Særaldersgrensene gjelder for stillinger der tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på de ansatte, og er på 60, 63 eller 65 år. Dette omfatter grupper som politifolk, sykepleiere, renholdere, fengselsbetjenter, militært personell, helsefagarbeidere, brannkonstabler, ambulansearbeidere og fysioterapeuter.

Disse arbeidstakerne har hatt rett og plikt til å gå av med pensjon tidligere enn andre, av hensyn til både egen og andres helse og sikkerhet.

Nå faller denne plikten bort. Det ble klart etter at Stortinget mandag vedtok et forslag om dette fra Høyre, Krf og FrP. Heretter er det den alminnelige aldersgrensen på 70 år som gjelder.

Ble nedstemt
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ville sette saken på vent, og mente regjeringen skulle gjenoppta forhandlinger med arbeidstakernes organisasjoner og forberede ny sak når avtale om fremtidige pensjonsregler for personer med særaldersgrense er ferdig fremforhandlet. Denne innstillingen ble nedstemt i Stortinget. 

Forhandlinger ble aldri sluttført
Arbeidstakerorganisasjonene YS, LO og Unio har vært svært kritiske til lovendringen, fordi de mener at det må avtales egne pensjonsløsninger for de som er omfattet av særaldersgrenser. Da regjeringen og partene i arbeidslivet ble enige om en ny offentlig tjenestepensjon i 2018, var dette en del av avtalen, en avtale arbeidstakerorganisasjonene mener regjeringen har brutt. Forhandlingene er aldri sluttført, og organisasjonene reagerer på at regjeringen nå fjerner særaldersgrensene uten at pensjonsløsningen er på plass.

Isaksen uenig
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe-Isaksen avviser at dette er et problem.
– Ikke en eneste person vil få noe reduksjon i pensjonen, og alle vil få akkurat den samme mulighet til å gå av ved særaldersgrense som i dag. Den eneste forskjellen er at hvis man vil, så kan man få lov til å jobbe lenger, sier han til NRK.

Les også: Partene ikke involvert