Vi er ikke beredt om krisen inntreffer

Hva gjør du hvis strømmen skulle bli borte i flere dager, mobilnettet slutter å virke eller det ikke er vann i springen? Norsk Totalforsvarsforum arbeider for å gjøre samfunnet mer robust og mindre sårbart i en krisesituasjon. På årets Totalforsvarskonferanse var det de grunnleggende problemstillingene som ble reist. Hvordan er samfunnet rustet til om vannforsyningen faller bort, hvordan er matvaresikkerheten og beredskapen ivaretatt – og hva er status for drivstoffberedskapen.

Ekstern lenke: Hva bør vi bekymre oss for – analyser av krisescenarioer 2019

Totalforsvaret i endring

Ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet, Øistein Knudsen jr. sier at historisk har totalforsvarskonseptet i stor grad handlet om hvordan sivilsamfunnet kan understøtte forsvaret i en krigssituasjon. Men etter at Berlin-muren falt, fikk vi utover -80 og -90 tallet en gradvis endring. Spørsmålet ble i større grad hvordan våre militære ressurser kunne understøtte sivilsamfunnet i en krisesituasjon.

– Etter Russlands annektering av Krim-halvøyen, ser vi igjen at debatten endrer seg, sier han.

Knudsen sier det er på tide å tenke nytt igjen, og at det kanskje er på sin plass å hente frem igjen det gamle totalforsvarskonseptet – og vurdere dette en gang til.

­– Det sikkerhetspolitiske bildet er endret. Samfunnsstrukturene er endret, og vi lever i et heldigitalisert samfunn, med de muligheter og trusler dette gis oss, sier han.

Ekstern lenke: DSB: Råd om egenberedskap

Bortfall av drikkevann

Etatsdirektør og beredskapssjef i Oslo kommune, Ann Kristin Brunborg, sier at skulle drikkevannet falle ut i Oslo kommune, vil dette umiddelbart føre til store humanitære og administrative utfordringer.

– Avløpsnettet og sanitæranleggene ville bli satt ut av funksjon. Tilgangen til brannslukningsvann blir borte – Oslo ville slutte å fungere som det samfunnet vi kjenner, sier hun.

Brunborg sier at Oslo kommune, med sine 670.000 innbyggere, bare har kapasitet til å levere nødvann til et fåtall av sine innbyggere.

– Vi har kapasitet til å levere 15 liter vann i døgnet, til 10.000 innbyggere. Samtidig jobber vi målrettet med å utvide denne kapasiteten, sier hun.

Beredskapssjefen sier det er en målsetting at alle innbyggere skal kunne ha det nødvendige for å klare seg i 72 timer.

– Om flere er forberedt, så vil det bidra til at det offentlige kan konsentrere seg om å hjelpe de som trenger det mest. Flere vil komme trygt gjennom krisen, og det vil gi både kommunen og den enkelte innbygger tid til å sette inn nødvendige tiltak i den aktuelle krisen, sier hun.

Ekstern lenke: Kommunalt risikobilde – Oslo kommune

Mangel på legemidler

Medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen, sier legemiddelmangel antagelig er kommet for å bli, og at situasjonen gradvis har blitt verre år for år siste ti årene.

– I 2008 opplevde vi 34 tilfeller av legemiddelmangel, i 2018 vokste tallet til 684. Så langt i 2019 har vi allerede hatt 494 tilfeller av legemiddelmangel, sier han.

Les også: Dramatisk medisinmangel

Les også: Norske apotek tomme for viktige medisiner

Madsen sier kjeden for forsyning av legemidler antagelig er et lett mål for hybrid krig eller terror.

– Dette er en global virksomhet, som er ekstremt avhengig av fungerende IT-systemer. Samtidig produseres en økende andel av virkestoffene i land utenfor Europa, noe som gjør produksjonen mer sårbar for politisk ustabilitet, sier han.

Sårbare ved en eventuell krise

Madsen sier at man i Norge har tre dominerende grossister, noe som bidrar til økt sårbarhet i en eventuell krise.

– Fremmede makter kan ramme legemiddelforsyningen i Norge både gjennom inntrenging i IKT-systemer, gjennom sabotasje – eller importstopp som resultat av et politisk press, sier han.

Madsen sier Norge ikke kan regne med å bli prioritert ved en global legemiddelmangel.

– Det er ikke uten grunn Russland har en målsetting om å være selvforsynt med alle nødvendige legemidler innen 2025. Norge er et for lite land til at det vil være mulig, men gjennom et nordisk samarbeid, ville dette kunne være mulig også for oss, sier han.

Ekstern lenke: Risikoanalyse av legemiddelmangel

Ekstern lenke: Nasjonal legemiddelberedskap – strategi og plan

Madsen sier at norske myndigheter alltid vil gjøre det som står i deres makt for å sikre befolkningen nødvendige legemidler.

– Utfordringen er at det ikke alltid er legemidler å få tak i. Den økte internasjonale ustabiliteten, og klimaendringene, er en trussel også for leveransene av legemidler, sier han.

Vi er ikke forberedt

Ingvald Thuen har tidligere jobbet i Politiets overvåkingstjeneste, og jobber nå med beredskap i politiet, spesielt knyttet til IKT områder.

– Som individer er vi på ingen måte forberedt på det som kan ligge foran oss, sier han til Parat24.

Thuen anbefaler alle å sette seg inn i rådene om egenberedskap fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Morten Borgesen, fra Buskerud Sivilforsvarsdistrikt, er enig med Thuen og anbefaler DSB sin brosjyre «Du er endel av Norges beredskap».

– Storsamfunnet kan gjøre litt, men det er likevel viktig at alle er opptatt av, og bevist, sin egen sikkerhet og beredskap, sier han til Parat24.