Les

Utvikling av en ny ruspolitikk – sett i et lederperspektiv

Kommentar
Kjetil Ravlo, leder i Norges Politilederlag i Parat. Foto: Vetle Daler
KOMMENTAR: Denne kronikken skal ikke ta mål av seg på å gå inn i den ene, eller den andre siden av debatten, men heller reflektere over om deler av debatten på vegen til ny ruspolitikk, kan ha kjørt seg fast i fortiden, skriver Kjetil Ravlo, forbundsleder i Norges Politilederlag i Parat.
Av Kjetil Ravlo Publisert dato 04.05.2022 14:15
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten rundt Solberg-regjeringens forslag til rusreform har skapt betydelig engasjement i deler av samfunnet. Debatten er viktig for å belyse hva som kan være en god og fremtidsrettet ruspolitikk. Sett i et ledelsesperspektiv kan vi anse debatten som en del av prosessen hvor alle interessenter gis muligheter til innspill for å finne en god løsning. I konstruktive prosesser samler vi krefter om å peke på hva vi kan gjøre for å løse problemet for fremtiden fremfor å bruke krefter på fortiden. Problemløsning som peker fremover kan med sikkerhet anses som en viktig del av god ledelse.

Fagutvikling
Alle yrker og alle fag opplever utvikling hva gjelder metode og kvalitetskrav over tid. Det gjelder snekkeren, det gjelder helsearbeideren, trolig journalister, og kanskje også politikere? Og selvsagt handler dette også om politiets arbeidsmetoder. Utvikling skjer som følge av ny kunnskap, ny teknologi, nye forventninger og endrede samfunnsforhold for øvrig, - for å nevne noe. Dette er utviklinger vi i stort skal omfavne og som bringer oss fremover som samfunn.

Når utvikling skjer er det relativt sjelden vi opplever at det problematiseres over at tidligere års håndverk ble utført med annen kvalitet enn dagens standard krever. Men vi tar det med som en viktig erkjennelse av at det vi tenker er riktig i dag, kan vurderes på annet vis om noen år. Det bør mane til ydmykhet over dagens praksis, og nysgjerrighet på muligheter for forbedring. Dette må i særlig grad også gjelde samfunnets sivile maktorgan politiet.

Nye føringer og ny praksis for politiet
Som følge av høringsrunden knyttet til Solberg-regjeringens rusreform, kom Riksadvokaten med et brev 9. april 2021, som dels gav presiseringer og dels nye føringer for hvordan politiet skal benytte tvangsmidler i mindre alvorlig narkotikasaker. Brevet kom som følge av at det i høringen fremkom ulike tolkninger av hva som var riktig med hensyn til politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Brevet satte en ny standard for hvordan politi og påtalemyndighet skulle opptre, noe også førstestatsadvokat Olav Helge Thue hos Riksadvokaten uttrykker i Filter 1. april 2022. Som han sier: "samfunnets syn på bruk og besittelse av mindre mengder narkotika, og straffbarheten eller alvorligheten av det, er mindre nå enn den var for noen år siden."

"Samfunnets syn" er etter min vurdering et resultat av politikk. Den praksis som var i politiet frem til april 2021 må vurderes i lys av hva som har vært gjeldende ruspolitikk i mange år, men som nå er i bevegelse. Riksadvokatens brev 9. april 2021 gir føringer som tar opp i seg den utviklingen.

Som følge av dette tok norske politiledere umiddelbart tak i praksis for å bringe denne i tråd med gjeldende føringer som også gir en lavere prioritering av de mindre alvorlige narkotikasakene. Dette er svært synlig i utviklingen av straffesaksstatistikken siste år, hvor antallet saker som gjelder brudd på narkotikalovgivning har falt med 30,7 prosent på kun ett år. Mindre alvorlige narkotikasaker gis med andre ord mindre oppmerksomhet, og andre oppgaver får oppmerksomhet. Fagledelse og politiske ledelse i kombinasjon vil mange si, men uansett et uttrykk for ledelse som gir retning og som politiet forholder seg lojalt til. Dette burde styrke tilliten til politiet og dets ledelse.

Fokus på utvikling eller fokus på fortid?
Så kunne man tenke at debatten omkring politiets bruk av tvangsmidler dermed ble lagt død. Men i dette tilfellet ser det ikke ut til at praksisendring er nok. Aktører i flere mediehus og andre aktører i rusreformdebatten tar i gjentatte medieoppslag til orde for at politidirektøren og Justisministeren må beklage eller gå av. At dette kan komme i en debatt er selvsagt ikke helt unaturlig, men jeg forundres over hvor standhaftige enkelte aktører er på at dette er løsninger som kan bringe oss fremover.

Det hjelper heller ikke når en erfaren, sentral politisk leder som Sveinung Stensland i innlegg i TV 2 5. april 2022, bidrar med uriktig faktainformasjon. I innlegget henviser Stensland bl.a. til Riksadvokatens rapport fra gjennomgang av 925 saker hvor politiet har brukt tvangsmidler. Her hevder Stensland at rapporten sier at Riksadvokaten konkluderer "med at kravet om skjellig grunn til mistanke i all hovedsak ikke var oppfylt". Rapporten sier faktisk det stikk motsatte og jeg håper at fremtidige referanser til rapporten legges frem på en mer tillitvekkende måte.

Lede gjennom å ta tak
Jens Stoltenberg gikk ikke av etter 22. juli 2011. Han tok ansvar ved å forbli i sin posisjon, som gav ham muligheter til å starte arbeidet med å sørge for at dette ikke skal skje igjen. Så lenge det ikke er åpenbare tillitsutfordringer, bør ikke ledere gå av. De bør bli, og vise at de tar tak og bidra til løsning av situasjonen. Det har politidirektøren vist på en meget tydelig måte at hun gjør. Og hun er derfor rett person til å bringe politiet videre inn mot forvaltning av en ny ruspolitikk.

Sittende Justisminister vil ha alle muligheter til å bidra til en ny ruspolitikk, og hvor politiets rolle må avklares. Det er viktig for politisk ledelse å avklare om, og i hvilken grad politiet skal utøve makt innen dette feltet. Like viktig er det å tydeliggjøre hvilke alternative aktører og verktøy som skal benyttes, når politiet inntar en annen og mer fraværende rolle i utøvelse av ruspolitikken.

Jeg kunne ønske meg at ansvarlige aktører nå samler seg om å se fremover. En ruspolitikk som både virker forebyggende og som gir god helsehjelp for de som har behov for dette, er en viktig del av et velferdssamfunn. En debatt som gir konkrete bidrag til dette, fremfor fokus på historie, kan gi konstruktive innspill til politisk ledelse.

Det kan igjen lede til gode løsninger.
 
Våre medlemsblader
Video

Hallo! Hvor er årets medlem?

Statskonferansen 2022 - del 1

Klart for statskonferansen 2022

Pilotforbundet med dronekonferanse

Oppgjøret i gang i staten

© Parat
– din arbeidstakerorganisasjon i YS

Org.nr. 971 480 270

Parats presserom
RSS nyhetsstrøm
Våre nettsteder:

parat.com
parat24.com
paratkompetanse.com 
parattariff.com 
parat.com/pensjon
parat.com/tillitsvalgt 
parat.com/ledere
parat.com/UNG

Ansvarlig redaktør

Trygve Bergsland

Redaksjonsmedarbeidere

Redaktørplakaten
Vær varsom-plakaten
Kontakt oss 

Tlf  +47 482 10 100

post@parat.com
webmaster@parat.com
medlem@parat.com

Lakkegata 23
Postboks 9029 Grønland
0187 Oslo