Avskjed i nåde seks ganger

Tekst og foto: Anne L. Buvik, publisert 21.9.19

Høyremannen og moldenseren omtales gjerne som det stabile punkt i justisdepartementet, ettersom justisministrene i Erna Solbergs regjering har hatt særdeles kort tjenestetid. Sættem er nå på sin femte justisminister, etter at han hadde fungert i Arbeids- og sosialdepartementet før han ble statssekretær for Per Willy Amundsen i desember 2016.

- Tre dager før Ernas regjering tiltrådte i 2013, ble jeg kalt inn til hennes kontor – på teppet, vil vel noen si – hvor hun ville jeg skulle bli statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet – under en Frp-statsråd, Robert Eriksson. Litt uventet, men jeg sa ja - heldigvis, forteller Sættem.

Vi møtes i Justisdepartementets lokaler i Nydalen, godt befestet bak senkbare barrierer og sikkerhetssluser som helt spontant får en besøkende til å føle seg litt paranoid. Eller skyldig. Men slik er det overalt etter den fatale fredagen i juli 2011.

Det var statsrådsskifter i Sættems tid i Arbeids- og sosialdepartementet også, men i desember 2016 tok han steget over i Justisdepartementet da Per Willy Amundsen ble utnevnt til justisminister. Og her har han blitt siden, mens Amundsen, Listhaug, Sandberg og Wara har kommet og gått.

Siden 2016 har Thor Kleppen Sættem hatt Justisdepartementet som sin arbeidsplass. Han er nå på sin femte justisminister!

Spennende departement

Sættem er utdannet jurist, men politikken tok ham i tidlig alder, og har preget karrieren på flere ulike nivåer. Han jobbet noen år som ansatt i NHO, og så som byrådssekretær for finans mens Erling Lae var byrådsleder i Oslo, og deretter ble han hentet inn til Stortinget i 2004 som leder for gruppen med politiske rådgivere i Høyres sekretariat. I tillegg har han vært aktiv politiker selv, både som folkevalgt lokalt, i fylkestinget i Møre og Romsdal og som vararepresentant til Stortinget. Men det er et tilbakelagt stadium.

- Det er utrolig spennende å jobbe i justisdepartementet. Det er lærerikt og heftig; her er man virkelig i begivenhetens sentrum, og i medias søkelys hele tiden, sier Sættem med stor entusiasme.

- Det er utrolig spennende å jobbe i justisdepartementet. Det er lærerikt og heftig; her er man virkelig i begivenhetens sentrum

– Min bakgrunn som jurist var nok en av grunnene til at jeg ble bedt om å skifte til dette departementet. Dessuten var jeg særdeles godt innsatt i rapporten fra 22. juli-kommisjonen, ettersom jeg gjennomgikk den meget grundig på vegne av Høyre, med tanke på hva partiet skulle respondere på i rapporten, tilføyer han.

Og hendelsene 22/7 har lagt premissene for så mye i etterkant, helt fra hvordan besøkende i departementet opplever ankomsten, rent fysisk, til temaet som selvsagt står øverst på agendaene når man skal intervjue statssekretæren: Den pågående reformen.

Kvalitetsdelen er underkommunisert

- Reformen er jo en direkte forlengelse av det som skjedde i 2011 og den påfølgende rapporten. Det forandret det norske samfunnet og premissene for politiets arbeid. Mye av oppmerksomheten har vært rettet mot den spissede delen av politiarbeidet, helikoptre, beredskapstroppen, IP3, responstider etc. Og det var jo helt nødvendig og naturlig, påpeker han, men tilføyer:

- Så synes jeg det er leit at det ikke er kommet tydelig frem at politireformen dreier seg om en kvalitetsreform, at det skal og må leveres bedre kvalitet på de ulike områder enn tidligere. Det har vært for dårlig formidlet, eller man har i hvert fall ikke fått forståelse for det ute blant publikum. Tidligere har politiet vært kritisert for manglende prioritering av områder som vold i nære relasjoner og overgrepssaker. Det prioriteres nå, i et helt annet omfang enn tidligere. Riksadvokaten har også konstatert at det leveres bedre kvalitet i etterforskningen nå enn tidligere, det er jo noe han har etterlyst i flere år. Politiet begynner også å bli gode på digital kriminalitet. Slik jeg ser det, er det helt avgjørende for tilliten i befolkingen at politiet er gode på det digitale området, understreker han.

- Likevel hagler det med kritikk mot politiet generelt og reformen spesielt?

Statssekretæren trenger ikke tenkepause for å finne en forklaring.

- Det er flere ting vi ikke har vært gode nok på å kommunisere utover: Kvalitet koster, både tid og penger, og nye former for kriminalitet, som skal prioriteres, tar store deler av ressursene. Politiarbeid på stedet fungerer utmerket, men det betyr at patruljen må bruke mer tid og oppholde seg lenger på et sted enn tidligere. Det betyr hardere prioritering. Det samme kan sies om tilrettelagt avhør. Det er et utmerket redskap, men krever mye mer, både av personell og tid. Det er politiske føringer på at disse saksområdene skal prioriteres, men det har ført til at 34 prosent av ressursene blir brukt på under tre prosent av sakene. Det blir merkbart og synlig. Og mesteparten av dette er saker som tidligere gikk under radaren, sier han.

