Arbeidsglede? Hæ, er det også et lederansvar nå?
De viktigste kildene til arbeidsglede er autonomi, mestring, mening og gode relasjoner på jobben. Dét er et lederansvar.
Tekst: Professor Tom Karp, Institutt for ledelse og organisasjon, Høyskolen Kristiania.
Arbeidsglede er en av de siste ny-ordene innen arbeidslivet. Det er ikke nok å ha et arbeid, man skal også ha rett, og mulighet, til å oppleve glede med det arbeidet. Det er en del av en trend.
Mennesker søker ikke lenger frelse fra høyere makter, men fra et egendefinert problemfritt liv. Reaksjoner på protestantisme, puritanisme og kalvinisme ga opphavet til New Thought-bølgen i USA og Europa på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
Dette var en tankeretning som hyllet lykken, livsgleden og mennesket som Guds nærmeste. Det var også en filosofi som hadde beholdt noe av idégrunnlaget fra sitt opphav, nemlig den moraliserende fordømmelsen, men av det negative: De negativt tenkende er synderne.
Sinnet skal renses for negative tanker, og byttes ut med positivitet og jakten på lykke. Always look on the bright side of life, sang Brian da han hang på korset i Monthy Pythons (den gang) kontroversielle og elleville film Life of Brian fra 1979.
«Ha en fin dag»
New Thought-bølgen kan man daglig kjenne på i arbeidslivet, når mange, nesten litt påtrengende, insisterer på at man skal ha «en fin dag». Det legger et stort, og litt kvalmt, men muligens nødvendig press på den enkelte om å gjøre noe spesielt med «dagen sin».
Lykke og glede er ikke bare noe vi søker, men noe vi skal ha rett til. Den franske filosofen og forfatteren Pascal Bruckner hevdet at vi lever i det første samfunnet der mennesker føler seg ulykkelige fordi vi ikke føler oss fullstendig lykkelige.
Det er et premiss som er i ferd med å feste seg i arbeidslivet. Og mye i arbeidslivet er jo et lederansvar. Det er det vi betaler ledere mye penger for. Realitets-orienterer vi arbeidsglede til et norsk arbeidsliv bør det imidlertid også handle om at den enkelte arbeidstakere selv har et ansvar for å finne glede, lykke, mening på jobben. Nå er det selvfølgelig avhengig av hva slags jobb man har, men man bør begynne der.
To veier til å ha det bra på jobben
Den amerikanske psykologen Martin Seligman mener at livskvalitet er en funksjon av positive følelser, det å bli engasjert og oppslukt av noe, finne mening, kunne prestere og mestre, samt ha gode og nære relasjoner med andre mennesker.
Det kan overføres til et arbeidsliv og ansvaret den enkelte har. Det er i tråd med tanker fra Aristoteles. Han mente at det var to veier til å ha det bra. Den ene kalte han eudaimonic, det vil si å være i harmoni med sitt indre og finne mening, og den andre kalte han hedonic, den positive øyeblikksopplevde selvsentrerte godfølelsen.
Godt forhold til leder og kolleger
Hva som deretter er arbeidsgiver, og følgelig lederes, ansvar når det gjelder opplevelse av glede bør handle om det jeg vil kalle mer prosaiske forhold. Det absolutt viktigste for de fleste arbeidstakere for å oppleve arbeidsglede er et godt forhold til egen leder og kollegaer.
Mange arbeidstakere vil få mye mer arbeidsglede hvis ledere unngår å ty til destruktiv ledelse. To til tre prosent av medarbeidere i norske virksomheter mener lederen mobber dem på jobben. Omtrent en av fem medarbeidere mener mobbing fra ledere reduserer deres jobbtrivsel. Det er klart at situasjonsfaktorer påvirker et slikt bilde. Å finne sosialt akseptable måter å utøve makt på, samtidig som en er tydelig og konsekvent som leder, ser ut til å være vanskelig i vår kultur.
Trives når du selv kan bestemme
Er det en faktor som går igjen i arbeidsmiljøundersøkelser på tvers av landegrenser og ansattes mistrivsel, og følgelig manglende arbeidsglede, er det mangel på autonomi. Det er funn som går helt tilbake til de såkalte Hawthorne-studiene.
