Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overleverte tirsdag sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H). Av fire modeller anbefaler admiralen den dyreste.
– Alternativ A forutsetter en opptrapping fram til 2028 som ligger 25 milliarder kroner høyere enn 2020-budsjettet, heter det i rådet.

Alternativ A legger opp til det øverste ambisjonsnivået, som vil møte Norges sikkerhetsutfordringer både når det gjelder volum, slagkraft og bredde. Men det er dyrt, og betinger pengebruk godt over 2 prosent av BNP.

Støtter forsvarssjefens råd
Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, understreker at han til tross for det som vil bli en høy budsjettøkning støtter opp under forsvarssjefen anbefaling.
– Vi støtter selvfølgelig opp under alternativ A. Med dette vil Forsvaret bygge opp robusthet og god militær logistikk, sier han. 

Hovde påpeker at dette vil gi en fornuftig oppbygging av Forsvaret. 
– Mange vil kanskje si opptrappingen kommer for sent, men dette er en realistisk og fornuftig oppbygging som klart vil styrke Forsvaret på sikt, mener Parat forsvar-lederen. 

Forsvarssjefen signaliserer at det er uaktuelt å videreføre Forsvaret etter dagens opptrappingsplan. Forsvaret er ifølge ham allerede «under minimum» etter tapet av fregatten Helge Ingstad, og vedtatte forsvarsplaner vil ikke styrke forsvarsevnen nok. Skal Norge møte sikkerhetsutfordringene, må pengebruken ifølge Bruun-Hanssen justeres kraftig opp.

Fire modeller
I tillegg til Alternativ A la forsvarssjefen frem øvrige modeller:

* Alternativ B innebærer en styrking på utvalgte områder, i praksis enten Hæren eller Sjøforsvaret. Her økes forsvarsbudsjettene med 20 milliarder kroner fra 2020 til 2028.

* Modell C: Det tredje alternativet legger vekt på å styrke NATOs kollektive forsvar. Prisen er 15 milliarder kroner.

* Modell D: Det minst ambisiøse nivået vil ifølge forsvarssjefen gi et forsvar som er tilpasset nasjonal evne. Dette vil kreve 12 milliarder kroner ekstra.

Personell- og kompetansebehov

I alle sine fire scenarioer ønsker Bruun-Hanssen seg flere vernepliktige, først og fremst for å ha en reserve som kan gi Forsvaret økt utholdenhet.

Parat forsvar-leder Hovde er enig i forsvarssjefens satsing på personell.
– Uansett hvilket alternativ regjeringen velger, må personellet styrkes. Fortsetter vi slik det er i dag sliter vi ut personellet og flere kommer til å slutte. Personellet er den viktigste ressursen vi har, understreker han. 

Nestleder i Parat forsvar, Eivind Olsen, kommenterer forsvarssjefen kompetansesatsing, og mener det er smart å legge opp til at sivile institusjoner kan stå for en del av kompetansehevingen blant personell. 
– Samtidig ser vi at jobber der det nå sitter militært personell, kunne blitt utført av sivilt personell. Dette hadde ført til lavere kostnader ettersom sivile er ferdig utdannede, og ofte vil søke seg til lokale stillinger, påpeker han. 

Nye utfordringer

Rent militært er et mer aggressivt og selvhevdende Russland og et krav fra NATO om at Norge skal være alliansens «ører og øyne» i nord, konkrete utfordringer for Forsvaret.

For å ha råd til å modernisere struktur, ta igjen etterslep og investere i F-35 kampfly og P8 overvåkingsfly, har Forsvaret de siste årene kuttet volumet til et minimum, blant annet gjennom å redusere Hæren. I tillegg har tapet av fregatten Helge Ingstad svekket Norges forsvarsevne.

Samtidig står verden overfor en rivende utvikling i våpenteknologi. Der vil forsvarssjefen ha bevilgningene opp for at Norge skal kunne henge med i svingene.