Vil få flere innvandrere til å organisere seg

Det finnes ingen offisielle tall over organisasjonsgraden blant innvandrere, men signalene fra offentlig og privat sektor er at den er lavere enn for andre arbeidstakere. Dermed går innvandrere og flyktninger glipp av viktige muligheter og arenaer. Mange jobber på arbeidsplasser med dårlige arbeidsbetingelser, dårlig lønn og lav organisasjonsgrad.

Samfunnsproblem

Parats leder, Unn Kristin Olsen, mener at den lave organisasjonsgraden er problematisk for alle. Ikke bare går innvandrerne glipp av viktige muligheter og goder, men den skaper også et problem for den norske arbeidslivsmodellen som helhet.

Gjennom Agenda-prosjektet håper hun å få frem tiltak som kan øke rekrutteringen av innvandrere. Hvordan resultatene skal brukes, vet hun ikke ennå.

– Vi må få resultatene først. Men dersom vi finner noe verdifullt – som vi håper på – skal vi dele dem med andre. Dette er for viktig til at det skal forbli en forretningshemmelighet i Parat, sier hun.

Utfordring med personvern

En årsak til at Parat – og andre fagforeninger – ikke har statistikk på hvor mange medlemmer som er innvandrere, er personvernreglene. Fagforeningene kan ikke spørre om innvandrerbakgrunn når de verver medlemmer.

– Åpenbare etiske og juridiske grunner tilsier at vi instinktivt vil skygge unna å be noen krysse av i innmeldingsskjema på sin status som innvandrer, asylsøker, midlertidig bosatt eller arbeidsinnvandrer, og enda mindre om hva statusen var for besteforeldre og foreldre, sier Olsen.

Hun tror Parat organiserer ganske få med innvandrerbakgrunn i offentlig sektor. Et unntak er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) hvor Parat organiserer 48 prosent av de ansatte med innvandrerbakgrunn. I privat sektor tror hun Parat organiserer en del med innvandringsbakgrunn i noen av bransjene.

Viktig prosjekt

Sentrum-venstre tankesmien Agenda starter nå et prosjekt der de blant annet skal snakke med tillitsvalgte på arbeidsplasser som har innvandrere, og med medlemmer som er innvandrere. Prosjektet skal være ferdig våren 2020.

– Agenda ønsker å gå i dybden når det gjelder for eksempel hva som er barrierene for at innvandrere organiserer seg, sier økonom i Parat, Tonje Krakeli Sneen som følger opp Agenda-prosjektet.

Intervjuene blir en viktig del av prosjektet

– Da må vi følge lover og regler som GDPR, og Parat vil formidle kontakt mellom Agenda og de tillitsvalgte, sier Sneen. For å opprettholde den politiske balansen, vil Parat samarbeide med et prosjekt med den liberale tankesmien Civita neste år, men da om et annet tema.

Mulige barrierer

Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner og myndigheter har lang tradisjon i Norge. Det har sikret arbeidstakerne gode arbeidsvilkår, lønninger og sosiale goder, og arbeidsgiverne stabil arbeidskraft. Gjennom mange år har partene bygd opp tillit til hverandre. Denne modellen er ganske ukjent i andre land, der arbeidsgiver og arbeidstaker i mye større grad er harde motstandere.

Norsk innvandringspolitikk dreier seg i stor grad om å få innvandrere inn i det norske arbeidslivet, og samtidig unngå at de blir utsatt for sosial dumping. Fagforeningene er en av partene som jobber for å oppnå dette. Men det er ikke enkelt å rekruttere innvandrerne til fagforeningene. Så langt har verken Parat eller de andre fagorganisasjonene funnet formelen for hvordan de skal få det til. Én utfordring er tillit.

Noen innvandrere har negative oppfatninger av fagforeninger, for eksempel de som minnes statsstyrte fagforeninger i tidligere øst-europeiske kommunistiske regimer. Andre kommer fra land hvor fagbevegelsen er korrupt og useriøs, og noen vet rett og slett ikke hva en arbeidstakerorganisasjon er, eller hvorfor de bør melde seg inn.

I mange deler av verden blir arbeidere som organiserer seg, utestengt fra arbeidsplassen eller utsatt for represalier.

– I andre land har organisering i fagforeninger et dårlig rykte, men her i Norge har vi et godt omdømme, og det må vi fortelle innvandrerne. Nå vil vi vente og se hva Agenda vil rapportere om hva innvandrerne tenker er barrierene for å organisere seg, sier Sneen.

Slik rekrutterer Parat

Når Parat skal rekruttere flere medlemmer blant innvandrere, er hovedkanalen den enkelte arbeidsplass. De lokale tillitsvalgte får opplæring på kurs, konferanser og møter om hvordan de skal få med innvandrere på laget.

Spesialrådgiver i Parat, Ragnar Eggesvik, sier nettverket på arbeidsplassene er den desidert viktigste rekrutteringskanalen, men Parat bruker også andre kanaler for å nå potensielle medlemmer.

– Da har sosiale media vist seg å være mest effektivt. I tillegg har vi noen annonser i magasiner som er rettet mot spesielle bransjer, forteller han.

Parat har også økt medlemstallet ved å ta opp i seg mindre fagforeninger. De får beholde profil og egne vedtekter, samtidig som de inngår i paraplyorganisasjonen Parat. I dag har Parat ni undergrupper, med til sammen 40 400 medlemmer.

For å få flere innvandrere som medlemmer, vurderer Eggesvik også en egen nettside med informasjon om hvordan fagforeninger er et gode.

FAKTA: Dette er Agenda

Tankesmien Agenda er en partipolitisk uavhengig tankesmie som bidrar til samfunnsanalyse og politikkutvikling for det moderne sentrum-venstre. Den skal styrke det offentlige ordskiftet gjennom kunnskapsformidling, utredninger, meningsutveksling og forslag til nye politiske løsninger som fremmer et slikt samfunn. Trygve Svensson er leder.

Tankesmien Agenda er organisert som et ideelt AS, og eies av Trond Mohn og Landsorganisasjonen i Norge (LO).

Kilde: Agenda