Les

Vil lindre medisinmangel med produksjon i Norge

Daglig leder Leif Rune Skymoen i legemiddelselskapet Curida mener myndighetene bør inngå økonomisk attraktive avtaler med produsenter i Norge, som gjør dem i stand til å kjøpe inn råvarer og utvikle nødvendige prosedyrer. Foto: Elisabeth Gjerdingen
Daglig leder Leif Rune Skymoen i legemiddelprodusenten Curida er ikke tvil om hva som må til for å avhjelpe mangel på  livsviktige medisiner i Norge: Vi må produsere flere legemidler selv, og staten må bidra med finansiering.
Av Svein-Thore Gran Publisert dato 05.06.2020 16:25 redigert 06.06.2020 0:51

Skymoen mener at årsaken til legemiddelmangelen i stor grad ligger utenfor Norge.
– Nesten alle legemidler vi bruker blir importert. Samtidig har vi innenlandsk produksjonskapasitet for de fleste typer  medisiner. Dette må myndighetene gjøre seg nytte av, sier Skymoen.

Han legger til at egenproduksjon ikke vil løse legemiddelmangelen alene, men være ett av mange tiltak som vil bidra til løsninger.

Staten må punge ut
Skymoen har de siste fem årene ledet «pille-fabrikken» på Elverum med 110 ansatte, som under nokså dramatiske omstendigheter ble kjøpt tilbake fra den japanske legemiddelgiganten Takeda. Det var et grep de ansatte tok i 2014  for å hindre at produksjonsanlegget på Elverum ble nedlagt.

Skymoen mener myndighetene nå må trå til for å sikre de norske produsentene.
– For at norske produsenter skal kunne bidra til å løse mangelsituasjoner, må myndighetene hjelpe til. De bør inngå økonomisk  attraktive avtaler med produsenter i Norge, som gjør dem i stand til å kjøpe inn råvarer og utvikle  nødvendige prosedyrer slik at de kan produsere med kort responstid dersom man ser det utvikler seg mangelsituasjoner, sier  den daglige lederen. 

Viktig vurdering
Både industriselskaper, Legemiddelindustrien (LMI), Helsedirektoratet og Legemiddelverket er for øyeblikket i gang med å  utarbeide en rapport som utreder om det er fornuftig å øke det lille vi har av innenlandsk legemiddelproduksjon for å redusere  nåværende og fremtidig medisinmangel i Norge. En rapport om dette skal ifølge Helsedirektoratet overleveres til Helse- og  omsorgsdepartementet (HOD) i midten av februar. 

Skymoen mener det er viktig å vurdere nøye hvilke legemidler det er kritisk at den norske befolkningen får tilgang til, og hvilke legemidler som det er størst risiko for at det blir knapphet på. Han sitter i en av arbeidsgruppene som gir innspill til  Helsedirektoratet i arbeidet med å ferdigstille rapporten om egenproduksjon av legemidler.
– Jeg opplever at våre innspill blir lyttet til, sier han.

Kostbar produksjon
Det er først og fremst eldre legemidler som ikke lenger er patentbeskyttet, det er mangel på. Slike preparater produseres ofte i  store volumer langt unna Europa med kronglete logistikk og tilførselslinjer. Fordelen med dette er at prisene blir lave. Ulempene er sårbarhet og kritiske mangler på verdensmarkedet, og dermed for norske pasienter om noe går galt med  produksjon eller logistikk. I tillegg vil alternativ produksjon for små markeder som det norske eller nordiske fremstå som  kostbar.

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, påpeker at innenlandsk produksjon vil bli kostbar og vil kreve god organisering av flere årsaker, uansett om den tar utgangspunkt i at det kjemiske virkestoffet skal produseres her til lands, eller om forutsetningen er at norske produsenter har dette på lager.
– Problemet er uansett at det tar tid å etablere og starte opp produksjon. Vi måtte hatt en løpende prøveproduksjon. Dette vil  kreve store investeringer, også fordi produksjonen av kritiske legemidler i Norge i dag er liten, sier Madsen. 

