene og så det som fordelaktig å komme i domstolkommisjonens forslag i forkjøpet, for å kunne ha større innvirkning på sammenslåingsprosessessen og komme lenger fremme i køen for nytt tinghus, sier Anderson.

Nina Anderson synes det er rart at denne saken kommer opp nå. Når politikerne først har gjort sammenslåinger av domstoler til et spørsmål om lokal enighet, blir det noe utforutsigbart når prosesser som har munnet ut i lokal enighet blir underkjente.
– Med det stortingsflertallet vi har nå, ser det ut som om både domstolskommisjones og regjeringens forslag bli skrotet, sier hun.

Ønsket en helhetlig utredning av domstolsstrukturen.
Parat var en av pådriverne for å få en samlet vurdering av domstolsstrukturen, noe som ble en del av Domstolkommisjonens mandat. I fjor foreslo kommisjonen å kutte antall tingretter fra 60 til 22, og tingrettene i Østfold skulle etter planen slås sammen til én stor enhet. I mars i år gikk regjeringen ut og «fredet» tingrettene fysisk. De vraket da Domstolskommisjonens forslag om å redusere antall rettssteder, og i stedet kun gå for en administrativ sammenslåing.
– Vi var overrasket over at domstolkommisjonen ville gå så drastisk til verks, sier Anderson.

Høringsfristen på domstolkommisjonens forslag er 2. juni. Styret i Parat i domstolene skal sluttbehandle sin høringsuttalelse fredag. Anderson antar at de vil falle ned på å støtte regjeringens forslag.
– I valget mellom pest eller kolera velger vi regjeringens løsning hvor alle rettssteder beholdes. Men vi gir klar beskjed om at regjeringens forslag innebærer en massiv sentralisering med fjernledelse, noe vi ikke ønsker. Våre medlemmer er bekymret for at det blir et A og B lag, hvor de små mister selvstyre, oppgaver og ansvar og blir styrt sentralt fra, sier Anderson.

Må jobbe annerledes
Uansett hva som skjer, så må vi fremover jobbe annerledes for å utnytte ressursene bedre. Er det ledig kapasitet i en tingrett må vi kunne avhjelpe en tingrett hvor det er mye mer å gjøre. Vi må få ned restansene, de vi hadde fra før, de vi har opparbeidet under koronakrisen og de vi vil få som følge av denne. Dette forutsetter også at vi har nok ressurser noe vi ikke har per i dag.  Det virker merkelig at samtidig som det søkes om 180 millioner til nye dommere, kjører domstoladministrasjonen samtidig et nedbemanningsprosjekt som vil få følger for 250 saksbehandlere.
– Vi kan ikke ende opp med at dommerne i fremtiden må utføre saksbehandleroppgaver, de er den dyreste arbeidskraften vi har.  Det er også saksbehandlerne som utfører de fleste forvaltningsoppgavene i domstolene, sier Anderson.
– Det forutsetter også at alle domstolene blir digitalisert og har nok utstyr og digitalt verktøy. Da vil det ikke være noe problem å jobbe på tvers av tingrettene, sier Parats hovedtillitsvalgt i domstolene Nina Anderson.