Vanskelig, digital modernisering

For å digitalisere kreves det investeringer. Men kan offentlig sektor henge med når ABE-reformen fører til stillingsstopp og krav om rask effektivitetsgevinst?

Olav Aasen, avdelingsdirektør for IT i Domstoladministrasjonen, som har ansvaret for den sentrale administrasjonen av domstolene i Norge, beskriver kombinasjonen av digitaliserings- og effektiviseringskrav som en utfordring.

– Samtidig som vi skal investere i digital omstilling, så må vi kutte kostnader. Det er en utfordrende situasjon. Vi har jo stillingsstopp hos oss nå. Dette gjør den omfattende digitale omstillingen vanskeligere, sier han.

Dermed slutter han seg også til det Nina Anderson, hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene, beskrev under en debatt om digitalisering under Arendalsuka i august, da Anderson pekte på at «politikerne krever effektiviseringsgevinst fra dag én».

Ingen slakk

Sveinung Rotevatn (V), statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, ga ikke ved dørene under debatten, og kunne ikke slakke av på regjeringens krav om at digitalisering må gi rask gevinst.

– Vi digitaliserer for å spare og å skape fordeler for brukerne. Pensjonsutgiftene skyter i været, oljeinntektene går ned. Vi må få mer ut av pengene våre, sa han i debatten.

Generalsekretær i Parat og debattleder, Trond R. Hole, spør om Rotevatn mener vi må piskes litt?

– Nei, ingen skal piskes, men alle må bidra, sier Rotevatn.

Så lenge det er Rotevatn som sitter i regjering, og ikke Aps representant i debatten, Maria Aasen-Svensrud, var det liten trøst i at sistnevnte signaliserer sin motstand mot praksisen med å kreve gevinst av digitaliseringen fra dag én.

– Ap har reagert på dette blant annet i budsjettdebatten om avbyråkratiserings-kuttene gjennom ABE-reformen, sier hun.

Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet Sveinung Rotevatn (V) i debatt med Parats nestleder Vegard Einan. Foto Trygve Bergsland.

Langt mellom dropsene

Ved åpningen av debatten i Arendal tok Parat-nestleder Vegard Einan utgangspunkt i en idéutveksling som har gått mellom Parat og Microsoft om den videre digitaliseringen av norske domstoler. Han legger ikke skjul på at det er langt mellom suksesshistoriene om digitalisering i det offentlige.

– Ruter, Skatteetaten og Lånekassen er gjerne dem som trekkes fram. Til tross for at det bevilges mange penger til digitalisering over statsbudsjettene, får vi ikke høre de store historiene fra andre etater. Hvorfor får vi ikke raskere resultater i andre deler av statlig sektor, spør Einan.

Einan mener det kan ha å gjøre med at det ikke er like lett å måle gevinst overalt – at det har med særegenheter i de forskjellige etatene å gjøre.

Ikke tenke silo

Microsoft-sjef Shahzad Rana advarer mot å gjennomføre digitaliseringen som om man befinner seg i en silo, det vil si uten å ta hensyn til de funksjonene og institusjonene som en etat som Domstolsadministrasjonen forholder seg til i det daglige.

– Justissektoren er et økosystem, sier Rana.

Det er Domstolsadministrasjonens IT-sjef Olav Aasen helt enig i. Han sier at både brukere og medarbeidere er avgjørende for en vellykket digitalisering.

– Vår erfaring er at når vi involverer medarbeidere og brukere, får vi enklere løsninger og bedre effekt av digitaliseringen, sier han.

Han opplever ofte at medarbeidere, enten det er en dommer, en saksbehandler eller en ingeniør, har gode innspill om hvordan utfordringer skal løses.

En korreksjon

Aasen beskriver et omfattende digitaliseringsarbeid i domstolene. Ifølge Aasen har domstolene beveget seg fra å henge etter i digitaliseringsfeltet til nå å ligge omtrent midt i feltet, sammenliknet med digitalisering i andre statlige sektorer.