Skymoen i Curida mener høyere kostnader ved egenproduksjon i Norge, satt opp mot store leverandører i lavkostland som  produserer store volumer og med billig, sårbar logistikk, må nyanseres og veies opp mot fordelene vi oppnår.
– Vi må huske på at dagens mangelsituasjoner innebærer store kostnader for helsevesenet, i tillegg til usikkerheten og ulempene det påfører pasientene. Vi blir heller ikke prioritert ved mangler fordi vi er et lite land med lave legemiddelpriser. Det gjør heller ikke situasjonen bedre at vi har noen spesielle terapitradisjoner, som betyr at vi har legemidler som bare brukes i Norge eller Norden. Dermed blir disse ulønnsomme for de store selskapene, og da må vi finne egne løsninger, sier han.

Tenk nordisk
Seniorrådgiver Monica Larsen i Legemiddelindustrien (LMI) har stor tro på at innenlandsk produksjon av legemidler kan være ett av mange virkemidler for å øke beredskap og leveringssikkerhet. I utgangspunktet er elleve medlemmer av LMI produksjonsbedrifter.
– Det betyr at vi har kompetanse og kapasitet til å avhjelpe legemiddelmangel dersom vi har virkestoffer tilgjengelig, og gitt at vi får en finansieringsløsning på plass. Det siste er viktig. Uavhengig av hvem som skal produsere, kan ikke bedriftene pådra seg underskudd som følge av dette, sier Larsen.

Hun minner om at det norske markedet er lite og i utgangspunktet ikke veldig attraktivt, og at det derfor er viktig med forutsigbarhet. Dette gjelder både hvilket volum man er sikret å kunne levere, og varigheten av leveringsavtalene. I noen tilfeller kan det også være aktuelt for norske legemiddelprodusenter å ta eierskap til hele verdikjeden, og altså produsere både virkestoffene (API) som er basisen for tablettproduksjonen, og selve tablettene.

Stjernecase
Et eksempel i så måte er Kragerø-bedriften Vistin pharma, som produserer metformin som brukes til behandling av diabetes. Det var store mangler på metformin-tabletter i 2019.
– Vistin pharma og etablering av en tablettproduksjon der, i sammenheng med den allerede eksisterende virkestoffproduksjonen, kan derfor være et «stjernecase» på hvordan en norsk legemiddelprodusent kan bidra til å skape økt leveringssikkerhet og beredskap i Norge, forteller Larsen.

Hun mener det er helt nødvendig at Vistin og andre produsenter kan støtte seg på følgende forutsetninger for at vi skal få dette til i Norge:
• Forutsigbarhet når det gjelder leveringsvilkår og en periode som strekker seg utover ett-to år
• Myndighetene må gi prisgarantier slik at bedrifter kan regne hjem investeringene som er nødvendig for å etablere og utvikle en tablettforretning

– Hvis mulig bør myndighetene prøve å etablere nordiske samarbeidsløsninger slik at bedriften får tilgang til hele det nordiske markedet og ikke bare «lille» Norge, mener Larsen.

Kostnader?
Verken LMI eller andre aktører har et anslag på hva kostnadene vil være ved å etablere en hjemmeproduksjon som øker beredskap og leveringssikkerhet i Norge. Utvalget som ledes av Helsedirektoratet og som skal levere rapporten til HOD i midten av februar, kan forhåpentlig gi føringer som gir grunnlag for estimater.

LMI og Monica Larsen mener mer produksjon også vil være et gode med tanke på å få til en kraftigere utvikling av helsenæringen, og at tiltakene dermed også bidrar til verdifull næringsutvikling.
– Det er viktig at vi ikke bare utvikler patenter i Norge, men også har produksjon for å beholde arbeidsplasser og kompetanse. Derfor vil en slik beredskapsordning også bidra til næringsutvikling, sier Larsen. Hun presiserer at det selvsagt ikke er meningen at staten skal bedrive subsidiering av enkeltbedrifter eller næringen gjennom produksjonsstøtte-ordninger, men at det er beredskapshensyn, leveringssikkerhet og dermed samfunnsøkonomiske vurderinger som må ligge til grunn.  

Våre medlemsblader
Video

Stortingshøring om samferdsel

YS' likestillingspris 2020

Pilotforbundet i stortingshøring 23. oktober 2020

Streikemerkering Jernbanetorget 16.10.20

Lederkonferanse: Tre inspirerende foredrag

© Parat - din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270
Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
parat.com

Våre nettsteder:  
parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com
parattariff.com

Ansvarlig redaktør
Trygve Bergsland
Redaksjonsmedarbeidere
Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten

Kontakt oss

Tlf  +47 482 10 100
post@parat.com
webmaster@parat.com
Lakkegata 23 
Postboks 9029 Grønland
0133 Oslo