Uravstemning om ny offentlig pensjon

Ny offentlig tjenestepensjon skal gjøre det lønnsomt å stå lenge i jobb ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

– Vi har fått på plass en bærekraftig pensjonsløsning for offentlig sektor. Den nye ordningen er god for både arbeidstakerne, arbeidsgiverne og samfunnet, sier Hauglie.

Arbeidslinjen

Å få flere til å stå lenger i arbeid, er hovedsiktemålet med avtalen, fastslår statsråden. Det innføres flere gulrøtter for å få det til: Offentlig ansatte får en AFP-ordning som i privat sektor, som gjør det mulig å jobbe etter 62 år med fleksibelt uttak av AFP. Videre gir den pensjonsopptjening i alle år fram til 75 år, i motsetning til dagens ordning der offentlig ansatte ikke får noe igjen for å jobbe mer enn 30 år. tillegg er det sikret en såkalt betinget tjenestepensjon som gir rett til et livsvarig tillegg i folketrygden for dem som ikke har rett til ordinær AFP.

– Endelig blir også ansatte i offentlig sektor belønnet for å jobbe lenger. Det nye systemet gjør at man ikke mister opptjeningsår, og det belønner lange yrkeskarrierer, fastslår Hauglie.

Med det nye systemet vil offentlig ansatte heller ikke tape på å bytte jobb til privat sektor mot slutten av karrieren, slik det er i dag.

Skuffet over slitertillegg

Avtalen inneholder imidlertid ikke bare gulrøtter, men også betydelig ris bak speilet for å få folk til å stå lenger i jobb. Arbeidstakerorganisasjonene har jobbet intenst for å få på plass slitertillegg til dem som ikke makter å stå lenger i jobb enn til 62 år, men fikk kun gjennom et slikt tillegg for kullene født mellom 1963 og 1970.

Arbeidsministeren mener ansatte født etter 1970 kan sikre seg mot å ende opp i en arbeidssituasjon som blir for krevende i 60-årene, ved å starte i tide å planlegge for en overgang til en lettere arbeidssituasjon.

– Er du i 40-årene og har stått i førstelinjen i mange år, så har du mulighet til å vurdere om du vil makte å jobbe slik videre, eller om du skal forsøke å finne en annen karrierevei. Vi har lagt inn i avtalen at man skal kunne få pensjonspoeng ved å ta relevant utdanning, så her ligger det en liten gulrot til å omskolere seg, sier Hauglie til NTB.

Særaldersgrenser og uføre uløst

Spørsmålet om nye regler for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere, er bare delvis løst og skyves til en egen prosess til høsten. Partene skal heller ikke ha kommet helt i havn når det gjelder uføres alderspensjon, og også her skal det komme en egen prosess i løpet av det neste året.

Avtalen sikrer at ansatte i offentlig sektor ikke må jobbe lenger enn dem i privat sektor for å veie opp for de såkalte levealdersjusteringene. I dag må unge ansatte i offentlig sektor jobbe nesten to år lenger enn unge i privat sektor for å oppnå samme pensjon. Denne forskjellen er nå nullet ut.

Dersom avtalen blir vedtatt, skal den etter planen tre i kraft fra 2020.

Pensjonsekspert er positiv til avtalen

Pensjonsekspert Jon Hippe i Fafo mener de ansatte har fått et veldig godt tilbud.

– Ordningen er mer sjenerøs enn det som har ligget i kortene. Jeg tror ikke man kan oppnå så mye mer ved å si nei til dette. Å sitte der med den gamle pensjonsordningen, vil man heller ikke ønske, sier Hippe til FriFagbevegelse.

Hippe synes at arbeidstakerne har fått veldig godt gjennomslag i forhandlingene og mener regjeringen har vært villig til å gi mye for å få på plass en ny offentlig tjenestepensjon. Han mener særlig AFP-løsningen partene er blitt enig om, er god, samt at reglene for samordning for dem som har både gamle og nye rettigheter, er gode.

Akademikerne er det eneste forbundet som ikke legger avtalen ut til uravstemning. De tar stilling gjennom en såkalt organisatorisk prosess.

Unge må jobbe lenger

Partene la fram flere regneeksempler på hvor mye ulike grupper av ansatte vil få i pensjon dersom de starter i offentlig sektor 27 år gamle. De viser tydelig at unge ansatte må påregne å jobbe lenger for å oppnå en like god pensjon som sine eldre kollegaer:

* En adjunkt født i 1963 vil få 67 prosent av sluttlønnen sin ved å gå av som 67-åring, 54 prosent ved å gå av som 62-åring og 84 prosent ved å stå i jobb til 70 år.

* En adjunkt født i 1973 får 62 prosent av sluttlønnen sin i pensjon ved 67 år, 47 prosent av lønnen som 62-åring og 77 prosent av lønnen ved å stå til jobb til 70 år.

* En barnehageassistent født i 1963 vil få 72 prosent som 67-åring, 59 prosent som 62-åring og 86 prosent av lønnen som 70-åring.

* En barnehageassistent født i 1973 vil få 68 prosent som 67-åring, 53 prosent som 62-åring og 81 prosent av lønnen som 70-åring.

* En toppleder født i 1963 vil få 79 prosent av sluttlønnen i pensjon ved 67 år, 57 prosent ved 65 år og 93 prosent som 72-åring.

* En toppleder født i 1973 vil få 73 prosent av sluttlønnen i pensjon ved 67 år, 52 prosent ved 65 år og 85 prosent som 72-åring.