- Kvalitet koster, både tid og penger, og nye former for kriminalitet, som skal prioriteres, tar store deler av ressursene.

Ender i pengediskusjon

Men det er også andre forhold som har gjort at misnøyen har fått spre seg.

- Vi har ikke vært flinke nok til å flytte ressursene over fra de nedlagte tjenestestedene og lensmannskontorene på en måte som gjør at vi får tatt ut effekten i form av mer synlig politi, dvs. flere folk inn i vakt og beredskap. Og politikontaktene, en av reformens nyskapninger, har fungert på ulik måte. I noen kommuner er ordningen meget vellykket, i andre er politikontaktens rolle mer udefinert, noe som skaper usikkerhet omkring funksjonen. Det forebyggende er viktig, og jeg tror man bør løfte blikket fra den tradisjonelle oppfatningen av begrepet, det er ikke bare slik at politiet skal besøke barnehagen og skolen, men man skal ha et godt overblikk over nærmiljøet, kjenne til ungdomsmiljøer, gjenger, ha et godt samspill med barnevern og helsevesen og andre aktuelle samfunnsaktører. Også næringslivet – næringslivskontakt er fortsatt en ny rolle i politiet, men det er viktig å ha en levende dialog med næringslivet for å forebygge økonomisk kriminalitet, konstaterer Sættem.

Mange endringer, mange nye roller, nye områder – og likevel ender diskusjonen omkring politiet opp med behovet for penger og ressurser. Det har vært sprøytet store ressurser inn i politiet de siste år. Likevel opplever politimestrene trange budsjetter og innskrenket handlefrihet i sin hverdag.

Thor Kleppen Sættem ser spørsmålet om ressurser komme, og er klar:

- Ressurser til politiet er en gjenganger, og har vært det i alle år, faktisk i flere tiår. Jeg har mange gamle avisoppslag som tar opp denne problemstillingen fra mange år tilbake i tiden. Politiet mangler mannskap og penger, sier Sættem, og sukker litt.

- Også vi i politisk ledelse opplever det som frustrerende at det stadig ropes på mer penger og folk. Vi kan selvsagt vise til at det er 2800 flere ansatte i politiet i dag enn for noen år siden, og politiet har fått tilført nesten fire milliander kroner, likevel er budsjettene for trange og det fokuseres på manglende mannskap og midler. Jeg ser mange grunner til dette, som at nye former for kriminalitet er enormt ressurskrevende, men det går også an å stille spørsmål om politiet er blitt for byråkratisert, og om ressurser brukes på riktig måte. Jeg føler behov for en gjennomgang og et samspill med POD for å finne ut om vi bruker ressursene på en riktig og klok måte. Tar selve administrasjonen av politireformen for mye ressurser? Vi har ikke lykkes godt nok i å få flere folk ut i det operative leddet, og vi må forsøke å finne ut hvorfor, understreker han.

- Jeg føler behov for en gjennomgang og et samspill med POD for å finne ut om vi bruker ressursene på en riktig og klok måte

Kjemper mot detaljstyring

- Politiet opplever det ofte som om politikerne detaljstyrer og vil sette agenda for prioriteringene. Har du tanker omkring dette?

- Det er en prosess jeg har opplevd på nært hold de siste år. Grunnen er at det er konkrete saker som får stor oppmerksomhet, og som gjerne blir tatt opp i Stortinget, ofte etter press lokalt eller utløst av en enkelt begivenhet. Justisministeren må nesten ukentlig svare på spørsmål i Stortinget relatert til enkeltsaker, og det gir seg tidvis utslag i føringer. Det bryter med en tradisjon vi har hatt hvor Politi-Norge har vært gitt en stor frihet til selvstyring, men det medførte også at politiet gjorde ulike prioriteringer på ulike steder i landet. Det ble heller ikke riktig. Når det gjelder tildelingsbrevet, har vi jobbet hardt de siste årene for å endre premissene fra detaljstyring til overordnede mål. Samtidig må politimestre og politiledere utfordres til å foreta store og viktige prioriteringer lokalt, og det er selvsagt også krevende. Men målet er helt klart å redusere detaljstyringen, understreker Sættem.

Thor Kleppen Sættem har vært på mange samlinger i regi av NPL de senere årene. Med justisministere som enten har vært på vei ut eller inn, eller som har måttet prioritere andre arrangementer, har Sættem vært en velkommen og kunnskapsrik erstatter. Han var også til stede på den store, nordiske insolvenskonferansen i Halden på forsommeren.

Sivil rettspleie blir «glemt»

- Har du noen synspunkter på den sivile rettspleies plass i norsk politi?

