Les

Vold mot kvinner koster samfunnet 25 milliarder årlig

På kvinnedagen, tirsdag 8. mars, satte YS vold og trusler mot kvinner, og hvilken effekt dette har på arbeidslivet, på agendaen. – Vold mot kvinner er en av vår tids største likestillingsutfordringer, sa YS-nestleder Hans Erik Skjæggerud under markeringen. 
Av Helene Husebø Publisert dato 08.03.2022 11:05 redigert 09.03.2022 11:25

Kvinner er overrepresentert i statistikk for langtidssykdom, sykefravær og uføretrygd. Men hva skyldes dette? Kan vold, trusler og trakassering mot kvinner ha større konsekvenser for arbeidslivet enn vi kanskje tror?

Ti prosent har opplevd vold eller trusler på jobb
Forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Tom Sterud, kan fortelle at hele ti prosent av sysselsatte kvinner i Norge har opplevd vold eller trusler på arbeidsplassen. Åtte prosent har opplevd seksuell trakassering.
– I ni av ti tilfeller er det kunder, klienter eller pasienter som er opphavet til truslene, volden eller trakasseringen. Den samlede forekomsten av dette har økt gradvis over tid, og vi har betydelig potensiale for å sette inn forebyggende tiltak, sier Sterud.

Kvinnevold koster samfunnet 19 - 25 milliarder kroner årlig
Ingeborg Rasmussen ved Vista Analyse har sett på effekten vold på hjemmebane har på arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Tallene på hvor mange som opplever vold i hjemmet er usikre, men det er ingen tvil om at kostnaden for både ofrene og samfunnet er høy.
– Vi fant at alvorlig vold i hjemmet koster samfunnet 19 til 25 milliarder kroner årlig. Dette er en beregning basert på 8000 - 10 000 kvinner, og med store mørketall på forekomsten av vold i hjemmet er kostnadene trolig mye høyere, sier Rasmussen.

Rapporten baserer seg på tre kostnadskategorier:

-        Tap av produksjon ved at offeret aldri får delta i arbeidslivet. 38 prosent av alle kvinner som oppsøker krisesenter er nektet, av sine menn, å arbeide.

-        Tap av produksjon av varer og tjenester, og tap av produktivitet, når personer er borte fra arbeid.

-        Evigvarende ressurs- og produksjonstap knyttet til personer som blir uføretrygdet.

Rasmussen påpeker likevel at de største kostnadene på individet, som tap av livskvalitet, fysiske og psykiske skader, i tillegg til rene økonomiske kostnader ikke lar seg beregne i kroner.
– Kvinnene bærer klart de aller største kostnadene, sier hun.

Vil sette temaet på dagsordenen
Nestleder i Parat, Anneli Nyberg, mener tallene som kommer frem er forskrekkelige. Likevel synes hun dette er en god mulighet for Parat som arbeidstakerorganisasjon å rette oppmerksomheten mot problemet.
– Vår jobb er å få til en diskusjon om dette – ikke bare i dag, men hele året. Dette handler om holdninger og hva vi aksepterer og tillater. Parat har et god etablert likestillings- og mangfoldsutvalg som kontinuerlig holder tak i saker som dette. Likevel har vi alle et stort ansvar for å sette dette på dagsordenen, og ta diskusjonene til arbeidsplassene, sier hun.

Våre medlemsblader
Video

Apoteklovutvalget legger frem sin innstilling

Regjeringen legger fram ny strategi for luftfarten

Unicef får jobben gjort

Parat på Arctic Entrepreneur 2023

Parats hovedstyre på Stortinget

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo