Økt arbeidsglede kan være så enkelt som å gi deg selv medfølelse

Tekst: Høyskolelektor Robin Bjørheim, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania

Arbeidslivet er hektisk og byr ofte på mye stress. Hvordan folk opplever hektiske perioder, er ofte et spørsmål om perspektiv.

Det perspektivet du ser verden gjennom, gir ikke alltid den vinkelen som er best for deg.

Hva er da løsningen?

Skift vinkel! Psykologer snakker om å gi deg selv medfølelse.

Selvbebreidelse eller aksept?

Se det for deg: Du har allerede en fullpakket arbeidsuke da du får en epost fra sjefen om enda en oppgave du må gjøre - helst før dagen er over.

Da er det lett å føle at du ikke strekker til, når alle andre tilsynelatende ser ut til å ha kontroll. Du, derimot, balanserer tankene rundt minst fem ting som burde vært gjort. Du duger ikke til noe, og det er egentlig rart at du fortsatt har jobb å gå til, siden du ikke klarte å levere oppgaven på dagen.

Det er vanlig å føle det slik. Antagelig går mange av kollegene dine også hjem med en følelse av at mer burde vært gjort.

Men du kan også tenke slik: Det at du brukte femten minutter på en nettavis etter lunsj betyr ikke at du er lat. Det betyr at du er menneskelig. Nye arbeidsoppgaver dukker opp, men du kan bare gjøre en ting av gangen. Det er helt greit.

Du er faktisk ganske god i jobben din. Og du er selv din beste støttespiller.

God arbeidshelse

Du kan altså møte slike kjente situasjoner, som er en del av arbeidslivet, på to ulike måter.

Den siste måten å tenke på er et eksempel på hva vi innenfor psykologien kaller selv-medfølelse. Begrepet kan virke avskrekkende for noen, men er en vesentlig del av god mental helse både i arbeid og fritid.

Styrker evnen til å møte utfordringer

Ifølge ny forskning er selv-medfølelse en tilnærming som vil styrke evnen til å møte utfordringer med et åpent sinn. Det å gi oss selv medfølelse bidrar til at vi ønsker å utvikle oss selv, og lære av erfaringer til tross for et par feilsteg underveis. Personer med høy selv-medfølelse er oftere motivert til å forbedre seg gjennom spesifikke planer for å nå egne mål.

Mange ser eget arbeid og utvikling i et konter-produktivt perspektiv. Det vil si at du pisker deg selv med trusler og negativt selvsnakk. Gjennom straff og frykt skal resultater fremmes.

Et utdatert syn som burde høre fortiden til.

Alternativet er å være vennlig mot deg selv, dine egne behov og begrensinger. En slik tilnærming fører til bedre selv-regulering - et annet fagbegrep som blir knyttet til en høyere evne til å prestere.

Blir mindre slitene

Den psykologiske teorien bak påstanden sier at selv-medfølelse reduserer såkalt kognitiv utmattelse, altså at vi blir mindre mentalt slitene. Den aksepterende holdningen vi utøver gjennom medfølelse for oss selv åpner opp for selv-regulering etter ulike behov.

Det er eksempelvis behovet for å ta seg en pause etter et møte, uten å ha en stemme i hodet som sier at du straks bør ta fatt på den eviglange oppgavelista. Lar du stemmen råde, vil på den andre siden bidra til økt mental utmattelse på et tidspunkt der du allerede er på grensen til hva du orker.

Takler stress bedre

Forskningen viser at selv-medfølelse på arbeidsplassen gir økt arbeidsglede og økt motstandsdyktighet mot stress. Gleden i eget arbeid strekker seg også videre til en økt følelse for mening i livet ettersom arbeidet oppleves positivt og meningsfylt.

Alle har gode og dårlige dager, men ikke alle velger å erkjenne det. Å akseptere det som er, og gi rom for seg selv, åpner for muligheten til å jobbe i tråd med situasjonen. Mer produktiv på gode dager, men også mer produktiv på dårlige dager.

Det å piske seg gjennom dårlige dager bærer sjeldent frukter. Og de fruktene som eventuelt sankes gjennom pisking vil ofte vise seg å være dårlige. Dette betyr ikke at du skal ta deg fri når du føler deg litt nedfor. Det betyr at du skal godta hvordan du føler deg og gi rom for at du har en dårlig dag.

Strengere med oss selv

Tenk på en gang en kollega eller en venn presterte under forventet. Hva ville du sagt til vennen din som var skuffet over egne prestasjoner? Ville du vist medfølelse og kommet med støtte og motiverende ord?

Se nå for deg at du er i samme situasjon som vennen din. Hvordan du ville snakket til deg selv? Mange som gjør denne øvelsen oppdager at de har en langt vennligere tone til en venn som er nedfor, enn seg selv. Det viser seg at vi ofte angriper samme situasjon med den negative selv-snakk-strategien når det er vi selv som underpresterer.

Et par minutter er nok

Burde du ikke være minst like vennlig mot deg selv som du er mot en venn? Dette kan du trene på. Forskningen viser at et par minutter med selv-refleksjon gjennom arbeidsdagen er nok. Still deg selv spørsmålet: Hvordan føler jeg meg nå?

Kanskje kan du erkjenne: Stress og lidelse er en naturlig del av alle menneskers liv, og jeg aksepterer at jeg kjenner på slike følelser i dag.

Er du vennlig og åpen med deg selv, vil du se at du ikke rømmer fra eget ubehag. Du bruker mindre tid på distraksjoner, og unngår å stadig utsette oppgaver. Du kommer ditt eget mentale liv i møte, i stedet for å skyve det til side.

Gi deg selv medfølelse. Det gir arbeidsglede.

Referanser:

Jennings, R. E., Lanaj, K., & Kim, Y. J. (2022). Self-Compassion at work: A self-regulation perspective on its beneficial effects for work performance and wellbeing. Personnel Psychology. Advance online publication. 1– 31. https://doi.org/10.1111/peps.12504

Kotera, Y., & Van Gordon, W. (2021). Effects of Self-Compassion Training on Work-Related Well-Being: A Systematic Review. Frontiers in psychology, 12, 630798. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.630798