– Akkurat nå er jobber vi med digitalisering av domstolenes arbeidsmåter, det vil si våre interne funksjoner, og tjenester, som er utadrettede, mot brukere utenfor. Det foregår ikke minst ved at det skal etableres en utviklingsavdeling. Vi skal knytte til oss et utvalg domstoler som skal involveres særlig sterkt i utviklingsarbeidet. Det er det viktigste grepet for å få til mer systematisk jobbing med digitaliseringen, sier Aasen.

Ekstra penger

Domstolsadministrasjonen har også fått gjennomslag for en ekstraordinær satsing over statsbudsjettet.

– Den skal gå over seks år. Vi er nå i år to, sier Aasen.

Den ekstraordinære bevilgningen er på 240 millioner kroner.

Ikke samme prosess

Selv om digitaliseringen omfatter alle sektorer og etater, betyr ikke det at den foregår på samme måte overalt. Heller ikke at det kan gå like fort i alle deler av samfunnet.

Justissektoren er et godt eksempel på et felt med en så omfattende grad av lovregulering at det påvirker omlegging til avansert, digital drift.

Derfor peker Sveinung Rotevatn (V) på nødvendigheten av å rydde juridiske hindre av veien, et arbeid han mente at regjeringen har fått Stortinget med på.

– Blant annet handler det om å framskynde endringer i tvisteloven og straffeprosessloven, sier Rotevatn.

IT-sjef Aasen slutter seg til behovet for å rydde i regelverket for å gjøre en digital effektivisering mulig.

– Vi er veldig glade for statssekretærens klokkeklare ønske om å legge vekt på utviklingen av regelverket, sier Aasen.

For menneskene, ikke maskinene

Som alltid når det handler om innføring av avansert teknologi, dukker spørsmålet opp: Hvem er digitaliseringen til for?

– Dette handler mer om mennesker enn om teknologi. Det er dessuten menneskene som vet og som bestemmer hvilken teknologi som skal tas i bruk, sier Maria Aasen-Svensrud.

Hun berømmet Parat for ta opp arbeidstakernes innvirkning på disse prosessene.

– I all endring må arbeidstakernes deltakelse være på plass. Dette er jo dessuten avtalefestet, sier Aasen-Svensrud.

Samtidig spør hun om hvordan samspillet med leverandørene vil være.

Et av svarene må ifølge Aasen-Svensrud være at prosjektene ikke å bli så store at alt ferdig bestilles på en gang. Hun etterlyste i stedet en gradvis utvikling i takt med de funksjonene og tjenestene som faktisk skal digitaliseres.

Betinget støtte fra NHO

Aasen-Svensrud får noe støtte fra Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, der Kjetil Thorvik Brun advarer mot å gi leverandørene det han kaller «blanke ark». Et av problemene har ifølge Brun med timing å gjøre.

– Man unngår tidlig kontakt med leverandørene og ender for ofte opp med noe som er forhåndsdefinert, sier Brun.

Han legger dessuten til at selve prosessen ofte blir for viktig underveis i arbeidet, på bekostning av det som faktisk skal utvikles.

Konservativ sektor

Shahzad Rana understreket at domstolene er, og skal være, konservative.

– Feil kan få store konsekvenser i denne sektoren, sier Rana.

Han hadde likevel to konkrete innspill, som han mente burde prioriteres; talegjenkjenning og digitalt ID-kort.

– Vi ser at tale til tekst har problemer med norske dialekter. Det burde være en oppgave for Kulturdepartementet å få fram et bedre korpus (samling, red. anm) av dialekter som kan gjøre talegjenkjenningen bedre. Dessuten trenger vi et digitalt ID-kort. Det initiativet burde komme fra justissektoren, sier Rana.

Microsoft-sjef Shahzad Rana understreker at domstolene er, og skal være, konservative. – feil kan få store konsekvenser i denne sektoren.