Skal ansatte trives er autonomi på arbeidsplassen, lite detaljstyring, hyppige tilbakemeldinger, opplevelsen av å ha valgmuligheter, og å kunne utøve innflytelse over viktige ting som skjer i virksomheten, sentralt. Manglende bestemmelse over eget arbeid stresser dessuten ansatte, samt går utover motivasjon, trivsel og helse.
Motivasjonsforskerne Edward Deci og Richard Ryan hevder at behov som autonomi, kompetanse og relasjoner er basale behov på tvers av kulturer. Mennesker flest har en iboende trang til å finne ut av ting og bruke sine evner til å lære, utforske og vokse. I tillegg er det å oppleve selvstendighet når en gjør noe, føle mestring og finne mening med det en gjør, viktige drivkrefter.
Arena for selvrealisering
Mange i arbeidslivet ønsker å gjøre sitt beste og realisere sitt potensial, samt oppleve glede på arbeidsplassen. Det er legitimt. Det moderne livet skaper et forventningspress om at vi skal leve helt spesielle liv hvor arbeidslivet spiller en viktig rolle for iscenesettelse, glede og lykkefølelse.
Arbeidslivet er blitt en arena for selvrealisering for stadig flere, og det er mange som har behov for å lykkes, få anerkjennelse og bli sett. Det er å legge lista for høyt.
Men at det er noe å hente på å legge til rette for at den enkelte arbeidstaker ikke opplever destruktiv ledelse, men i stedet autonomi, mestring, mening og gode relasjoner på jobb kan det ikke være tvil om. Det er de viktigste kildene til arbeidsglede. Og det er et lederansvar.
Referanser:
• Deci, E.L. og Ryan, R.M. (2000). The «What» and «Why» of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry 11(4): 227–268.
• Pink, D. (2009). Drive. The Surprising Truth About What Motivates Us. New York: Riverhead Books.
• Seligman, M.E.P. (2013). Flourish. A Visionary New Understanding of Happiness and Well-being. New York: Atria.
Arbeidsglede er en av de siste ny-ordene innen arbeidslivet. Det er ikke nok å ha et arbeid, man skal også ha rett, og mulighet, til å oppleve glede med det arbeidet. Det er en del av en trend.
Mennesker søker ikke lenger frelse fra høyere makter, men fra et egendefinert problemfritt liv. Reaksjoner på protestantisme, puritanisme og kalvinisme ga opphavet til New Thought-bølgen i USA og Europa på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet.
Dette var en tankeretning som hyllet lykken, livsgleden og mennesket som Guds nærmeste. Det var også en filosofi som hadde beholdt noe av idégrunnlaget fra sitt opphav, nemlig den moraliserende fordømmelsen, men av det negative: De negativt tenkende er synderne.
Sinnet skal renses for negative tanker, og byttes ut med positivitet og jakten på lykke. Always look on the bright side of life, sang Brian da han hang på korset i Monthy Pythons (den gang) kontroversielle og elleville film Life of Brian fra 1979.
«Ha en fin dag»
New Thought-bølgen kan man daglig kjenne på i arbeidslivet, når mange, nesten litt påtrengende, insisterer på at man skal ha «en fin dag». Det legger et stort, og litt kvalmt, men muligens nødvendig press på den enkelte om å gjøre noe spesielt med «dagen sin».
Lykke og glede er ikke bare noe vi søker, men noe vi skal ha rett til. Den franske filosofen og forfatteren Pascal Bruckner hevdet at vi lever i det første samfunnet der mennesker føler seg ulykkelige fordi vi ikke føler oss fullstendig lykkelige.
Det er et premiss som er i ferd med å feste seg i arbeidslivet. Og mye i arbeidslivet er jo et lederansvar. Det er det vi betaler ledere mye penger for. Realitets-orienterer vi arbeidsglede til et norsk arbeidsliv bør det imidlertid også handle om at den enkelte arbeidstakere selv har et ansvar for å finne glede, lykke, mening på jobben. Nå er det selvfølgelig avhengig av hva slags jobb man har, men man bør begynne der.
