Fredag gjorde regjeringen to viktige vedtak som er viktige for pensjonen for ansatte i privat sektor. For det første skal ansatte fra nyttår tjene opp pensjon fra første dag de er i arbeid. I dag må du ha jobbet ett år før du får beholde pensjonen som er satt av til deg. Slutter du før det har gått ett år, tilbakeføres pensjonsavsetningen til arbeidsgiver. 
Ifølge beregninger fra Finansdepartementet har norske arbeidsgivere kunne ta tilbake rundt 300 millioner kroner fra vikarer og midlertidige ansatte som har vært ansatt i mindre enn ett år. Disse pengene vil fra neste år bli satt inn på den ansattes konto.

Pensjon fra første dag – men ikke fra første krone
En samlet fagbevegelse har kjempet for pensjonsopptjening fra første krone.  I dag opptjenes det bare pensjon for inntekt over en G, folketrygdens grunnbeløp (101 351 kroner).

Andreas Moen er advokat og pensjonsekspert i Parat. 
Endringen er et skritt på veien mot at all inntekt skal bli pensjonsgivende, sier Andreas Moen. 

Når partene i arbeidslivet ikke ble enige om pensjon fra første krone i tarifforhandlinger, sendte partene saken over til politikerne. Flertallet i Stortinget mener saken hører hjemme hos partene i arbeidslivet, og det ble satt ned en arbeidsgruppe for å utrede pensjon fra første krone.

Nina Skrove Falch er sjefsøkonom i YS,og medlem i arbeidsgruppen, som består av representanter fra YS, LO, Virke og NHO, i tillegg til representanter fra Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet.
Falch sier at det er flere terskler for pensjon fra første krone. I tillegg til kravet om ansettelsestid er det aldersgrensen på 20 år og stillingskravet om at en må jobbe minst 20 prosent, samt opptjening av det "første grunnbeløpet", arbeidsgruppen utreder.
 Arbeidsgruppen skal utrede flere alternativer, og minst ett som gir tilnærmet uendrede pensjonsutgifter for bedriftene, sier Falch. Hun regner med at arbeidsgruppen vil legge frem sin rapport i desember.

Andreas Moen er usikker på om arbeidsgruppen vil bli enige om noe som helst.
Når en i mandatet får beskjed om at det skal utredes ett alternativ som ikke vil øke bedriftenes pensjonsutgifter, setter jo det ganske store begrensinger i handlingsrommet, sier Moen.  

Egen pensjonskonto
Det andre forslaget innebærer at pensjonsleverandørene og virksomhetene skal innhente og sende informasjon om ansatte elektronisk, dersom ikke arbeidstaker reserverer seg. Dette innebærer at den ansatte får en pensjonskonto med sitt eget navn på. 

Ifølge regjeringen må både tekniske løsninger og utfyllende forskrifter til loven være på plass før egen pensjonskonto innføres. Det jobbes fortsatt med disse spørsmålene med mål om å komme i havn til 1. januar 2021. Men det er ikke endelig besluttet at reglene om egen pensjonskonto vil tre i kraft fra årsskiftet.
 Det er heller ikke tatt beslutning om at den enkelte selv kan velge sin pensjonsleverandør, men det kommer forhåpentligvis allerede fra 1. januar, men muligens med en kort utsettelse, sier Andreas Moen.

Fakta:
Dette er pensjon fra første krone

Alle bedrifter i privat sektor er pålagt å ha obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sine ansatte, med minst 2 prosent oppsparing i året. Men loven har unntak som gjør at mange ikke får pensjon fra første krone:
• Pensjonsopptjeningen for mange starter etter 1 ganger grunnbeløpet i folketrygden, som i dag er i overkant av 100 000 kroner. Dette unntaket utgjør rundt 2 000 kroner i tapt pensjonsopptjening i året.
I tillegg setter loven ingen krav om at arbeidsgiveren skal sette av pensjon til deg dersom:
• du har en stilling som er lavere enn 20 prosent
• du er under 20 år
• du jobber et sted kortere enn 12 måneder (endres fra 1. januar 2021)
OTP kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden og eventuell avtalefestet pensjon (AFP).