- Kampen om oppmerksomhet har gått mot den spissede delen av politiet. Vakt, beredskap, responstid. Grupper som fort blir «glemt», er tradisjonell etterforskning, politijurister og sivil rettspleie. Sivil bare forventes å fungere, og er glemt i debatten. Området fortjener oppmerksomhet, og fungerer godt i Norge. Men det kunne absolutt har vært gjort mer for å utvikle området i Norge. Bruken av Forliksråd kunne vært smidigere og mer omfattende, man kunne fått løst flere saker på det nivået. Namsmannsfunksjonen kunne også vært brukt bedre, det blir feil at en stor del av tiden blir brukt på saker om småbeløp, lempet over fra private personer og selskaper. Det er behov for grep der.

- Grupper som fort blir «glemt», er tradisjonell etterforskning, politijurister og sivil rettspleie. Sivil bare forventes å fungere, og er glemt i debatten

- Kunne sivil rettspleie vært organisert annerledes?

- Noe har jo endret seg de senere år, vi har en spesiell modell i Norge, men jeg tror oppgavene blir liggende der de er i dag. Noe vi absolutt ikke trenger nå, er flere store omorganiseringer innen politi- og justissektoren. Det samme gjelder diskusjonen om skille mellom politi og påtale. Det er ikke rette tidspunktet for flere store endringer. Organiseringen ligger fast, men det er et stort potensial for at den kan brukes på en bedre måte enn i dag, sier Sættem.

Det er åpenbart at statssekretæren liker å være til stede der det skjer. I tillegg til å være til stede på ulike møter og samlinger, følger han også politiet på grunnplanet. Da han var på insolvenskonferansen i Halden i vår, benyttet han anledningen til å følge en politipatrulje ute i felten noen timer, før han kom til konferansen. Dette gjør han jevnlig, og han har også tilbrakt tid på andre steder med «bakkekontakt», som operasjonssentraler.

- En viktig og nødvendig ting å gjøre om man vil ha et realistisk bilde av Politi-Norge, understreker han.

En stille bønn om stabilitet? Thor Kleppen Sættem på Parats lederkonferanse i begynnelsen av måneden.

Takler skiftene godt

Men tilbake til departementets irrganger. Hvordan har det vært å forholde seg til den stadige utskiftingen av justisministre?

Thor Kleppen Sættem legger ikke skjul på at situasjonen i Justisdepartementet de siste par årene har vært meget spesiell. Men langt fra så karusellpreget som folkevittigheten har vil ha det til:

- Måten statsrådene har tatt over for hverandre, har imponert meg. Embetsverket utgjør en stabil base i alle departement, og jeg kan ikke si at stasrådsskiftene har hatt noen bremseeffekt på de prosessene som allerede var i gang. Kraften i omstilling skal ikke undervurderes. Men stadige bytter betyr at den nye statsråden må bli kjent med medarbeidere, møte fagforeninger og få satt seg tilfredsstillende inn i pågående saker. Den største utfordringen har ikke vært at prosessene blir forsinket, men at de ulike statsråder har ulike personligheter og arbeidsform. Så det har vi måttet finne ut av på nytt, hver gang, og det blir en del tidsbruk og møter, sier Sættem, som selv har utgjort «det stabile element». Og poenget er utnyttet både i humor og ironi internt i departementet.

- Jeg kan ikke si at de mange stasrådsskiftene har hatt noen bremseeffekt på de prosessene som allerede var i gang

- Et annet, også ganske stabilt element, er fagforeningene. Hvor viktig er samarbeidet?

- Det er ekstremt viktig, forsikrer Sættem, og fortsetter: - Tidlig i sin periode som partileder understreket Erna Solberg at Høyre måtte utvikle kontakten med fagforeningene, med LO og YS, men også med fagforbundene. Begge parter måtte lære hverandre bedre å kjenne, slik at vi kunne bygge tillit. Under mine tre år i Arbeids- og sosialdepartementet hadde jeg nesten daglig kontakt med fagforeningene. Denne praksisen har jeg tatt med meg videre inn hit. Jeg tror ennå ikke jeg har sagt nei til noen forespørsler fra fagforeningene, enten det gjelder NPL, PF eller politijuristene. Mitt klare råd til de nye statsrådene har vært at de alltid bør prioritere å møte fagforeningene først, understreker Sættem, og tilføyer:

- En god dialog er viktig for alle. Det er mye lettere å løse problemer når man har et godt personlig forhold. Dessuten møter jeg mange veldig hyggelige folk. Som statssekretær er det også ofte mitt trivelige privilegium å få være med på alle de sosiale sammenkomstene, mens statsråden tar de alvorlige møtene. I hvert fall ofte, så jeg er ikke vond å be, smiler statssekretæren.

Som selvsagt var å se på NPL/Parats lederkonferanse nylig. Og snart kommer til et møte eller en samling nær deg.

Les flere aktuelle saker fra NPL her.