To veier til å ha det bra på jobben
Den amerikanske psykologen Martin Seligman mener at livskvalitet er en funksjon av positive følelser, det å bli engasjert og oppslukt av noe, finne mening, kunne prestere og mestre, samt ha gode og nære relasjoner med andre mennesker.
Det kan overføres til et arbeidsliv og ansvaret den enkelte har. Det er i tråd med tanker fra Aristoteles. Han mente at det var to veier til å ha det bra. Den ene kalte han eudaimonic, det vil si å være i harmoni med sitt indre og finne mening, og den andre kalte han hedonic, den positive øyeblikksopplevde selvsentrerte godfølelsen.
Godt forhold til leder og kolleger
Hva som deretter er arbeidsgiver, og følgelig lederes, ansvar når det gjelder opplevelse av glede bør handle om det jeg vil kalle mer prosaiske forhold. Det absolutt viktigste for de fleste arbeidstakere for å oppleve arbeidsglede er et godt forhold til egen leder og kollegaer.
Mange arbeidstakere vil få mye mer arbeidsglede hvis ledere unngår å ty til destruktiv ledelse. To til tre prosent av medarbeidere i norske virksomheter mener lederen mobber dem på jobben. Omtrent en av fem medarbeidere mener mobbing fra ledere reduserer deres jobbtrivsel. Det er klart at situasjonsfaktorer påvirker et slikt bilde. Å finne sosialt akseptable måter å utøve makt på, samtidig som en er tydelig og konsekvent som leder, ser ut til å være vanskelig i vår kultur.
Trives når du selv kan bestemme
Er det en faktor som går igjen i arbeidsmiljøundersøkelser på tvers av landegrenser og ansattes mistrivsel, og følgelig manglende arbeidsglede, er det mangel på autonomi. Det er funn som går helt tilbake til de såkalte Hawthorne-studiene.
Skal ansatte trives er autonomi på arbeidsplassen, lite detaljstyring, hyppige tilbakemeldinger, opplevelsen av å ha valgmuligheter, og å kunne utøve innflytelse over viktige ting som skjer i virksomheten, sentralt. Manglende bestemmelse over eget arbeid stresser dessuten ansatte, samt går utover motivasjon, trivsel og helse.
Motivasjonsforskerne Edward Deci og Richard Ryan hevder at behov som autonomi, kompetanse og relasjoner er basale behov på tvers av kulturer. Mennesker flest har en iboende trang til å finne ut av ting og bruke sine evner til å lære, utforske og vokse. I tillegg er det å oppleve selvstendighet når en gjør noe, føle mestring og finne mening med det en gjør, viktige drivkrefter.
Arena for selvrealisering
Mange i arbeidslivet ønsker å gjøre sitt beste og realisere sitt potensial, samt oppleve glede på arbeidsplassen. Det er legitimt. Det moderne livet skaper et forventningspress om at vi skal leve helt spesielle liv hvor arbeidslivet spiller en viktig rolle for iscenesettelse, glede og lykkefølelse.
Arbeidslivet er blitt en arena for selvrealisering for stadig flere, og det er mange som har behov for å lykkes, få anerkjennelse og bli sett. Det er å legge lista for høyt.
Men at det er noe å hente på å legge til rette for at den enkelte arbeidstaker ikke opplever destruktiv ledelse, men i stedet autonomi, mestring, mening og gode relasjoner på jobb kan det ikke være tvil om. Det er de viktigste kildene til arbeidsglede. Og det er et lederansvar.
Referanser:
• Deci, E.L. og Ryan, R.M. (2000). The «What» and «Why» of Goal Pursuits: Human Needs and the Self-Determination of Behavior. Psychological Inquiry 11(4): 227–268.
• Pink, D. (2009). Drive. The Surprising Truth About What Motivates Us. New York: Riverhead Books.
• Seligman, M.E.P. (2013). Flourish. A Visionary New Understanding of Happiness and Well-being. New York: Atria.