Vil til universitetet for å styrke faget

Siden Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF) ble startet for 12 år siden, har organisasjonen vært misfornøyd med nivået på utdanningen av norske tannhelsesekretærer. Ikke minst har ønsket om å flytte utdanningen fra et fag på videregående skole, tilbake til et studium ved de universitetene i Norge der det utdannes tannleger, vært et tema som har dukket opp flere ganger.

Invitasjon til debatt

Helt siden Reform 94, som bestemte at alle ungdommer som hadde fullført grunnskole våren 1994 eller senere, hadde rett til videregående opplæring i tre år, har norske tannhelsesekretærer blitt utdannet ved videregående skoler i stedet for ved odontologiske institutter på universitetene der det utdannes tannleger i Norge.

Nå har Anne-Gro Årmo, som ble valgt til leder av forbundet under landsmøtet i mars i år, bestemt seg for å heise spørsmålet helt opp i toppen av forbundets prioriteringsliste.

– Landsmøtet bestemte at utdanningsspørsmålet skulle heises. Og da jeg ble invitert til Samfunnsodontologisk forum i mai for å diskutere nettopp utdanning og teamarbeid i tannhelsen, tenkte vi at dette var en anledning til å ta opp dette store spørsmålet med folk som ser tannhelsetjenesten i et samfunnsperspektiv, sier Årmo.

ThsF-leder Anne-Gro Årmo kom hjem fra møtet i Samfunnsodontologisk forum med støtte fra overraskende hold til forslaget om flytting av studiet fra videregående skole til universitetet. Foto: Tellef Øgrim

Se sørover

«Tilbake til før 1994» og «se til Danmark» er Årmos to fokuspunkter i debatten. Danmark er sentralt fordi hun mener at landet er et eksempel på hva man kan få til ved å utdanne alle tannhelseprofesjonene på samme sted.

– Ikke minst ser vi at det fører til at tannhelsesekretærene blir mer delaktige i teamet og får mer selvstendige oppgaver, sier hun.

I Norge mener Årmo svak utdannelse, kombinert med umotiverte studenter, fører til at tannhelsesekretærene ikke har kompetanse og praksis nok for å kunne løse relevante oppgaver, og dermed heller ikke kan bidra slik de skal til sikker og effektiv drift av klinikken. Dessuten frykter hun at mangel på gode tannhelsesekretærer kan skade arbeidet med smittevern og hygiene på klinikken.

Støtte og innsigelser

Årmo var overrasket over støtten hun fikk etter innlegget hun holdt på konferansen. At dekan Pål Barkvoll ved Odontologisk institutt på Universitetet i Oslo støtter henne var ikke nytt.

– Men jeg registrerte at hverken tannlegeforeningen eller tannpleierforeningen hadde noen klare innsigelser på forslaget vårt, og dette tolker vi i ThsF som positivt, sier Årmo.

Selvsagt var det også innvendinger. Årmo innrømmer at forslaget hennes møter misnøye blant lærere som i dag underviser i programområdet for tannhelsesekretær i videregående skoler. Noen mener at en flytting av faget fra en innarbeidet posisjon på videregående skole ikke er noen god idé.

Positivt fra Romerike

Overtannlege i Nedre Romerike kommune, Per Christian Prøsch, ser meget positivt på forslaget fra Årmo. Dersom hun og forbundet hun leder, lykkes med å flytte tannhelsesekretærenes utdannelse opp på universitetsnivå, tror Prøsch landets tannleger kan få tilgang til både eldre og mer motiverte tannhelsesekretærer.

Overtannlege Per Christian Prøsch i Nedre Romerike kommune tegner et begredelig bilde av nivået hos norske tannhelsesekretærer. Han støtter ThsFs forslag om å flytte studiet, men antyder at en mellomløsning kanskje må til. Foto: Tellef Øgrim

Men han tror ikke at det blir bare enkelt å flytte utdannelsen ut av videregående skole.

– Et alternativ kan være at det innføres et obligatorisk tilleggskurs etter videregående som tannhelsesekretærene må ta får å bli autoriserte, sier Prøsch.

Som flere andre under årets konferanse i Oslo, i regi av Samfunnsodontologisk forum, er han oppgitt over hvor langt det er mellom gode søkere til tannhelsesekretær-stillinger.

– Som regel må de læres opp når de kommer inn på en klinikk. Nivået er for dårlig og jeg tror mye av grunnen er at de ikke har valgt yrke ut fra noen egentlig motivasjon.

Derfor mener Prøsch at vi i tillegg bør få et utvalg, nemnd eller lignende som kan vurdere hva som skal til for at interesserte helsefagarbeidere med annen bakgrunn, for eksempel en hjelpepleier, skal kunne omskolere seg til tannhelsesekretær.

Trenger en plan

Selv om Årmo kom hjem fra konferansen på Storo med positive signaler fra viktige aktører i norsk tannpleie, er hun ikke nærmere noen konkret løsning. Derfor skal det nå legges en strategi for å få myndighetenes gehør, med tanke på en mulig omlegging. Dersom ThsF skulle få gjennomslag, vil utdanning av tannhelsesekretærer bli begrenset til universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo, de tre stedene i landet der det utdannes tannleger.

Til gjengjeld regner Årmo med at studier sammen med andre faggrupper i tannpleien vil gi mer motiverte og bedre tannhelsesekretærer. Dessuten er håpet at de får oppgavene de er tiltenkt ved norske tannklinikker, og at tannlegene slipper å lære opp tannhelsesekretærer fra videregående skole fra bunnen eller skaffe andre interesserte kandidater, som så må oppmuntres til å gå opp som privatister for å få autorisasjon.

– Det blir færre studiesteder enn dagens elleve videregående skoler. Er du sikker på at det ikke vil true rekrutteringen?

– Nei, jeg tror ikke det. ThsF tror det vil føre til at flere tannhelsesekretærer fullfører utdanningen. De fleste må flytte på seg for å ta høyere utdanning, så hvorfor skal dette være vanskeligere for å ta en tannhelsesekretærutdanning? Noen flytter til og med langt hjemmefra for å gå videregående, sier Årmo.